(+) Scener fra sengekanten
Den mest berømte film-orgasmen i historien er det Meg Ryan som har spilt i filmen Da han møtte henne. Som mange vil huske, demonstrerte hun en fake orgasme i den scenen. Det er ganske symptomatisk for hvordan kvinners sex fremstilles på film.
Tekst: KRISTINE TINGVIK AAS
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 7, vår 2021.
Det snakkes alltid om hvor misvisende sexen i mainstream-porno er. Men jeg spør: hva så med disse mer «uskyldige» populærfilmene- og seriene som langt flere av oss sluker oftere, og det både mere skamløst og ukritisk? Også disse sexscenene kan være snevre og gjentakende, og hva gjør de egentlig med den seksuelle praksisen vår?
Den amerikanske skuespilleren Ruth Wilson, som gikk av med Golden Globe for sin fengslende rolletolkning av den sørgende, men sensuelle Alison i dramaserien The Affair, fikk mye oppmerksomhet da hun kritiserte skjermens krav om hennes visuelle tilfredsstillelse:
– Hvorfor må jeg alltid gjøre orgasmefjeset, spurte hun nemlig.
– Det burde være et mannlig orgasmefjes. Hvorfor er det alltid kvinnen som kommer?
Den siste tiden har jeg oppsøkt mye sex på skjerm for å bli klokere på slike spørsmål, og langs veien har jeg konsultert spesialist i sexologisk rådgivning NACS (Nordic Association for Clinical Sexology), Trude Slettvoll Lien. Lien jobber for Sex og samfunn i tillegg til å drive egen praksis, og til «høna eller egget»-spørsmålet mitt om hvem som kom først; vi eller mannsfantasien om oss, svarer hun:
– Der tror jeg nok man kan si at det mannlige blikket har litt skylda. Det må jo kjennes kjempegodt når en partner tilsynelatende er så jublende for det man tilbyr henne! Men så er det jo ikke sånn at alle hyler og skriker og stønner og bærer seg, legger hun til.
Og kanskje er det ikke så rart at noen av oss kan finne på å bringe dette bildet på nytelse opp i vår egen seng, når vi fôres med det hvor enn vi ser – enten fordi vi tror det er slik det skal kjennes og se ut, kanskje antar vi at partneren vår forventer det av oss, eller fordi vi simpelthen litt underbevisst assosierer en slik atferd med sex og dermed blir kåte av å skru på spillet?
Lien kan fortelle at noen av de kvinnene hun har pratet med, nærmest har mistolket de fysiske reaksjonene sine i møte med sex:
– Enkelte har funnet ut at, oi, de har faktisk hatt orgasme! Det har bare ikke sett ut som på film. Det er ikke stjerner og måner og berg- og dalbane og 17. mai og nyttårsaften på én gang, men kanskje bare et lite blaff av en sånn skjelving gjennom kroppen som var deilig, og så skulle man så gjerne hatt mer av den.
Klitoris som en nødvendig del av dirty talk-en
En morsom scene i nittitallskomedien Hot Shots 2 parodierer den erotiske thrilleren Basic Instinct. Med skøyeraktige ordspill på den såkalte cowgirl-stillingen, rir kvinnen mannen, og ikke bare roper hun Yiha!, men er attpåtil utstyrt med både cowboyhatt og en revolver som hun avfyrer i vilden sky. Scenen gjør narr av populærfilmers vri på «aktive» kvinner som omgjøres til et enda større, attraktivt skue. Og så må vi selvsagt ikke glemme hvor lykkelige vi tilsynelatende blir hvis vi bare får litt pikk.
En gjenganger er nemlig hvordan sex nesten utelukkende fremstilles som penetrering.
– Sex er veldig mye mer enn samleiet, sier Lien om dette gjengse sexsynet. – Det er ikke hovedretten. Sånn sett vil jeg heller kalle det et tapasbord. Man tar litt av ditt og litt av datt, hvor alt er med på å gi nytelse.
Om film og TV sier hun videre:
– Jeg ville nok vært tydeligere på det, å vise at det handler om mer enn det samleiet. Selv om man får med en del av det andre, så ender det som regel i samleie, at det er da man virkelig har fått full pakke.
I Netflix-serien Hjem til jul opplever hovedpersonen Johanne hele fem orgasmer på ett ligg. Der hun selv skal være i starten av 30-årene, er sengepartneren en yngre fyr med russekort på nattbordet. Sexscenen deres er både lang og drøy, men også ganske vittig slik den skildrer orgasmene hennes som perler på en snor. Likevel tar jeg meg selv i å føye også denne sexfremstillingen til rekken av urealistiske vaginalorgasmer. Fyrens talent ligger verken i kunnskap, fingerferdigheter eller dåsespill, men en enorm stamina og evne til å holde igjen.
Om hvordan kvinner får orgasme i virkeligheten, forteller Lien:
– Kvinner generelt får orgasme ved at klitoris blir stimulert, det enten ved at man bruker fingre, tunge, eller dusjhodet for den saks skyld. Og så er det sånn at cirka 30 prosent også får orgasme i skjeden. Men der spiller også klitoris en stor rolle, fordi det er jo ikke bare den lille tuppen som vi ser på utsiden, klitoris er veldig mye større på innsiden.
Normal People – heteronormativ vaniljesex?
Men til tross for det sexologen formidler, er penetrering det foretrukne motivet på film, og jeg tror faktisk ikke jeg har sett klitoris bli tematisert på skjermen. Så da Hulu-serien Normal People ble fjorårets store snakkis, hyllet for sine realistiske sexscener, var jeg veldig spent på å se hva den viste. Serien handler på mange måter om den kvinnelige karakteren, Marianne, sin seksuelle entré: fra hennes seksuelle debut med Connell, og herfra utforsker hun sin seksuelle identitet sammen med ham, men også med andre elskere.
Jeg spør ofte mine klienter, «hva betyr sex for deg», og jeg vil jo si at 9,5 av 10 sier samleie. Og så kan vi ut ifra det snakke om at sex kan være mer.
Lien framhever spesielt Mariannes første møte med sex som et forbilledlig, nesten pedagogisk, eksempel på ungt samtykke. Den mer erfarne Connell er hele tiden hensynsfull og forsikrer seg om at hun har det bra, og at hun fortsatt vil. Men sexinnholdet er skuffende ordinært, i stor grad omfavnende heteronormativ vaniljesex. Når jeg påpeker dette, mener likevel Lien den viser en troverdig avbildning av ung sex, en fremstilling hun tror mange vil kjenne seg igjen i:
– Så viser den jo samleie, og jeg tenker at kanskje er ikke det så rart, for det er nå faktisk ofte sånn. Jeg spør ofte mine klienter, «hva betyr sex for deg», og jeg vil jo si at 9,5 av 10 sier samleie. Og så kan vi ut ifra det snakke om at sex kan være mer.
Lien fortsetter med å si at mange kvinner ikke nødvendigvis får orgasme ved samleiet, men intimitet og nærhet som også er viktige faktorer for hva som skal klassifiseres som god sex.
Orgasmegapet: regelen snarere enn unntaket
Når jeg prater med Lien, blir jeg bevisst min egen seksuelle erfaringshorisont. Det er jo tross alt denne som fargelegger hvordan jeg betrakter og fortolker sex på skjermen. Så jeg spør hva som egentlig er normalt – er vi kvinner fornøyde med sexlivene våre?
– Det er viktig å si at jeg møter ikke alle de som synes sex er flott og deilig og helt supert, de kommer jo ikke til meg, presiserer hun. – Men brorparten av de jentene som kommer, de strever med egne grenser, med å sette egne behov først, i det hele tatt bare å tenke på hva de vil. Det er litt leit hvor mange det er som sier: «Nei, men så lenge han er fornøyd, så er det vel greit.» Og det er ikke så lett å skulle fjerne seg fra orgasmemangler eller smerte i samleie hvis du aldri tar hensyn til hva som kjennes godt for deg.
Men disse klientene som Lien omtaler med varm og sympatisk røst – er de representative for kvinner flest?
– Det er nok regelen snarere enn unntaket, svarer hun og viser til en amerikansk undersøkelse med deltakere i alle aldre.
– Der så en at heterofile menn får orgasme i omtrent 90 prosent av gangene de har sex. Homofile menn ligger rett i underkant, det er bare snakk om én prosent forskjell. Lesbiske kvinner får orgasme i 86 prosent av gangene, og heterofile kvinner er nede på 60-tallet. Og det sier jo litt om at det orgasme-gapet er ganske stort fortsatt.
Et krav om realisme – eller aktivisme?
Så jeg undrer: Er kravet mitt om økt realisme på film egentlig et krav om økt aktivisme? I researchen min kom jeg blant annet over The Guardian-journalist Stuart Heritage som hevdet ekte sex er for stygt til å vises på stort lerret:
– Hvis sex på film var på noen som helst måte representativ for hva sex er i virkeligheten, så ville det vært miserabelt å se på. Filmer måtte kommet med spyposer og advarsler.
Vi skal ikke kimse av hvor magisk gjenkjennelse på skjermen kan være. Jo oftere vi ser noe, dess mer normalisert blir det. Og kardinalspørsmålet er så klart hvilke fantasier som inkluderes, og hvilke som utestenges.
Replikken får meg til å lure på hva hans erfaringshorisont er! Men jeg ser poenget hans. Populærfilm og -serier er ment å være virkelighetsflukt, og det kan selvfølgelig bli litt usexy hvis hver sexscene må brytes opp av at et kondom skal ut av emballasjen og træs på, eller et pessar må settes inn.
Opprinnelig fikk den USAs aller høyeste aldersgrense på grunn av én scene, og det var da ektemannen gikk ned på kona til hun kom. Handlingen var verken eksplisitt eller nærgående, den skildret simpelthen en uselvisk kjærlighetserklæring fra ham til henne.
Men vi skal heller ikke kimse av hvor magisk gjenkjennelse på skjermen kan være. Jo oftere vi ser noe, dess mer normalisert blir det. Og kardinalspørsmålet er så klart hvilke fantasier som inkluderes, og hvilke som utestenges. Ta for eksempel Blue Valentine da den kom i 2010, en film om ekteskapets opp- og nedturer. Opprinnelig fikk den USAs aller høyeste aldersgrense på grunn av én scene, og det var da ektemannen gikk ned på kona til hun kom. Handlingen var verken eksplisitt eller nærgående, den skildret simpelthen en uselvisk kjærlighetserklæring fra ham til henne.
Dette førte til at spillefilmen ble strengere vurdert enn både American Psycho, Hostel: Part II og The Wolf of Wall Street – alle filmer med betydelig mer nakenhet, narkotika og til og med draps- og torturscener. Og det får en jo til å tenke litt over Hollywood-synet på sex, og hvor forskjellig en anser det som skjer med hovedvekt på kvinnens nytelse kontra det som skjer med vekt på mannens.
Hvis sexologen fikk bestemme
Heldigvis demokratiseres jo underholdningsindustrien av at stadig nye stemmer entrer markedet. Det er ingen smeltedigel av mangfold ennå, men det er absolutt flere perspektiver som formidles ut til mainstream-publikummet. Så jeg er nysgjerrig på hva en sexolog vil velge at skal bli representert, hvis Lien med all sin erfaring fikk bestemme.
– Nå er det jo sånn at det som oftest vises, er mann og kvinne. Hvis jeg skulle få bestemme, ville jeg vist mer likekjønnede par, for det vet jeg mange lesbiske kvinner savner. Jeg holdt på å si en slags oppskrift, og det spørsmålet får jeg jo av og til også: «Hvordan kan jeg ha sex?» Men uten at det ble noe spekulativt i hvordan det ble fremstilt. Og det er vanskelig da, for den enes erotikk er jo den andres porno på et vis.
Hun synes også det kan bli flere eksempler à la Skam:
– Hvor gutter kysser, ligger i sengen, tar på hverandre, onanerer hverandre, at man kommer litt bort fra at gutta alltid har analsex.
I tillegg trekker Lien fram cunnilingus.
– Det synes jeg godt kunne vært et tema. For det ser vi jo at enkelte syns er litt ekkelt og lurer, «lukter jeg vondt» eller «smaker jeg vondt». At du ikke nødvendigvis gikk over i den pornogreia, men mer sånn «kan ikke du slikke meg?». Det vil jeg tro kunne være fint. At man viste mer helheten av kvinnelig nytelse.
Kvinnelig seksualitet har generelt alltid vært mer tabubelagt. Fortsatt er det sånn i store deler av verden at vi kvinner ikke anses å ha en egen seksualitet, den er alltid knyttet til en manns. Så vi har fortsatt en lang vei å gå før vi kan si at vi er seksuelt likestilt
For onanien og selvoppdagelsen!
Lien sier også hun slår et slag for onani og selvoppdagelse, og det får meg til å tenke på flere kvinnekarakterer jeg har sett med hånda nedi buksa de siste årene. Nyligst er Sofie i komediedramaet Kjærlighet og anarki, som låser seg inne på badet med ørepropper og porno på mobilskjermen, sniker inn «en kjapp en» mellom slagene i en ellers hektisk hverdag. Men også her er for så vidt ofte eksemplene bare symptomer på kåtskap i fraværet av menn. Så fort sistnevnte fyller tomrommet, slutter kvinnene å ta hånd om seg selv.
Lien er enig i at alle disse bildene vi omringes av, noen mer nyanserte enn andre, har mye makt. Så jeg spør om vi kan reversere dem:
– Ja, men jeg tror det er et langt lerret å bleke. Kvinnelig seksualitet har generelt alltid vært mer tabubelagt. Fortsatt er det sånn i store deler av verden at vi kvinner ikke anses å ha en egen seksualitet, den er alltid knyttet til en manns. Så vi har fortsatt en lang vei å gå før vi kan si at vi er seksuelt likestilt, svarer hun.
– Men alle som har en stein i skoen, vet at den irriterer ganske mye. Så hvis vi bruker alle disse småsteinene, så klarer jeg ikke la være å tro at det på et eller annet vis kan resultere i noe. For eksempel ved at vi viser fram stadig flere og flere bilder av at det normative faktisk er i endring.
Så jeg avrunder med et slikt bilde: Det er i HBO-serien, The Deuce, som skildrer USAs pornomiljø på 70-tallet. Maggie Gyllenhaal spiller en sexarbeider som i en scene har sex på privaten. Når mannen er ferdig, fullfører hun på seg selv i all selvfølgelighet mens hun ligger rett ved siden av ham. Han blir ikke fornærmet, snarere tvert imot, og om det inkluderte onanielementet har Gyllenhaal sagt at det måtte overtalelse til i dialog med produsenten – men det var så absolutt verdt det:
– Jeg følte at det var all denne performative sexen, all denne betalingssexen, men jeg ønsket å vite hvordan hennes begjær så ut. Og etter at vi hadde filmet det, så sa han, «Ålreit. Ålreit. Vi er ålreit. Vi har laget noe feministisk.» Vi har det.