(+) Aksjer er for alle
Du trenger verken millioner eller masse kunnskap for å kjøpe aksjer. Her er rådene for å komme i gang.
Tekst: Guro Thobru
Foto: Birgit Solhaug
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 3, vinter 2019
BEATE ENGELSCHIØN finner liten glede i å kjøpe ting, men stor glede i å ha penger på bok. Hun jobber som økonomisk rådgiver i Nav, driver instagramkontoen @rikere_liv og facebookgruppen Moneypenny Norge og er glødende engasjert i kunnskapsdeling for få flere kvinner til å investere. For henne handler aksjeinvesteringer om å være bedre rustet for kriser i livet, være mindre avhengig av andre, og gleden ved ta større eierskap i selskaper.
BIRGIT LIODDEN er investor, gründer av The Ocean Opportunity Lab og styremedlem i flere selskaper. Ganske tidlig begynte hun å legge av penger som ikke gikk til vanlig forbruk for å teste det å investere, og hun syntes det var spennende og gøy å se sparepengene vokse. Hun mener det er viktig å ta egen økonomi like seriøst som egen helse.
KRISTINE STAVIK HOLLINGEN jobber som Head of Digital Sales and Marketing i investeringsbanken Nordnet. Hun mener at du blir en bedre investor av å lære av handlene – og handlingene dine.
Derfor er det lurt å investere i aksjer
Beate Engelschiøn: Aksjer har høy forventet avkastning, det er lett tilgjengelige midler og det krever oftest lite forkunnskaper for å kjøpe. Om man jevnlig setter penger på en bankkonto, så vokser summen, men ikke så mye mer enn akkurat de kronene du setter av. Når du investerer i aksjer, setter du penger i arbeid. Pengene tjener penger for deg ved å være investert i selskaper som skaper verdier og dermed avkastning.
Birgit Liodden: Gjennom å investere får vi mer påvirkningskraft, og vi kan komme i posisjon til å endre samfunnet og næringslivet i den retningen vi ønsker. Og selvfølgelig, øke verdiene våre utover det vi gjør med bankinnskudd! Jeg er bevisst på at jeg putter pengene der verdiene mine ligger, og det kommer stadig flere fond som består av bedrifter som satser på mangfold. Det er bra for en grønnere og mer likestilt verden.
Slik kommer du i gang
Beate Engelschiøn: Det første du bør gjøre, er å opprette en aksjesparekonto (ASK) i en bank. Alle banker tilbyr en slik konto, det er like enkelt som å opprette en ny vanlig konto, og du får full oversikt over investeringene i nettbank og app. Selve kontoen har 0 prosent rente, men med pengene til rådighet på ASK kan du kjøpe enkeltaksjer i børsnoterte selskaper og fond som er registrert i EU og EØS. Fond du kjøper i ASK, må bestå av minst 80 prosent aksjer. Hva som er tilgjengelig for kjøp, er basert på utvalget til den banken der man har ASK. Neste steg blir å kjøpe dine første aksjer, eller å opprette en fast spareavtale. Den enkleste måten å handle aksjer på, er å kjøpe i fond. Da slipper du å velge aksjer selv, og du får automatisk spredning på investeringene.
Kristine Stavik Hollingen: Du kan investere i aksjer via aksjefond eller kjøpe aksjer direkte på børsen. Å kjøpe aksjer direkte på børsen krever mer kunnskap, tid og mer penger. I et aksjefond kan du investere så mye eller lite du ønsker, du trenger i prinsippet ikke mer enn 100 kroner. Sparing i aksjer kan for mange oppleves som komplisert, men det trenger ikke være det. Det viktigste er å komme i gang, og la sparepengene dine vokse i takt med veksten og verdiskapningen som skjer i næringslivet. Sett opp månedlig sparing i eksempelvis et indeksfond som speiler utviklingen på Oslo Børs, så er du i gang.
Så mye kan du tjene
For å vise hvor mye du kan tjene på aksjer kontra å ha pengene i banken, har vi brukt sparekalkulatoren til DnB. Bakgrunnen for regnestykket er følgende:
I gjennomsnitt har årlig avkastning de siste 45 årene for børsnoterte selskaper vært 11,93 prosent. Trekker man fra omtrent 2 prosent årlig inflasjon, har investorene her fått en gjennomsnittlig avkastning på rundt 10 prosent.
Hvis du kan avse 1000 kroner i måneden utover det du trenger til forbruk, kan vi sammenligne i sparekalkulatoren: 1000 kroner i måneden i fem år blir til sammen 60.000 kroner. Har du penger i banken, og får 1 prosent årlig rente, vil beløpet ha vokst til 61.544 kroner. Plasserer du pengene på børsen, og får 10 prosent rente, har beløpet vokst til 77. 230 kroner på fem år. Og etter det vokser det stadig fortere, med en fordobling av beløpet i løpet av de neste tre årene.
Tid er det viktigste i aksjemarkedet, og synlige effekter av renters rente-effekten ser man etter seks-sju år.
Må man ta masse risiko?
Beate Engelschiøn: Hvis man ønsker en viss avkastning, må man ta risiko. Det er ikke alle som elsker å ta risiko med sparepengene sine, men det er viktig å vite at uansett hva man investerer i, om det er bolig, aksjer eller kunst, er det risiko involvert. Det er viktig å lære å kjenne sin egen risikovillighet. Børsen går opp og ned, og det er mer behagelig å kjenne på tap når du har et litt mindre beløp investert. Derfor er det lurt å begynne i det små og øke etterhvert som man blir mer komfortabel med risikonivået. Risiko kan man håndtere ved å ha god spredning i investeringene sine, og lang tidshorisont. For å være på børs, bør man ha minst fem års tidshorisont. Det kan også være greit å forstå forskjellen på rentefond og aksjefond, og aktive versus passive fond. Velger du aktivt forvaltede fond, betaler du noen for å velge de beste aksjene for å «slå» markedet. Statistikk viser imidlertid at det er vanskelig å slå brede globale indekser over tid, og det er enda vanskeligere å forutse hvem som klarer det. Men noen klarer det jo, så da gjelder det å velge rett. Aktive fond er både dyrere og mer risikofylt, og prisen kan raskt spise opp avkastningen. I et indeksfond, som er passivt, vil du aldri få den store børsraketten, slik du kan få i en enkeltaksje eller i fond med mye høyere risiko. Men du kan være trygg på at du sikrer deg avkastningen i markedet.
Birgit Liodden: Jeg startet lavt og har lært gradvis. Nå har jeg langsiktige aksjer i flere store, tunge børsnoterte selskaper, samt noen mer kortsiktige i oppstartsselskaper med høy risiko involvert, men som jeg har troen på. Det gjelder å spre risikoen på ulike markeder.
Kristine Stavik Hollingen: Aksjer svinger i verdi, så det er risiko forbundet med å ha sparepengene i aksjer. Men, du bestemmer selv hvor mye risiko du tar. Du kan selv påvirke disse svingningene ved å velge hvor mye av sparepengene dine du plasserer i aksjer og renter, og for eksempel på en bankkonto. Har du 100 prosent av sparepengene dine i aksjer, vil de svinge mye, men har du bare 10 prosent i aksjer, svinger de samlede pengene dine mindre. Er du nybegynner, ville jeg startet med å kjøpe et bredt globalt aksjefond. Da sprer du sparepengene dine over hele verden, og lager et godt fundament du kan bygge videre på, hvis du vil. Det mest risikable man kan gjøre, er å sette alle pengene på én aksje.
Bortenfor børsen da?
Beate Engelschiøn: Ønsker du å ta høy risiko, er det nå flere banker som tilbyr å sette deg i kontakt med bedrifter som trenger kapital. Den enkleste måten å handle aksjer i unoterte selskaper på, er det såkalte gråmarkedet, via OTC-listen (OTC = “Over The Counter”). Har du mindre beløp du ønsker å investere, kan det være en god begynnelse å starte med såkalt crowd-funding, hvor konseptet går ut på at mange små investorer bidrar med kapitalen som trengs for å starte opp et nytt selskap. Det er viktig å være bevisst på at å investere i oppstartsbedrifter er virkelig høyrisiko, og du må være forberedt på å tape pengene. Men du kan også tjene mye dersom selskapet har sterk vekst. Når det gjelder startups finnes det flere plattformer for å kjøpe aksjer, men noen selskaper administrerer handelen helt selv, slik blant annet Fjong og Spiff gjorde. Monner, Around og Dealflow er plattformer som tilbyr kontakt mellom startups og investorer, det finnes også flere såkalte englenettverk. Disse handlene kan ikke gjøres gjennom ASK, og anbefales ikke for nybegynnere.
Birgit Liodden: Utenom børsen kan man finne selskaper man tror på, større aktører med muskler hvor man ser at det går i en viss retning, gjennom eget nettverk eller bransjenettverk, direkte kontakt eller en aksjemegler. Selskaper som leverer viktige løsninger som verden trenger og som har fokus på bærekraftsmålene, er gode investeringer nå for tiden. Det har hendt at jeg har kjøpt aksjer direkte etter å ha kommet over selskap via bransjearenaer. Mye handel går via word of mouth, eller at unoterte selskaper går ut med pressemelding om emisjon.
Må jeg følge med på aksjemarkedet for å tjene noe?
Birgit Liodden: Skal du kun kjøpe enkeltaksjer, må du ha innsikt og følge mer aktivt med på hva som skjer i næringslivet og markedet. Jeg følger med noen ganger i uka – ikke daglig. I jobbene jeg har hatt, kommer jeg mye i kontakt med spennende selskaper. Og siden jeg har fått interesse for dette, så plukker jeg opp mye fra ulike kanaler. Det er tross alt mye som ligger til grunn for opp- og nedturer. Jeg følger med på børskurser og i finansmediene. Noen ganger har jeg også fulgt med på hva de store investorene gjør. Og så finnes det ulike investorgrupper og nettverk. She Invest er et kjempebra nettverk, Facebook-sidene DN Kvinner og Hegnar Kvinner er digitale nettverk hvor du kan engasjere deg og lære masse.
Beate Engelschiøn: Nei. Min strategi er at jeg sparer jevnt hver måned, og så investerer jeg hovedsakelig i indeksfond i et langsiktig perspektiv der jeg ikke rører investeringene. Indeksfond er veldig bra og enkelt, men noen synes det kan bli litt kjedelig. Sånne som meg for eksempel. For ikke å bli fristet til å røre indeksfondene, tillater jeg meg å «leke» mer med cirka 25 prosent av porteføljen min. Med de pengene kjøper jeg aksjer i enkeltselskaper og aktive fond som jeg har tro på og tenker at kan gjøre det bedre enn indeksen.
Kristine Stavik Hollingen: Du trenger ikke å ha studert finans for å delta i aksjemarkedet, men du burde kanskje vite litt om deg selv. Det første du bør gjøre, er å avklare med meg selv hva ambisjonsnivået ditt er. Hvis du ikke ønsker å bruke mye tid på investeringene dine, bør du tilpasse ambisjonen din etter det. En variert fondsportefølje kan du følge opp noen ganger i året, mens en variert aksjeportefølje kan det hende at du må følge opp tettere. Legger du deg på et nivå du kan opprettholde over lengre perioder, sikrer du at investeringene dine får oppmerksomheten de krever. Du bør også se over økonomien din og bestemme deg for hvor mye penger du skal investere, og hva tidshorisonten din er. Sparer du for eksempel til en ferie neste år, huskjøp om 5-10 år eller til pensjonen din? Med et mål og en tidsplan blir det enklere å avgjøre hvor mye og hvordan du bør spare.
Når kan jeg bruke pengene?
Beate Engelschiøn: Har du en ASK, er det å selge aksjer og få ut avkastningen like enkelt som å kjøpe, du gjør det med et klikk i nettbanken. Siden overfører du fra ASK til din vanlige konto, det tar bare en dag eller to før det registreres på vanlig konto. Men man kan ikke forutse skilsmisser, jobbkutt og ødelagt vaskemaskin, så du bør ha en bufferkonto før du investerer i aksjer, slik at du ikke plutselig må selge aksjer på et ugunstig tidspunkt.
Birgit Liodden: Ved aksjesalg reinvesterer jeg vanligvis pengene i nye aksjer gjennom samme konto – aksjesparekonto. Etter at det ble innført ny ordning med ASK som du kan håndtere via din vanlige bank, får du også mer fordeler knyttet til både tap og gevinst. Du skatter ikke av gevinst før du faktisk tar pengene ut av ASK, og det betyr at du har mer å reinvestere enn før.
Hva er en aksje?
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Det betyr at når du kjøper en aksje, blir du medeier av det selskapet du investerer i.
Hva er en indeks?
En indeks viser verdiutviklingen i et antall aksjer for et spesielt marked, eksempelvis følger hovedindeksen på Oslo Børs de største selskapene der. Når det snakkes om et marked som stiger eller synker, måles dette derfor som regel i utviklingen av en indeks. KLP AksjeUSA Indeks III er eksempel på et indeksfond. Har du aksjeandeler i et indeksfond, kan du forvente deg tilnærmet lik avkastning som referanseindeksen.
Hva er et aksjefond?
Et aksjefond består av flere forskjellige aksjer som gjør at du blir indirekte eier i mange ulike selskaper. Du, som investor, får hele fondets portefølje i miniatyr uavhengig om du investerer mye eller lite i fondet.
Hva er et rentefond?
Et rentefond er en fellesbetegnelse for ulike typer obligasjonsfond, der pengene plasseres i rentebærende obligasjoner. Det skiller seg således fra aksjefond, som investerer i rene aksjer, og fra kombinasjonsfond, som kombinerer investeringer i både rentebærende obligasjoner og aksjer.
Avkastning og risiko
I AKSJEFOND: Når man snakker om aksjefond, snakker man gjerne om aktivt forvaltede fond, ofte bransjespesifikke. Eksempler på dette er sjømatfond og bioteknologifond, som investerer aksjer kun i selskaper innen sjømat, eller bioteknologi, altså ganske smale og med høy risiko hvis forvalteren plukker dårlige aksjer, eller bransjen er på hell. Aksjefond svinger mest av alle, men klarer forvalteren å kjøpe på bunn og selge på topp (noe som er en vanskelig strategi) kan investoren få veldig høy akvastning.
I INDEKSFOND: Indeksfond er også aksjefond, men med svært lave kostnader da de er passivt forvaltede og kan bestå av selskaper i ulike bransjer med stor geografisk spredning. Fondets oppgave er å følge indeksen nærmest mulig. De har lavere risiko fordi de ikke har en aktiv forvalter, men avkastningen er allikevel historisk sett veldig god.
I RENTEFOND: Et rentefond investerer i rentepapirer. De har lav risiko og dermed mindre avkastning, men den er bedre enn renta du får i banken. Over tid spiser prisveksten opp gevinsten, så disse passer best til kortsiktige investeringer.
Hva er renters rente?
Albert Einstein har kalt fenomenet for verdens åttende underverk. Når du får avkastning (renter) på pengene i en periode, si et år, vil du året etter få rente også på disse rentene. Etter to år får du rente av rentene og når avkastningen er høy, blir effekten også høy.
Hvor mye skatt er det på gevinsten?
I 2019 er det 31,68 prosent skatt på avkastning som overstiger skjermingsfradraget. Skjermingsfradraget er aksjens inngangsverdi (så mye du kjøpte aksjer eller fond for) ganget med skjermingsrenten. Myndighetene fastsetter denne renten hvert år, og for 2019 er den på 1,1 prosent. Du kan samle opp fradraget gjennom flere år.
Kilder: Kristine Hollingen, Nordea.no, Kron.no. Sbanken.no, odinfond.no, smartepenger.no, skatteetaten.no, blogg.nordnet.no, finansportalen.no