(+) Business i balanse
En leder som har kontakt med følelsene sine, er en moderne leder.
Tekst: Guro Thobru
Illustrasjoner: Ada Wikdahl
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 6, vinter 2020
Ledelse har tradisjonelt vært assosiert med det maskuline. Lederstillinger har da også stort sett vært forbeholdt menn i evig tid. Det å ta kjappe beslutninger, være risikovillig, beinhard i forhandlinger og mer opptatt av tall enn av følelser har vært en underforstått del av en leders jobb. Alt sammen er også egenskaper som hører til i den maskuline sfæren.
Men nå er det noen tiår siden de første kvinnene erobret sjefsstolene i norske bedrifter. Likevel er fortsatt bare litt over to av ti toppledere i de 200 største norske selskapene kvinner, ifølge en undersøkelse gjort av CORE – Senter for likestillingsforskning. Og det til tross for at flere store internasjonale undersøkelser viser at bedrifter som får kvinner inn i ledelsen, gjør det merkbart bedre enn bedrifter med kun menn på toppen. Så hva skal til for å lykkes som leder når du er kvinne?
Det å «jobbe som en mann» for å nå toppen, er i alle fall ikke veien å gå, mener Tiril Refsum, gründeren av kafékonseptet Oslo Raw. Hun har prøvd ut den strategien, og det sendte henne inn på et mørkt rom i et år. Nå eksperimenterer hun i stedet med å omfavne sin femininitet i lederskapet.
Feminin og maskulin kraft
Hun bruker ord som kraft, energi og balanse når hun snakker. Grunnmuren til Oslo Raw ble bygget med mye maskulin energi, forteller hun.
– Det var veldig mye hardt arbeid for å få alt på plass i begynnelsen. «Fremover, fiks det, kom igjen nå, dette går bra!» Å bare være i den energien er ikke bra i lengden. Det er der mange kvinner brenner seg ut, mener Refsum.
– Vi brenner og brenner, gir og gir og vi får ikke fylt på. Vi skal gi til verden rundt oss, til jobb, venner og familie, men vi tar ikke vare på oss selv.
Hun beskriver den feminine energien som sterk, men på en annen måte enn den maskuline; avslappet, lyttende, kreativ, følende, sanselig og intuitiv er ord hun bruker, og hun sier det merkes på kroppen når hun har fått for lite påfyll av dette.
– Jeg får fysiske symptomer når jeg ikke er i balanse. Jeg får kort og overfladisk pust hvis jeg mister kontakten med mine feminine sider. Vi kvinner, siden vi er kvinner, trenger å fylle opp på det feminine, mens menn ikke har det samme behovet. Naturlig nok, tenker jeg, siden vi er bygget forskjellig.
Færre båser, flere farger
Runar Heggen er CEO i Podium jobb- og karrieresenter, har en master i endringsledelse og er opptatt av mennesker og hvordan de har det på jobb. Han forstår hvorfor man bruker betegnelsene feminint og maskulint om egenskaper, men ønsker seg en fremtid med mindre behov for å putte i bås.
– Det maskuline er forbundet med det autoritære og handlingsorienterte, mindre med følelser. Det feminine med empati, følelser og sårbarhet, for eksempel. Men vi mennesker har alle nyanser i oss, sier han, og vil helst bruke alle fargene.
– Hvis jeg bare får lov til å bruke to farger, blir jeg fattig, for jeg har hele spekteret. Jeg vil kunne bruke alt.
Han mener selvmord blant unge menn som aldri deler hvordan de har det, og tilstanden i USA etter valget av en viss president i 2016, er eksempler på konsekvenser av for mye maskulinitet.
– For mye styring, regler og kontroll er ikke bra, men med for mye empati kommer man heller ingen vei. Det er bra å bli sett, men det må være en balanse mellom det myke og det harde, mellom handling, fakta og følelser, sier han.
Tiril Refsum er med på samme tanken:
– Jeg bruker den maskuline siden av meg til bygge struktur, å planlegge, beslutte, gjennomføre og sette mål i Oslo Raw. Men strukturen kan ikke eksistere uten det flytende, feminine og nærende. Og vice versa. Hvis det bare er flow og feminint, så blir folk veldig usikre og slitne fordi det ikke er noen rammer. Hvis det er sånn en dag, så henter jeg maskulin kraft innenfra, og rydder opp.
Hun merker at når hun bruker det maskuline, får det feminine faktisk mer plass.
– Det blir rom til å være kreativ uten å slite seg ut, utdyper hun.
– Hvis det er for hard struktur, så skjer det ingenting. Og hvis det er for lite struktur, så bare flyter det og ingen kommer noen vei. Ved å kjenne seg selv og de to kreftene, kan man få utrolig fremdrift.
Hun ser mange kvinner som ikke har det bra, og undres om det er fordi det feminine ikke får den plassen det fortjener.
– Det feminine trives ikke med den konstante dirringen av action. Jeg merker selv hvor fort jeg havner i det å bare gjøre, fanget i to do, i hodet, alltid der ute for å fikse. Det er nesten så jeg synes det er skummelt å sitte stille, sier hun.
Hun tror grunnen er behovet for kontroll.
– Vi tviholder på kontroll på så mange områder, prøver å fikse alt, løper rundt, strever i det ytre hele tiden, i stedet for å lene oss tilbake og se at man kan eie kontrollen på en helt annen måte når man hviler i seg selv og finner en ro på innsiden.
Etter at hun begynte å lytte mer innover og eksperimentere i balansen mellom det feminine og maskuline, har businessen vokst stort, og Refsum er lykkeligere enn noen gang.
La folk være seg selv
Når Sigrun Syverud, gründer av Fjong som legger til rette for at du kan føle deg vel i lånte klær – og spare både penger og miljø, får spørsmål om hva feminine verdier i lederskapet er for henne, er hun ikke sikker på om hun er så utpreget feminin, egentlig. Mer moderne.
– I gammeldags næringsliv og lederskap har det jo vært mest menn, begynner hun.
– Kvinner ledet også, men ikke i typiske næringslivsstillinger. Så jeg tenker at gamle lederverdier ofte forbindes med maskulinitet. Mer moderne verdier i næringslivet er feminine, men det trenger ikke å utelukke menn, sier hun på diplomatisk vis.
Syverud tror kvinner ofte er mer i kontakt med følelsene sine, og er bedre på å identifisere hvilke følelser de har, hva de kommer av, hvorfor de reagerer som de gjør, enn det som er naturlig for menn.
– Du ser det på barn. Jenter står i skolegården og snakker om ting, mens guttene har mindre verbale leker. Jenter trenes opp til å kjenne på følelser og snakke om følelser, og da blir de bedre på det emosjonelle. Etterhvert som flere kvinner tar mer plass i samfunnsliv og næringsliv, og setter sitt preg på måten å lede på, vil feminine verdier naturlig være noe man ser mer av, mener hun.
Før hun startet Fjong, jobbet hun i finansbransjen. En ikke spesielt feminin bransje.
– Det var for eksempel fokus på at man ikke skal trenge søvn. Man jobber til man er ferdig, om det betyr til langt utpå natta. Mange blir utbrent, og det er vanskelig å kombinere fritid og familie med en sånn jobb. En mer moderne verdi, eller en feminin verdi om du vil, er å ta hensyn til at folk trenger søvn. Hvis de har det bra, yter de bedre.
Hvilke verdier tenker du at for eksempel finansbransjen kunne hatt godt av å implementere?
– De eksterne verdiene til Fjong, kommer det raskt.
Empowerment, diversity og sustainability er det Fjong kommuniserer utad.
– Altså, la folk få være hvem de er. Nå er det bare hvite gutter fra Oslo Vest som jobber i finansbransjen. Det hadde åpenbart vært veldig bra med mer mangfold, og hvordan får man mer mangfold? Ved å akseptere folk som de er, alt fra at de er jenter til at de kommer fra en annen kultur og har en annen personlighet.
Følelser og kommunikasjon
Syverud mener hun har blitt en bedre leder etter hvert som hun har blitt bedre på å lytte til hvordan de ansatte har det.
– Ved å forstå den ansatte på en mer helhetlig måte, tune inn på hva personen ikke sier, og hva den tenker, oppnår man tillit. Og så være åpen for at både du og den du snakker med, har forskjellige følelser som styrer dere. Jo mer man tar hensyn til det som leder, desto lettere er det som ansatt eller teammedlem å kunne yte sitt beste, fordi man føler seg trygg, vet hva man skal gjøre og er motivert.
Hva tenker du om den delen av lederskapet og samtidig skulle ha fokus på vekst og strategier?
– Det tenker jeg ikke er en motsetning i det hele tatt, for du sier jo det samme. Du endrer ikke målene, bare måten du kommuniserer målene på, slik at du lettere forstår i hvilken grad den du snakker med, har skjønt hvor dere skal. Hvis du setter målene etter folks følelser, så blir det helt feil, men jeg tror det er veldig bra å vite litt om de ansattes følelser når du kommuniserer målene.
En helt annen business
For Tiril Refsum handler ledelse med vekt på det feminine om å være et helt menneske, og å tørre å bli kjent med seg selv.
– Det kan være skummelt, og det er derfor mange ikke gjør det, tror jeg. Det er mye rart man finner når man går innover. Min største jobb de siste ti årene har vært å se meg selv, og finne ut hvem jeg er. Å bli kjent med sitt indre liv og ha en personlig utvikling er ekstremt viktig i lederskap. Mange investerer i overfladiske løsninger og kursing, men de connecter ikke med seg selv. De er utviklet intellektuelt, men ikke emosjonelt. Da kan det være vanskelig å bygge opp en tillitskultur og skape noe som berører mer enn bare hodet.
Hun mener at hvis de ansatte ser at hun ikke er ærlig med seg selv, og ikke rommer sine egne følelser, vil de tenke at hun spiller et spill.
– De følger jo meg, ikke sant. Lederen leder. Hvis jeg i stedet er akkurat sånn som jeg er, med autoritet og ro, noen ganger kjempeglad, andre ganger lei meg, så vil de se at jeg er et helt menneske. «Oi, man kan være et helt menneske på jobb.» Pust ut, liksom. Når man er tilgjengelig emosjonelt, hjelper man de ansatte å vokse og utvikle seg som mennesker. Det skaper en ro og en tillit i kulturen, sier hun.
– Dette er det kanskje lettere for kvinner å få tilgang til, men menn har vel så god tilgang til egenskaper som handler om empati, omsorg og åpenhet. Ofte er det bare lettere for dem å havne i det maskuline på grunn av kultur, arv og religion. Det å vise seg sårbar og åpen kan lett bli sett på som negativt og svakt. Hvis menn i toppen av næringslivet hadde hatt mer tilgang til sin femininitet, ville det vært en helt annen business, de ville ledet mye bedre, sier Refsum.
Respekt for rollen
Det samme gjelder for kvinner, mener hun. Samfunnet trenger flere kraftfulle kvinner som eier makten sin med verdighet, og det kan skje ved at flere tør å eie sin femininitet.
– Mange kvinner er mektige, men mange tør ikke å eie det hundre prosent, for det kan være skummelt. Jeg har 40 ansatte, det er mange millioner i omløp, jeg kan bestemme alt og nesten alt er mitt. Det er mye å eie, og jeg synes iblant det kan være utrolig vanskelig å forstå og ha respekt for. Så jeg kan havne på «venninnenivå» hvor vi skal bake og ha det hyggelig. Men da løfter jeg ikke bedriften til der den kan være.
Så hvordan gjøres dette i praksis? Hvordan eier man makt og sin egen feminitet?
– Si jeg kommer inn på jobb og er stressa. Da vil jeg bli opplevd som en litt urolig jente. En jente, ikke en kvinne, som er livredd for å ikke være best og fikse alt og please alle. Det får man ikke særlig stor respekt av. Det blir ikke noe sånn «wow, det var kraftfullt», mer «oii, du må slappe av litt».
– Hvis jeg heller kommer inn i kafeen med en integritet; det vil si at jeg har sjekket hvordan jeg selv har det, jeg respekterer meg selv, jeg anerkjenner rollen min i Oslo Raw, jeg anerkjenner at jeg er lederen, så gir det meg en utrolig styrke som jeg ikke trenger å snakke om. Jeg bare føler det. Jeg trenger ikke gjøre noe for å få respekt, fordi jeg respekterer rollen min selv. Da føler jeg at jeg er i min kvinnelighet.
Sigrun Syverud gjør det litt på samme måte.
– I en start-up er det mye oppturer og nedturer, og veldig mye som få mennesker skal ha kontroll på. Det er lettere å ha kontroll og gjøre ting bra når du ikke er stressa. Så for min del hjelper det veldig å ta tid til å reflektere rundt hva jeg føler og hvordan jeg har det. Hvis jeg har en dårlig dag, prøver jeg å identifisere årsaken sånn at jeg forstår meg selv bedre, aksepterer at det er sånn virkeligheten er der og da, og så fortsette mot målene.
Balansen
Runar Heggen mener vi alle må stole på at vi har en haug med lag og nyanser som kan gjøre oss til gode ledere, både feminine og maskuline kvaliteter.
– De som er flinke, bruker hele spekteret og alle nyansene.
Selv har han merket fordelen av å være høysensitiv og litt «annerledes» inne på maskuline arenaer.
– Det er når jeg tillater det sensitive, at jeg har vært på mitt beste på befalsskolen eller fotballbanen. Jeg aner hva som skjer, jeg skjønner sammenhenger, jeg får med meg dybder og forstår ting, sier han.
– Jeg er opptatt av det mange opplever som myke verdier, som sårbarhet. Og jeg er veldig lite autoritær. Mange vil sikkert plassere meg i båsen myk og feminin leder, men det får de bare gjøre. Jeg har drevet business i 30 år og har til gode at noe av det går konkurs, så jeg har jo styring også.
Så hvordan kombinere det maskuline og det feminine i lederskapet?
– Jeg har jobbet med å utfordre ting i meg selv som jeg føler har vært understimulert, sier han. – Uten å bli ekstrem, så begynte jeg med meditasjon fordi jeg ble tiltrukket av det, og yoga, for 20 år siden. Da var jeg eneste mannen der, men sånn er det ikke lenger. Men å hele tiden utfordre seg selv i ytterkantene er viktig i lederskapet.
For Tiril Refsum handler det om å komme fra hodet og ned i kroppen når ting spinner på jobb. De ansatte følger lederen, og er hun ikke «på plass» i seg selv, får de det vanskelig også.
– Hvis jeg har en hektisk dag, er det spesielt viktig at jeg sjekker inn med meg selv. I et møte kan jeg for eksempel gå inn på toalettet og lukke øynene i to minutter. Jeg sjekker pusten min, senker skuldrene og kommer ned fra hodet og inn i kroppen. I kroppen finnes det en ro man ikke kan tenke seg til. Jeg stopper tankekjøret, slutter å prøve å fikse alt, slutter å overprestere.
– Det er et eksperiment, men jeg vet at det funker. Jeg tester hva som jorder meg, og blir mer voksen. Hjertet og følelser må frem, og som voksen kvinne kan man romme dette. Med en voksen bevissthet kan man bruke følelsene, og sortere dem så man ikke går inn i drama og kaos. Dette jobber jeg med hver eneste dag.