(+) Når hormoner lager helvete
Syklus og hormoner gjør det mulig å få barn og gir oss lyst på sex. Og en hel masse andre bra greier. Men noen ganger lager hormonene trøbbel. Faktisk ganske ofte.
Tekst: THEA AGNETHE ERIKSEN
Illustrasjoner: KINE NORDGÅRD UGELSTAD
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 10, vinter/vår 2022
PMS
Omtrent 85 prosent av alle kvinner opplever plager før menstruasjon, men hos tre til åtte prosent er plagene så alvorlige at de går utover dagliglivet. Da kan det kalles premenstruelt syndrom (PMS). Guri Bårdstu Majak er seksjonsleder og overlege ved Gynekologisk avdeling på Oslo universitetssykehus. Hun forklarer at symptomene på PMS opptrer i andre halvdel av syklus, og er fraværende resten av syklusen. PMS rammer kun kvinner i fruktbar alder.
Ifølge Legeforeningen er det beskrevet over 200 forskjellige symptomer knyttet til PMS, men vanlige fysiske symptomer er oppblåst mage, ømme bryster, kvalme og hodepine. Psykiske symptomer er blant annet tretthet, depresjon, irritabilitet, lav selvfølelse, søvnløshet og angsttilstander.
Vi vet ikke nøyaktig hva som forårsaker PMS, men Majak forklarer at både genetiske og miljømessige faktorer synes å ha betydning. En forklaring er at økning og fall av hormonnivåer i løpet av syklusen kan påvirke signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen.
Det finnes ulike behandlingsalternativer som må vurderes etter hvor alvorlig rammet man er. Hvis det er nødvendig for den psykiske helsen, forsøker man gjerne målrettet behandling for å øke mengden tilgjengelig serotonin, et signalstoff i hjernen som får oss til å føle oss bra. Det finnes også en behandlingsmetode som retter seg mot kjønnshormonene.
– Den regulerer svingninger, og eventuelt blokkerer dem helt, for å se om det kan hjelpe på symptomene. Effekten av disse kan variere veldig fra kvinne til kvinne. Noen får god effekt av det ene, og andre av noe annet. Noen igjen har det kanskje best med en kombinasjon av flere ting, forklarer Majak.
Noen kvinner får også effekt av ulike livsstilstiltak, som å trene, benytte ulike avspenningsteknikker (yoga, meditasjon) og å opprettholde et sunt kosthold. Effekten av dette er ikke vitenskapelig bevist, men Majak forklarer at effekten kan henge sammen med at det ved trening frigjøres en del nevrotransmittere som gjør at man føler seg bedre.
PMDD
Premenstruell dysforisk forstyrrelse (PMDD) er en mer alvorlig variant av PMS. Majak forklarer at PMDD ofte har en kraftig og invalidiserende påvirkning på pasientens psykiske helse, i form av depresjon, angst, irritabilitet, sinne, utmattelse og konsentrasjonsvansker.
– Dette har en stor innvirkning på livskvaliteten, og disse kvinnene har en økt risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk hvis de ikke får god hjelp, forklarer hun.
Statistikk viser at rundt to prosent av kvinner plages av tilstanden. Den gjennomsnittlige debutalderen for PMDD er 26 år, men tilstanden kan dukke opp når som helst før overgangsalderen. En diagnose stilles ved at legen bruker spesifikke diagnosekriterier.
I likhet med PMS finnes det ikke en klar årsak til PMDD, men både genetiske og miljømessige faktorer ser ut til å spille inn. Behandlingen er den samme som ved PMS. Majak legger til at det kan være aktuelt å fjerne eggstokkene kirurgisk, dersom kvinnen ikke ønsker barn i fremtiden. På den måten får kvinnen en permanent effekt.
Majak påpeker også viktigheten av å kjenne sin egen syklus:
– Variasjoner i humør og form er vanlig for mange, men påvirker det hverdagen i stor grad, er det fint å føre dagbok, eller bruke en app som gjør det mulig å fange opp en systematikk i symptomene. Selv om det å vite at man gjennomgår PMS/PMDD ikke endrer symptom-byrden i seg selv, er det ofte en lettelse for både kvinnen og de rundt å vite hva det dreier seg om. Det kan også gi mulighet for målrettet behandling.
Menoragi
Kraftige blødninger ved menstruasjon, også kalt menoragi, er ikke alltid tegn på sykdom, men fortsatt plagsomt. Ingrid Baasland er gynekolog ved Baasland-klinikken. Hun definerer menoragi med at man mister mer enn 80 milliliter blod per menstruasjon.
– 80 milliliter er en abstrakt mengde for de fleste av oss. Men dersom man må bruke både bind og tampong for å unngå gjennomblødning, at dette må skiftes nesten hver time på dagtid, og at man må opp og skifte på natten eller at det kommer blodklumper, da indikerer det unormalt store blødninger, forklarer Baasland.
Det er rundt en femtedel av kvinner i 30- og 40-årene som sliter med kraftige blødninger. Hos mange kvinner finner man ingen spesiell årsak til kraftig menstruasjon. Ofte er hormonell behandling førstevalget. Baasland forklarer at hormonspiral kan redusere blødningene med 90 prosent, og p-piller reduserer blødningene også betydelig.
Hun forklarer også at en vanlig årsak til kraftige menstruasjonsblødninger er muskelknuter i livmoren. Dette er godartede svulster som vokser ut fra muskulaturen i livmorveggen.
– Mange kan ha slike muskelknuter uten å merke noe, men noen kan få plager i form av kraftige menstruasjoner eller trykksymptomer. Det siste kan skje dersom muskelknutene blir veldig store, sier hun.
Hvis du har kraftige blødninger, eller hvis blødningsmønsteret forandrer seg, kan det uansett være grunn til å sjekke seg hos legen. Baasland trekker frem at kraftige blødninger kan resultere i blod- og jernmangel, som videre kan påvirke livskvaliteten.
Endometriose
Endometriose er en kronisk tilstand, og blir regnet som en av de vanligste kvinnesykdommene vi har. Man antar at omtrent en av ti kvinner har sykdommen, men ikke alle er like plaget. Noen blir heller aldri undersøkt, og får dermed ikke diagnosen.
Anton Langebrekke er spesialist i gynekologi, og har blant annet jobbet som overlege på Ullevål sykehus. Han forklarer at endometriose innebærer at endometriet, altså livmorslimhinnen, er på avveie og vokser utenfor livmorhulen. De vanligste stedene å finne endometriose er i bekkenet, rundt eggstokkene, egglederne, utenpå livmor, samt området mellom livmor og endetarm. I noen tilfeller kan endometriose også bli funnet på tarm, blære, vagina, lunger og urinveier.
Endometrievevet vil skape betennelse rundt seg, og skape sammenvoksninger og cystedannelser i form av små blodfylte knuter, eller større cyster i eggstokkene. Betennelsen påvirker nervene i nærheten, og gir opphav til smerter. Betennelsesreaksjonen kan også skade blant annet egglederne og eggstokkene.
Guri Bårdstu Majak forklarer at de vanligste symptomene er smerter ved menstruasjon og/eller eggløsning, smerter ved samleie, smerter ved vannlating og avføring. Kvalme og oppblåsthet er også vanlig, og mange vil også oppleve utmattelse av ulik grad. Hos noen påvirker endometriosen også humøret, og det er økt risiko for depresjon og angst. Mange endometriose-pasienter sliter også med fertilitet. Langebrekke forklarer at cirka 50 prosent av alle infertile pasienter har endometriose, men han påpeker også at det finnes håp.
– Hvis endometriose er oppdaget og behandles kirurgisk – så øker sjansen for graviditet betydelig både ved spontan graviditet og IVF, sier hun.
Diagnosen stilles ved kikkhullskirurgi, men en gynekologisk undersøkelse og samtale med pasienten kan også gi mistanke om tilstanden. Langebrekke forklarer at man mistenker at det er menstruasjon som utløser problemene og smertene ved endometriose. Derfor er hovedmålet med medikamentell behandling å redusere mensen. Mange begynner på p-piller eller setter inn hormonspiral.
Majak påpeker også at det finnes noen andre alternativer, og at mange kvinner har nytte av kostomlegging ved tarmplager, fysioterapi ved muskulære smerter, psykisk støtte og eventuelt sexolog.
Langebrekke påpeker også viktigheten med å ta plagene på alvor, og å oppsøke lege:
– Man skal ikke være så invalidisert at man må være hjemme fra jobb eller ligge å vri seg i smerter, og bruke store mengder smertestillende under hver menstruasjon. Da bør man gå til legen.
Adenomyose
Adenomyose er beslektet med endometriose, men regnes som en egen sykdom. Direkte oversatt fra gresk heter sykdommen «kjertel-i-muskel-sykdom». Hvis du har adenomyose, vokser det altså kjertler fra livmorslimhinnen inne i livmorveggen. Den forekommer i alle aldersgrupper, men er hyppigst i alderen 34 år og oppover. Man antar at 15-20 prosent har adenomyose.
Adenomyose gir ikke symptomer hos alle, men det vanligste symptomet er sterke menstruasjonsblødninger og smerter. Sterke blødninger er et symptom som skiller seg fra endometriose, og ca. 50 til 70 prosent opplever dette. Hyppig vannlating, smerter under samleie, bekkensmerter og oppblåsthet kan også forekomme. Hos noen kan adenomyose bidra til vansker med å få barn.
Man vet ikke nøyaktig hvordan adenomyose oppstår, men hovedteorien kalles «skade-og-reparasjons»-teori. Den beskriver hvordan kroppen prøver å lege små skader eller rifter i livmoren, men i denne prosessen produseres adenomyose. Teorien forklarer hvorfor adenomyose blir verre og verre med årene etter fødsel. Langebrekke trekker også frem en annen teori om at membranen som ligger under livmorslimhinnen allerede kan være skadet i fosterstadiet.
Adenomyose diagnostiseres ved gynekologisk undersøkelse, ultralyd eller MR. Langebrekke forklarer at noen kan ha lokal adenomyose, og da er det mulig å fjernes kirurgisk. Ellers er det også vanlig å få hormonell behandling, eksempelvis med hormonspiral.
PCOS
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en kronisk tilstand som kan debutere gjennom hele kvinnens fruktbare alder. Som oftest debuterer den i tidlig voksen alder. Ingrid Baasland forklarer at navnet kommer av at man ved ultralyd kan se mange (poly) væskefylte hulrom (cyster) på eggstokkene (ovariene). Videre definerer hun PCOS som en hormonell ubalanse:
– Det er en tilstand der hormonene er i ubalanse slik at eggene på eggstokkene ikke modnes skikkelig, noe som igjen medfører manglende eggløsning. Kvinner har ulike kjønnshormoner (østrogen, progesteron og androgener). Ved PCOS er det en ubalanse mellom disse hormonene med en overvekt av androgener (mannlige kjønnshormoner).
Den økte mengden testosteron fører til symptomer som unormal hårvekst, uregelmessig mens og akne. Baasland forklarer videre at dersom eggløsning er uregelmessig eller sjelden, kan det bli vanskeligere å bli gravid.
Den hormonelle ubalansen kan også gi forstyrrelser i forbrenningen. Dette innebærer at hormonet insulin, som kontrollerer blodsukkeret, virker dårligere, som igjen kan lede til utviklingen av diabetes type 2. Baasland forteller også at kvinner med PCOS har lettere for å legge på seg.
Diagnosen PCOS stilles ved at pasienten må ha minst to av tre symptomer og kriterier; uregelmessig menstruasjon, hyperandrogenisme (enten behåringsplager, kviser eller ubalanse i visse hormonprøver) eller typiske funn med mange små cyster ved ultralyd av eggstokkene.
I Norge er det rapportert at 14 prosent av kvinner i fruktbar alder har PCOS. Baasland forklarer at årsaken til diagnosen ikke er kjent, men man tror at både arv, miljø i fosterlivet og livsstil spiller en rolle i utviklingen, og også på symptomenes alvorlighetsgrad.
Valg av behandling avhenger av symptomene, prevensjonsbehov og barneønske.
– Et viktig langtidsmål i behandlingen ved PCOS er å forebygge negative langtidsfølger ved å behandle overvekt, nedsatt sukkertoleranse, og fettstoffer i blodet for å forebygge diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjertekarsykdom, sier Baasland.
Videre trekker hun frem at mange PCOS-pasienter begynner på p-piller, som også kan hjelpe med akne- og behåringsplagene. I tillegg er mosjon og kostendring viktig. Regelmessig mosjon har vist positiv effekt på blodsukkernivået, triglyserider (fettstoffer i blodet) og blodtrykk. Likevel er mosjon som regel ikke nok for å gå ned i vekt, og kostendring er viktigst. Samtidig er det viktig at kvinnen finner et kosthold hun lever godt med, avslutter Baasland.
Skriftlige kilder: Helsenorge, Legeforeningen, Endometrioseforeningen