(+) Sammen om skammen
La oss snakke om skam. For det er akkurat det som kan gjøre den mindre.
Tekst: Idun Alma Eikrem Torvik Ramsdal
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 10, vinter/vår 2022
Skamfølelsen kan dukke opp i mange sammenhenger. Kanskje kommer den når du står med flere fullpakkede handleposer og ikke har dekning på kortet. Eller når du sier feil navn til en person på et viktig møte på jobben. Kanskje kommer den når du serverer ferdigpizza til barna andre dagen på rad. Eller når du har vært urimelig sint på sønnen din. Den kan komme når du har lagt på deg, eller når du har blitt psykisk syk.
I det siste har vi også fått nyordet koronaskam.
– Alle har skam, men ingen vil snakke om det de skammer seg over, sier psykolog og medforfatter av bøkene Klok på følelser og Selvkritisk – et møte med din indre kritiker, Aksel Inge Sinding.
For det er noe ubehagelig med ordet skam. Det smaker ikke godt i munnen. Det kleber seg liksom fast i tunga. Det vil ikke ut i lyset.
Sinding sier at det likevel er viktig at vi snakker om det vi skammer oss over:
– For jo mindre vi snakker om det, jo mer makt får det over oss.
Hva skjer med oss når vi skammer oss?
- Vi kjenner at vi får lyst til å krøke oss litt sammen. Dette er på grunn av at vagusnerven som går fra hjernen og ned i magen, blir affisert, og derfor gjør vondt.
- Vi mister kraft i kroppen
- Blodårer utvider seg i hjernen, nakken og ansiktet. Det er derfor vi ofte kan rødme når vi skammer oss.
- Vi blir selvbevisste, og kjenner oss sårbare for andres blikk.
Kilde: Aksel Inge Sinding
Redsel for avvisning
– Når vi skammer oss, vil vi ofte gjemme, skjule og dekke til det vi ikke liker ved oss selv fordi vi er redde for å bli avvist, sier Sinding.
Og det er skummelt å bli avvist, for vi mennesker trenger mennesker. Vi er flokkdyr.
Ifølge forfatter og forsker Brené Brown er vi psykologisk, emosjonelt og kognitivt programmert for tilknytning, kjærlighet og tilhørighet. Det å knytte oss til andre mennesker er altså noe svært grunnleggende. Og det er nettopp derfor skam er så vondt for oss. I boka si Uperfekt – våg å vise hvem du er, definerer Brown skam som «den intenst smertelige følelsen eller opplevelsen av å tro at vi er mangelfulle og derfor uverdige til kjærlighet og tilhørighet».
I dette perspektivet er det kanskje ikke rart at det er vanskelig å snakke om det vi skammer oss over. Det kan virke som rein galskap å si noe som (i alle fall i vårt eget hode) gjør at vi risikerer å miste kjærlighet og tilhørighet, når det er nettopp dette vi trenger alle mest.
Da kan det mange ganger være lettere å skjule deler av seg selv:
– Det veldig mange gjør når de skammer seg, er at de dekker seg til. For eksempel hvis du føler deg stygg, kan du sminke deg veldig mye, eller poste perfekte bilder av deg selv på sosiale media. Når du får bekreftelse da, lærer du at «jeg blir godtatt når jeg dekker meg til». Det vi derimot trenger, er at den versjonen av oss selv som blir akseptert og bekreftet, er så nær som mulig opp mot slik vi opplever at vi er, sier Sinding.
Våger du likevel?
«Det som gjør skam litt vanskelig er at du ofte får lyst til å gjemme deg og trekke deg unna, samtidig som behovet er at andre kommer nærmere deg og gir bekreftelse», står det på Følelseskompasset – en nettside utarbeidet av blant andre Sinding.
Det blir altså som en slags spagat. Som en titt-tei-lek der spørsmålet er om lysten til å gjemme seg vinner, eller om vi tør å ta hendene bort fra ansiktet, og se noen vi stoler på i øynene.
– Mennesket er skrudd sammen sånn at vi ønsker å få mindre av det som er vondt, og mer av det som er godt – vi ønsker oss altså mer av de gode følelsene, og mindre av de vonde følelsene. Når vi er engasjerte og interesserte, ønsker vi å få mer av det, og når vi er triste eller skammer oss, så vil vi ha mindre av det. Et menneske som skammer seg, får så vondt at mange reagerer med å trekke seg unna, og å skjule seg. Ved å gjøre det, kan det føre til en umiddelbar lindring, fordi du slipper andres blikk. Men dette er ingen god strategi på lang sikt. Du bør heller trosse impulsen om å gjemme og skjule deg, og snakke med noen du stoler på om det, sier Sinding.
Hvordan kan vi bli mer motstandsdyktige mot skam?
- Gjenkjenn skam, og finn ut hva som utløser den. Bli kjent med hvordan skam kjennes ut for deg i din kropp, og bli bevisst på hva som utløser skam hos deg.
- Praktiser kritisk bevissthet. Tenk gjennom om de budskapene eller forventningene som gjør at du skammer deg, er realistiske eller oppnåelige. Er budskapene/forventningene det du ønsker å være, eller er de det du tror andre ønsker fra deg?
- Ta kontakt med noen du stoler på. For å oppleve empati, må vi søke tilknytning.
- Snakk om det du skammer deg over med noen du har tillit til at vil møte deg på en god måte.
Kilde: Brené Brown. Uperfekt – våg å vise hvem du er
Den andres gode blikk
Det vi trenger når vi våger å åpne oss opp om skammen, er ifølge Sinding forståelse og aksept. Vi trenger den andres gode blikk, og noen som kan vise oss at vi fremdeles hører til fellesskapet og flokken.
Du bør altså ikke gå til hvem som helst. Som Brown sier det: Du bør snakke med noen som har gjort seg fortjent til å høre historien din. Kanskje er det en venn, kanskje er det partneren din, kanskje er det en psykolog.
– Du bør oppsøke noen som du har tillit til at vil møte deg på en god måte. Du trenger at den andre viser at den tåler deg sånn du er. Poenget er at du må føle at du blir akseptert med det du ikke liker ved deg selv, sier Sinding.
I sin Ted Talk Listening to Shame sier Brown at empati er motgiften til skam. Hun illustrerer dette ved et bilde: dersom du putter skam i en petriskål (du vet, en sånn skål de bruker til å dyrke frem bakterier), trenger den tre ting for å vokse raskt: hemmeligholdelse, taushet og fordømmelse. Dersom du putter samme mengde skam i en annen petriskål og gir den empati, kan den ikke overleve.
Visste du dette om skam?
- Mens skyld er følelsen av å ha gjort noe feil, er skam følelsen av å være Skam handler altså om deg som person – det er følelsen av at det er noe feil med deg, at det er noe med deg som ikke er bra nok for andre.
- Det finnes alt fra mild til alvorlig skam – det er et stort spekter.
- Et eksempel på noe som kan fremkalle mild skam, er når du ler av noe som venninna di sier, men oppdager plutselig at du misforstod situasjonen, og at hun egentlig fortalte noe trist. Dersom dette utløser mild skam i deg, vil dette virke kun som en liten brems – et signal på at «nå må jeg passe meg». Denne formen for skam gjør at du forholder deg til flokken som noe større enn deg selv.
- Alvorlig skam kan stamme fra oppveksten, for eksempel dersom du ble mobbet, eller ikke ble forstått eller akseptert som den du er.
- Det er vanlig å skamme seg over ulike følelser. For eksempel kan man skamme seg over å være trist eller redd.
Kilder: Følelseskompasset.no og Aksel Inge Sinding
Å møte skam
Kanskje tør barnet ditt å fortelle deg om noe hen skammer seg over. Kanskje møter du den skjelvende stemmen til en venn i telefonen. Eller kanskje våger partneren din å åpne seg opp om noe som har gjort vondt lenge. Da er det ikke alltid lett å vite hva man skal si.
– Vi vil ikke at folk vi liker skal skamme seg. Vårt eget ønske om at den andre ikke skal ha det vondt, kommer ofte i veien. Veldig mange går i en felle med at de hopper raskt til å avkrefte eller oppmuntre. For eksempel kan en du er glad i si til deg at han eller hun føler seg stygg. Da er det fort gjort å motsi det den andre føler, og for eksempel si at «men du er jo ikke det, se så fin du er!». Vi blir ofte så kjappe til å si sånne ting, og da blir det ofte slik at den andre ikke føler seg forstått, sier Sinding.
OK, så vi skal altså prøve å unngå å hoppe raskt til å avkrefte. Men hva kan vi heller gjøre? Sinding råder oss til å prøve å vise forståelse, sette oss inn i hvordan den andre føler det, og forsøke å anerkjenne den andres følelse og opplevelse.
– Du kan for eksempel anerkjenne den andres skamfølelse over sitt eget utseende ved å si: «Åh, det høres skikkelig vondt ut! Det er ikke rart at det føles vanskelig å gå ut når du ikke føler deg vel i kroppen din». Da avkrefter du ikke følelsen, men bekrefter at det er vondt å ha det sånn, sier Sinding
– Det aller viktigste er å prøve og gjøre den andre trygg nok til å tørre å vise noe ved seg selv som de ikke liker, avslutter Sinding.