(+) Magnetisk kraft
Tiltrekning er en del biologi, en dæsj kjemi og en dose trygghet.
Tekst: Guro Thobru
Illustrasjoner: Elena Wong
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 10, vinter 2022
Har du en «type»? Menn eller kvinner du trekkes mot gang på gang? Eller er det ingen fasit?
Når undertegnede ser tilbake på de mennene jeg har vært tiltrukket av, så blir jeg ikke veldig klok. De har vært lave, høye, tynne, lubne, skjeggete, glattbarberte, blonde, mørkhårede, norske, franske, svenske. Noen har jeg blitt overrasket av – hva var det i ham jeg fant så tiltrekkende? Klassisk pen? Ikke i det hele tatt! Muskuløs kropp? Nja, heller det motsatte. Pent smil? Joda, absolutt sjarmerende med tenna på tørk. Hva er det egentlig som skjer når man blir tiltrukket av noen?
Kjemi og magi
Magic is in the air, there ain’t no science here, synger Sam Smith i Promises. Tiltrekning mellom to mennesker kan føles som magi, men det er faktisk også en dose vitenskap inne i bildet.
Siri Gullestad er professor i psykologi ved UiO, psykoanalytiker og forfatter av boken Å begjære den du elsker – om lengselen etter spenning og behovet for trygghet.
– Kjemi er et begrep vi bruker i dagligspråket når vi sier at man har god kjemi. De fleste bruker det synonymt med å ha god kontakt. Det jeg synes er interessant i denne sammenhengen, er at det viser til et fag som handler om fysiologi og blanding av væsker. Det kan lett assosieres til noe kroppslig, og det er ikke tilfeldig. Forelskelsen og begjærets språk er fysisk, sier hun.
– Så en innfallsvinkel til å forstå hva det er vi snakker om når vi snakker om hva vi tiltrekkes av, er at det er kropper som snakker sammen.
Gullestad eksemplifiserer med en scene fra Nina Lykke sin bok Nei og atter Nei, hvor en mann som opplever seg som grå og kjedelig, blir sjekket opp av en kollega i en bar på fest. Når han legger hånden på låret hennes, tar hun hånden hans, putter langfingeren i munnen og lar den gli sakte inn og ut.
– Det skjer en eksplosjon av tiltrekning. Hun adresserer seg ikke via intellektet eller ordene, men direkte til det kroppslige språket.
Det samme skjer i filmen Take This Waltz fra 2012, hvor en gift kvinne blir tiltrukket av en mann som over en drink beskriver alt han vil gjøre med kroppen hennes.
I den franske filmen Blå er den varmeste fargen føler hovedpersonen Adéle at det er noe som mangler i livet hennes. Hun gjør det slutt med ham hun dater, og kort tid etterpå møter hun blikket til ei jente i en fotgjengerovergang. Begge snur seg etter hverandre, tiltrekningen er umiddelbar og nærmest fysisk.
– Det kroppslige er ikke alt, men det er en dimensjon av det, sier Gullestad.
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang er professor i klinisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet og forsker blant annet på tilknytning. Tiltrekning og tilknytning er to prosesser som delvis flyter inn i hverandre. Mer om det litt senere.
Hun forklarer at det er mange faktorer som bidrar til at det oppstår en forelskelse, både biologiske og relasjonelle behov.
– I tiltrekningsfasen når vi blir forelsket, oppfører vi oss som om vi nærmest er rusa. Vi nedtoner det negative og fokuserer på det positive. Dette er for å klare og slippe alt, og bare konsentrere oss om å skape et forhold. Det er forelskelsens funksjon. Når du så har begynt å knytte deg til en person og får et forhold, så kommer nyansene mer frem. Når prinsen detter av den hvite hesten, og forelskelsesskyen trer til side, det er da det blir krevende. Det er flere ting enn tiltrekning som er viktige for at et forhold skal vare. Det handler om å bli sett og å føle seg trygg. Hvis ikke de behovene blir dekket, så er det ikke liv laga, sier Wang.
Hvorfor blir man i det hele tatt tiltrukket av eller forelska i mennesker som ikke er riktige for en?
– Du nedtoner de dårlige signalene.
Nesten null kontroll
Men før vi havner i et forhold, så har vi altså blitt tiltrukket av et annet menneske, og i denne fasen er det mye ubevisst som skjer.
– Det er mye vi ikke vet og mange komplekse, ubevisste prosesser som pågår som vi ikke har styring på i det hele tatt, sier Wang.
At vi i det hele tatt blir tiltrukket av noen, er et komplekst felt, men én ting ligger til grunn, forteller hun:
– Fra et evolusjonsperspektiv tiltrekkes vi av en person og vil ha sex fordi vi skal formere oss. Det er også nytelse i det at man tiltrekkes av noen, men det er formeringsaspektet som er det opprinnelige formålet. Vi må ikke glemme at vi er biologiske vesener, sier hun.
– Samtidig har sex også fått en annen betydning for mennesket, og nærheten som oppstår mellom to personer som har fysisk kontakt, er viktig for etableringen av tilknytningen, legger hun til.
Det ligger en del føringer nedarvet i biologien vår som ikke har forandret seg i takt med samfunnsutviklingen. I dag er vi trygge inne i husene våre, vi slipper å jakte for føden, og vi har satellitter som går i bane rundt jorda og sørger for wi-fi til Netflix. Samfunnsutviklingen har en kurve som en hockeykølle, men biologisk sett går ting i sakte film.
– Dette kan kanskje virke provoserende på noen, men da vi levde i jeger- og samlersamfunnet, var det mennene som gikk på jakt og kvinnene fødte og ivaretok barna. Den gang var det viktig for kvinnene å tiltrekkes av menn som hadde de egenskapene som var viktig for å ivareta henne og barnet; alfa-hannene, sier Wang.
– Det er ikke et bevisst valg, men snarere et underliggende biologisk behov å ville ha den tøffeste hannen i flokken. Det er det sikreste kortet for videreføring av gener. Samtidig trekkes menn ubevisst til kvinner som er fruktbare, sånn at de kan føre sine gener videre.
Noe annet som stammer fra lenge før den moderne verden, er tiltrekningen som ligger i immunforsvaret. Immunforsvaret vårt har nemlig en lukt. Og forskning viser at lukt er av betydning for hvem man tiltrekkes av. Forskere tror at vi er biologisk programmert til å finne en partner med et immunforsvar som utfyller vårt eget, for da øker sjansen for at avkommet overlever. Jo mer komplekst immunforsvar, dess flere mikrober kan det slåss mot.
Anerkjent som menneske
Så langt kan vi konkludere med at tiltrekning ikke er rett fram. Det som kompliserer tiltrekning ytterligere hos oss mennesker, er at vi jo også kan reflektere over ting. Vi er ikke bare overlatt til ubevisste prosesser.
– Det som er unikt med mennesket, er at vi kan reflektere over egen og andres atferd, og det virker inn på de mer primitive prosessene, sier Wang.
Alfa-menn, for eksempel, kan jo oppstå i mange variasjoner. En alfa-hann kan være alt fra trygg og stabil og snill, til mer psykopatiske typer som utstråler en selvtillit som ikke alltid er så bra. Men jeg tror man kan lære seg hva man skal se etter.
Siri Gullestad forteller at for noen er selve utseendet og kroppen sentral for hva man tiltrekkes av; muskler, rumpe, rygg – mens for andre så er det en følelse av et intellektuelt møte med en personlighet som du føler treffer noe i deg. Kanskje en lengsel etter å bli sett.
– Når vi tiltrekkes av noen, så behøver det ikke nødvendigvis bare være et seksuelt begjær eller seksuell drift. Hvis du ellers føler at du går i ett med tapetet i det forholdet du er i, og det plutselig er en som ser deg og viser interesse, så kan det vekke noe hos deg.
Tilpasset tilknytning
Gullestad har 40 års erfaring som psykoanalytiker, og ser i møte med pasienter at mønstrene for hva som gjør at vi blir tiltrukket og hvem vi vil være med, delvis formes i de tidlige samspillene og interaksjonene med mor og far, eller andre nære omsorgspersoner.
– Den tidlige, kroppslige dialogen, med snusing og lukting og kosing, det blir en prototype for samspill, som senere kan fylles med erotisk innhold.
Å bli holdt rundt slik at alt annet forsvinner, å bli kysset som du aldri før har blitt kysset, eller å høre en latter du bare elsker. Hva er det som gjør deg tiltrukket av en person en annen ikke finner like innbydende? Det kan være flere svar her, men ett av dem er at vi har et biologisk kart vi navigerer etter. Det er ikke uvanlig at man tiltrekkes av noen som minner om det man er kjent med fra før, forklarer Gullestad.
Parallelt med tiltrekning skjer det også en annen prosess, nemlig tilknytningsprosessen. Catharina E A Wang refererer til psykiater og forsker John Bowlby som er kjent for sin teori om at følelsesmessig tilknytning til en omsorgsgiver har fundamental betydning for barnets psykologiske utvikling.
– Han så at spedbarn ikke bare har behov for mat og at noen skifter bleie og passer på dem. De har også et sterkt medfødt behov for å knytte seg til et annet menneske, sier Wang og fortsetter:
– Grunnen til det er at et barn uten omsorgsgivere ble ofre for rovdyr. De biologiske instinktene er sterke, og oppskriften vi bærer med oss er at det å miste en omsorgsgiver er lik død. Tilknytning er altså like viktig som å få mat for et spedbarn, og det er derfor tilknytningsmønstrene våre formes fra vi er spedbarn. For ikke å bli avvist og forlatt, prøver vi å tilpasse oss omsorgsgiver. Hvordan du tilpasser deg, blir din relasjonelle erfaring, og du vil både føle deg tiltrukket av og tiltrekke deg mennesker som svarer på de erfaringene du har fra tidligere, sier hun.
– Selv om en omsorgsgiver ikke har vært snill, så vil vi fortsatt tilpasse oss for ikke å bli forlatt. Mennesker er veldig gode på å oppsøke det vi er kjent med, fordi det er det kjente som føles trygt for oss.
Wang forteller også at vi ubevisst tiltrekkes av mennesker som er i samme «liga» som oss selv. Når en annen person ligner oss, så er sjansen for å bli avvist og forlatt mindre. Hvis man blir sammen med en som er i en høyere «liga» enn en selv, så vil man leve med trusselen om at vedkommende skal gå fra en.
– Dette gjelder både utseendet og sosial status. Det er også lettere å tilpasse seg et menneske som har et liv som ligner på sitt eget. Det er faktisk noe sant i ordtaket om at «like barn leker best», sier hun.
Valgets kval
I boken sin beskriver Siri Gullestad hvordan vi mennesker er splittede vesener. Boken handler om motsetningene i oss, for tiltrekning, seksualitet, langvarig kjærlighet og trygghet går ikke alltid i hop.
– På den ene siden vil vi ha det som er trygt og godt, det vi kan kalle et hjem, men på den andre siden søker vi spenning i det som er nytt – og gjerne forbudt eller spesielt begjærlig. Folk blir for eksempel forelsket i terapeuten sin, i gifte menn og kvinner og i såkalte bad boys.
Hun forteller om unge kvinner som vil ha den utilgjengelige mannen som hun ikke vet hvor hun har.
Men når det er snakk om å etablere seg, velger hun ofte en trygg og stabil type. Det er ikke alltid forenelig med tiltrekning.
– Hvis jeg har ett budskap her, så er det å slutte å søke perfekt harmoni, sier Gullestad.
– Jeg har hatt flere pasienter som skammer seg over å tenke på andre når de ligger med mannen sin. Men det må ikke være skam rundt det å ha sine egne private rom for fantasi. Det er en viktig del av begjæret.
Å bevare begjæret samtidig som det er trygt, handler om å ville det, mener hun.
Om man merker behovet for noe nytt og spennende presse på, har Gullestad et perspektiv som kan hjelpe. Det er ifølge psykoanalyteren en illusjon at vi kjenner mennesket vi er sammen med til bunns.
– Hvis du opprettholder opplevelsen av at den andre er ukjent, og kan bevare følelsen av den andre som en egen person, så er det lettere å kjenne på tiltrekning i et langvarig forhold. Parene som bevarer begjæret, gir hverandre frihet, de har et liv hver for seg, og bringer noe hjem som gjør at det er noe interessent som kommer inn døra.