(+) Den lille vagina-håndboken
Sopp, celleforandringer, klamydia, vaginisme. Kløe, klumpete utflod, fiskelukt og smerter. Lista over hvilke underlivsplager kvinner kan få i løpet av livet er lang. Vi har laget en kjapp og enkel forklaring, med årsak – og behandling.
Tekst: THEA AGNETHE ERIKSEN
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 9, høst 2021
Underlivssopp
Underlivssopp er veldig vanlig, og nesten alle kvinner vil oppleve å få en soppinfeksjon i løpet av livet. Ole Aleksander Dyrkorn er spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp, og jobber som gynekolog på Aleris og på Vulvaklinikken på Oslo universitetssykehus. Han forteller at omtrent 75 prosent av alle kvinner har opplevd en soppinfeksjon før de er 25 år.
Sopp er en del av normalfloraen i tarm og skjede. En infeksjon oppstår når det blir endringer i skjedens normalflora slik at mengden sopp øker. Symptomene er kløe, klumpete og hvit utflod, og man kan bli sår nedentil. Dette kan føre til lett svie når man tisser, eller ubehag ved samleie. Det kan bli en ond sirkel, hvor slimhinnene blir irriterte og klør, og når man klør, blir de bare enda mer irriterte og såre.
Dyrkorn forklarer at det er begrenset kunnskap om hvorfor noen ofte får plager av sopp i skjeden, mens andre slipper. Overdreven underlivshygiene eller bruk av antibiotika gir økt risiko for soppinfeksjon. Svangerskap, diabetes eller nedsatt immunforsvar øker også risikoen. Dyrkorn påpeker også viktigheten av å gå til lege eller gynekolog om du har plager. Gynekologer ser nemlig en tendens til overbehandling mot sopp fordi kvinner behandler seg selv med reseptfrie soppmidler uten å oppsøke lege. Disse medikamentene kan virke irriterende på slimhinnene, og i verste fall gi kroniske plager med svie eller smerter i skjedeåpningen. En lege vil kunne gi deg riktig medisin.
For å unngå å få sopp, er det viktig å unngå overdreven intimvask, spesielt med såpe og intimsåpe. Dyrkorn tipser om at en parfymefri olje kan være et godt alternativ.
Bakteriell vaginose
Bakteriell vaginose er en infeksjon i skjeden som skyldes en ubalanse i bakteriefloraen. En endring i bakteriesammensetning kan bidra til en høyere pH-verdi, som gjør at andre bakterier trives i vaginalkanalen, og øker i antall. Det vanligste symptomet er endret lukt, som ofte beskrives som stram eller fiskeaktig. Noen opplever også mer utflod, og at den er gråaktig.
– Bakteriell vaginose er vanlig. Dette kan forekomme etter samleie med ny partner, ved antibiotikabehandling og ved overdreven vask eller skylling av skjeden, men oftest kommer det uten at det er noen kjent årsak, forklarer Dyrkorn.
Han forteller videre at det er viktig å unngå overdreven intimhygiene, og å ikke skylle skjeden med vann. Hvis du har mistanke om bakteriell vaginose, bør du gå til lege for å få riktig behandling, som regel antibiotika.
Celleforandringer
Hvert år er det omtrent 25 000 norske kvinner som får påvist celleforandringer. Celleforandringer er et begrep som dekker både unormale celler og forstadier til livmorhalskreft. Trine Stokstad er seksjonsoverlege for gynekologisk kreft ved St. Olavs Hospital. Hun forklarer at celleforandringer skyldes en kronisk infeksjon med HPV-virus. De regner med at minst 70 prosent av alle som er seksuelt aktive, får en HPV-infeksjon i løpet av livet. Hos de fleste går infeksjonen over av seg selv, men hos noen blir viruset værende, og kan føre til celleforandringer. For å fange opp endringer på livmorhalsen er det viktig å ta jevnlige celleprøver. Prøvene bør tas minst hvert tredje år.
Stokstad forklarer at det finnes ulike grader av celleforandringer. Man skiller mellom lette og alvorlige forandringer. Lette forandringer går ofte tilbake av seg selv, og man blir anbefalt å komme tilbake til kontroll etter ett år. Hvis vevsprøven viser alvorlige forandringer, anbefaler man som regel konisering, som betyr at gynekologen fjerner en liten bit helt ytterst på livmortappen. Dette er et lite inngrep som gjøres med lokalbedøvelse på sykehuset. De fleste blir kvitt celleforandringene ved konisering, men det hender at inngrepet må gjentas hvis kontrollene etter behandling viser at det fortsatt er forandringer. I noen tilfeller blir lege og pasient enige om at det er best å fjerne livmoren, men dette er sjeldent.
Stokstad har ett enkelt råd for å unngå celleforandringer:
– Den beste måten å forhindre celleforandringer på, er å ta HPV-vaksine før man blir smittet, altså før man er seksuelt aktiv.
HPV-vaksinen tilbys alle jenter og gutter i Norge når de er 12 år. Det er også mulig å ta vaksinen som voksen, men da må man betale den selv. Stokstad trekker også fram at man har lavere risiko for å få HPV-infeksjon hvis man har få seksualpartnere, og at bruk av kondom beskytter noe.
Hvis man får påvist celleforandringer, er det vanlig å reagere med bekymring og stress. Stokstad forteller at mange gruer seg til operasjonen, og at informasjonen man får på forhånd er viktig. Hun påpeker også at det tar mange år fra celleforandringene oppstår til det utvikles kreft, ofte mer enn 10 år.
Hvis du har symptomer som unormale blødninger eller endret utflod, bør du kontakte legen din og ta en celleprøve.
Klamydia
Klamydia er en infeksjon som smitter ved seksuell kontakt, og er den vanligste kjønnssykdommen i Norge. Norge er faktisk det landet i verden som har flest tilfeller av klamydia per innbygger. Omtrent én av 20 seksuelt aktive unge er til enhver tid smittet. Infeksjonen gir betennelse i livmorhalsen og urinrøret hos kvinner. Hvis du har ubeskyttet oral- eller analsex, kan du også få klamydia i svelget eller endetarmen.
Symptomene er ofte uklare og forbigående, noe som gjør det vanskelig å oppdage. De vanligste symptomene er utflod eller endret utflod, og kløe når du tisser. Du kan også ha blødninger mellom menstruasjon eller etter samleie, og smerter nederst i magen i forbindelse med samleie. Samtidig er det cirka halvparten av alle som har klamydia som ikke får symptomer.
Klamydia behandles med antibiotika. Et forebyggende tiltak er å bruke kondom, og ellers er det viktig å teste seg jevnlig, spesielt etter nye sexpartnere. Gynekolog Dyrkorn påpeker at ubehandlet klamydia i noen tilfeller kan utvikle seg til en bekkeninfeksjon, noe som kan øke risikoen for infertilitet. Men han understreker at dette sannsynligvis gjelder under fem prosent av alle smittede.
Mykoplasma
Mykoplasma er en kjønnssykdom som forårsakes av bakterien mycoplasma genitalium. Bakterien trives på slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm, og kan føre til betennelse i disse organene. Hos kvinner kan mykoplasma i sjeldne tilfeller skape komplikasjoner fordi den kan spre seg til egglederne, og hos menn til bitestiklene. De fleste har ingen symptomer, men kvinner kan få forandret utflod, svie ved vannlating og ekstra blødning.
Ved mistanke om mykoplasma kan man teste seg hos legen. Infeksjonen behandles med antibiotika. Dyrkorn forteller at det er få studier som har sett på utbredelsen av mykoplasma her i Norge, men i en større dansk undersøkelse har de funnet at omtrent fem prosent av alle som testet seg for seksuelt overførbare infeksjoner, hadde mykoplasma.
Vestibulitt
Studier viser at mellom 10 og 15 prosent av alle kvinner har en form for smerter i underlivet. En samlebetegnelse for smerter i underlivet er vulvodyni. Lokalisert vulvodyni kalles vestibulitt, og er en tilstand hvor kvinnen opplever smerter i og rundt selve skjedeåpningen. Dyrkorn forklarer at dette medfører at det er vanskelig å ha samleie, føre inn en tampong eller gjennomføre en gynekologisk undersøkelse. Smertene kan kjennes som sviende eller brennende, og kan utløses ved trykk eller berøring, eller de kan være til stede hele tiden.
Diagnosen stilles ved å notere smerteømfintligheten via en trykktest hos gynekolog. Årsaken til plagene er kun delvis kjent, og kan være sammensatt av flere faktorer, blant annet stress og psykiske plager. Dyrkorn trekker frem at studier har vist at kvinner med smerter har økt antall nervefibre i det smertefulle området. En teori er at de har hatt tilstander der slimhinnene har vært irriterte, og at dette har ført til en sensitivisering av nervene slik at normal berøring oppleves smertefullt eller ubehagelig. Mange forteller at de har blitt behandlet for gjentatte soppinfeksjoner eller urinveisinfeksjoner, noe som kan tenkes å ha irritert slimhinnene.
Siden det kan være ulike årsaker til vestibulitt, tilpasses ofte behandlingen den enkelte pasient. Mange opplever økt følsomhet i slimhinnene og derfor er det viktig å ta godt vare på disse, blant annet ved å ikke bruke såpe. Dyrkorn forklarer også at mange har nytte av behandling som tar sikte på å normalisere følsomheten rundt skjedeinngangen.
– Det kan gjøres på flere måter, enten ved egenmassasje, bruk av lokalbedøvelse regelmessig eller medikamenter som reduserer nervesmerte.
Vaginisme
Vaginisme er en annen form for vulvodyni. Dette handler mer om muskulaturen rundt skjedeveggen, og en stram og øm bekkenmuskulatur. Kristin Offerdal er spesialist i gynekologi og driver sin egen praksis, Trondheimsgynekologene. Hun forklarer at vaginisme føles svært smertefullt.
– Når vi kjenner med finger i skjeden og trykker mot bekkenbunnsmuskulaturen, så er dette så vondt for noen at de begynner å gråte, forteller hun.
Også denne tilstanden kan skape problemer i sexlivet ved at det kan være svært smertefullt å ha penis, fingre eller gjenstander i skjeden.
I likhet med vestibulitt er det ikke én enkel årsak til vaginisme. Offerdal forklarer at årsaken ofte kan komme av at man ubevisst strammer musklene. Da er det viktig med avspennings- og avslapningsøvelser, noe en fysioterapeut eller osteopat ofte kan hjelpe med.
I noen tilfeller brukes også botox som behandling. Dette lammer muskulaturen. Pasienter som sliter med psykiske plager eller økt stressnivå, kan også ha god nytte av å gå til en psykolog eller psykiater. Både Dykorn og Offerdal trekker frem sexologisk rådgivning som et godt råd, da smerter i underlivet kan ha en negativ innvirkning på et parforhold, og også på eget forhold til seksuell lyst.
Begge gynekologene ser positivt på at man kan bli frisk.
– De fleste vil med riktig hjelp kunne bli frisk eller vesentlig bedre av plagene. Dersom du ikke opplever at legen din kan hjelpe deg, kan du be om å bli henvist videre til en gynekolog med kompetanse eller til en av landets vulvaklinikker, anbefaler Dyrkorn.
De to vulvaklinikkene i Norge finner du i Oslo og i Trondheim.
Tørre slimhinner
Tørre slimhinner i og rundt skjeden er svært vanlig, og kommer i hovedsak av minsket produksjon av kjønnshormonet østrogen. Om lag halvparten av kvinner over 60 år opplever dette, men også yngre kvinner kan plages. Offerdal forklarer at tørre slimhinner kan være en bivirkning av ulike prevensjonsmidler, som minipillen. Det er også vanlig når du ammer.
Noen av symptomene er tørrhet, kløe, brenning, irritasjon og smerte eller lett blødning i forbindelse med sex. Hvis årsaken er mangel på østrogen, er den mest effektive behandlingen østrogenbehandling. Dette innebærer enten krem og gel, vaginale tabletter, hudplaster eller svelgetabletter. Hvis du ammer, anbefales lokal østrogenkrem. Hvis det viser seg at det skyldes prevensjonen du bruker, kan du i samråd med legen din forsøke annen prevensjon.
Muskelknuter i livmor
Livmorknuter er godartede svulster som vokser i veggen på livmoren. De er laget av en type muskelceller og bindevev, og er vanligvis ikke farlige, og gir sjelden symptomer. Hos noen kan de i midlertidig forårsake smerter og store blødninger ved mens, trykkfølelse i magen, smerter under samleie og at man ofte må på toalettet. Noen får problemer med å bli gravid eller med at graviditet ender i spontanabort, men det er sjeldent. Man vet ikke sikkert hvorfor noen kvinner får livmorknuter, men hormonene østrogen og progesteron synes å få dem til å vokse.
Siden få opplever symptomer er det ofte ikke nødvendig med behandling. Den mest brukte behandlingen er innsetting av hormonspiral, som hos mange fører til et opphør av menstruasjon og knutene minker i størrelse. Dersom man har store plager og smerter som ikke lar seg kontrollere, kan operasjon være aktuelt. Type operasjon avhenger av knutene, og man blir enig med gynekolog om hva som er best.
Store blødninger og menssmerter
Noen opplever å ha store blødninger og sterke menssmerter. En normal blødning i forbindelse med menstruasjon varer som regel i en uke eller mindre. Kraftig menstruasjon er sjelden farlig, men kan være plagsomt og en belastning i dagliglivet.
Både store blødninger og menssmerter kan komme av andre diagnoser, som endometriose, adenomyose og polypp i livmorhalsen. For å få stilt en diagnose, må du utredes hos legen eller gynekolog.
Skriftlige kilder:
Helsenorge
Sex og samfunn
Oslo universitetssykehus
Oslo kvinnehelsesenter