Hvis ikke du tar vare på deg selv, hvem skal gjøre det da?
I disse dager har jeg treårsjubileum som en person som trener. Det hadde jeg ikke sett for meg. Men nå er jeg stolt innehaver av trælete hender og en ny styrke i kroppen. Treningen kom som en konsekvens av at jeg har lagt mye arbeid i å få det bedre med meg selv. På et tidspunkt innså jeg at det å ha det godt med seg selv ikke bare handler om det som foregår i hodet, men at det også påvirkes av at kroppen er i form. Jeg måtte jobbe litt med å bryte ned gamle fordommer mot treningssentre, men så var jeg i gang.
Vi blir opplært til å tenke på andre først. Det å prioritere egentid, som trening, foran familieliv eller venner, kan virke egoistisk. Men det å ta vare på seg selv handler ikke om å være egoistisk. Jeg tror det motsatte skjer når man tar vare på seg selv.
Det er jo en kjent sak at man får energi av trening, og dermed kan gi mer. Også til andre. Det betyr mer tålmodighet med de rundt, mer krefter til å være en god venn eller kreativ på jobb. Men jeg har lagt merke til noe mer: Jeg har lenge følt at hjertet mitt ikke hadde så mye plass som jeg skulle ønske. At jeg ikke klarte å romme så mange som jeg hadde lyst til. Men nå opplever jeg at hjertet mitt utvider seg i takt med at jeg behandler meg selv bedre. Da kommer folk jeg bryr meg om oftere opp i tankene mine, og jeg lurer på hvordan de har det. Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for dem. Jeg orker å sende den meldingen og spørre hvordan det går. Energien min rekker lengre enn til mine aller nærmeste, og det føles godt.
Det er mange måter å ta vare på seg selv på. Det kan være stilletid eller å spise det som er godt for helsa. Tid med venner eller kulturpåfyll. Det kan være reiser eller lesing – det viktigste er at man gjør det
Ida Eliassen-Coker
Sjefredaktør og grunnlegger
