(+) Brystfest
Da Noelia Morales fikk brystkreft, mislikte hun både ordbruken og moten som fulgte med sykdommen.
Tekst: LINE TILLER
Foto: PAOLA DE GRENET
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 4, vår 2020
Kirurgene hadde akkurat skåret bort den høyre puppen hennes. Noelia Morales fra Barcelona hadde noen måneder tidligere fått beskjeden: Brystkreft. Det ene brystet rommet en veldig stor og ondartet kul. De fjernet alt; hele sykdommen og halve selvtilliten. Nå skulle hun bare ta på seg klærne og dra hjem. Men en sykepleier stoppet henne. Hun ba noen hente en BH. Dette var viktig. Men Noelia forsto ikke helt hvorfor, arret var langt og vondt, ingenting kjentes behagelig mot den nyopererte huden.
– De prakket altså på meg en BH, og så begynte sykepleieren å fylle den løse cupen med bomull! Det gjorde vondt, men jeg fikk beskjed om at det var svært viktig å gå ut av sykehuset med to like, runde kuler under jakken, sier Noelia.
– Viktig for hvem? spør hun og tar en slurk detox-te fra en keramikkbolle i loftsleiligheten som hun deler med sin østerrikske mann Matthias og deres ni år gamle sønn Leon.
Før hun forlot sykehuset, fikk hun også med seg en advarsel om at hun kom til å føle seg mindre kvinnelig etter operasjonen.
– Altså, du kan kutte av meg tusen biter, jeg kommer ikke til å være mindre kvinne selv om du fjerner en pupp, sier Noelia.
« Altså, du kan kutte av meg tusen biter, jeg kommer ikke til å være mindre kvinne selv om du fjerner en pupp .»
SOM TENÅRING drømte Noelia om å bli journalist, men hun endte opp med å studere jus. Hun hadde bodd i både Brasil og London før hun returnerte til Barcelona, kjøpte leilighet og ble gravid som 40-åring med mannen i sitt liv.
Så ble det jul i 2014. En rutinesjekk. To flatklemte pupper mellom glassplater. Flash. Flash. Ferdig. En tilfeldig radiolog ga henne den kalde, korte beskjeden. Hun ble provosert. Hvordan kunne han så lett og freidig fortelle at hun var alvorlig syk? Hun som følte seg så frisk, som verken hadde smerter eller sår? Hun trodde ikke på alvoret, men snart ramlet likevel alle disse nye ordene inn i hverdagen hennes. Kamp. Krig. Overleve. Venner kom på besøk, og de gråt. Enkelte unngikk henne. Selv nektet Noelia å ofre døden så mye som en tanke. Hun hadde gode prognoser, men så som sin viktigste oppgave å kunne forklare dette nye, skumle og vanskelige året som lå foran henne til sin da fem år gamle sønn.
– Jeg føler måten folk håndterer en kreftdiagnose på, er som å drikke sprit. Folk reagerer forskjellig, men du viser ditt sanne jeg. Har du tilbøyeligheter til depresjon, så blir du kanskje ekstra nedfor. Jeg er flørtete, lever veldig i nuet, er ikke så seriøs, men jeg har aldri innbilt meg at livet skulle være enkelt og perfekt, så kreft ble bare en ekstra utfordring for min del.
NOELIA STÅLSATTE SEG for en lang reise i ukjente farvann. Problemer måtte løses, så fram med kikkerten og heis seilene. Det var denne innstillingen som snart ledet henne til å skape et stykke mote som verden har manglet til nå. Nemlig sexy undertøy for enbrystede kvinner, inspirert av den kvinnelige 1700-talls sjørøveren Anne Bonny fra Irland. Heller enn en lapp foran øyet, laget Noelia en lapp foran brystet som var borte. En myk lapp, eller BH om du vil, med glitrende perler, laget av både økologisk bomull, kashmir og kvalitetssilke.
– Mens den friske puppen henger totalt eksponert! Jeg elsker å være naken, jeg elsker sex, men jeg var lei av å føle meg sjenert og gjemme meg i t-skjorter når jeg skulle være intim med mannen min, sier Noelia.
– For synet etter en mastektomi kan være både voldsomt og aggressivt. Jeg hadde lenge bare visket ut hele overkroppen fra min egen bevissthet, også den friske puppen.
En dag sto hun foran speilet med en lekker luksus-BH fra La Perla i sort silke, den første hun hadde tatt på siden operasjonen.
– Jeg klippet vekk stoffet som dekket den friske puppen min og elsket synet. Jeg fikk umiddelbart selvtillit! Jeg poserte med hendene på hoftene, laget trutmunn og ble rett i ryggen igjen.
Noelia er usikker på om gløden hun så skinne tilbake fra speilbildet, kom av at hun dekket over et tomrom, eller fordi det friske brystet ble fremhevet. Men hun vet at selve arret ikke er problemet, selv om hun misliker synet.
– Mange kvinner er stolte over arret sitt og viser det gjerne fram, men poenget med min Anna Bonny-BH er å flytte perspektivet på en enkel, men virkningsfull og vakker måte.
Da jeg stilte spørsmål om å fortsette livet med én pupp, smilte alle bare overbærende og sa: «Så klart du skal rekonstruere, du er jo fortsatt ung.»
NÅR MAN FÅR KREFT, sier Noelia, har mange meninger om hva som er best å gjøre. Alle medisinske råd avviker noe fra hverandre, og det er mange stier å ta. Så da Noelia sto overfor valget mellom mastektomi eller ikke, og mellom rekonstruksjon eller ikke, snakket hun med fem spanske leger. Til slutt fulgte hun rådet om å fjerne brystet, og hun utførte det i Belgia. Men ingen av legene, verken kvinnelige eller mannlige, opplyste på noe tidspunkt om at hun kunne velge å forbli flat etter operasjonen.
Men Noelia orket ikke tanken på enda flere sykeshusopphold, nye operasjoner, mulige infeksjoner og smerter, bare for å feste en falsk utvekst på kroppen sin.
– Hvorfor skulle jeg det? For hva? For hvem?
NOELIA ER FORFERDET over hvordan symmetri synes å veie tyngre enn det å ha en frisk kropp.
– Alle snakket om puppen som skulle forsvinne. Mens jeg bare ville fjerne den lumske sykdommen. Likevel peilet samtalene seg alltid tilbake til nytt bryst eller ikke. Og da jeg valgte å ikke rekonstruere, mente både venner og leger at jeg var i fornektelse. Men nei. De var i fornektelse. De har problemer med én pupp. Samfunnet vil ikke ta inn over seg at en kvinne selvfølgelig kan være like sexy, feminin og kvinnelig med ett bryst som med to, sier Noelia.
Da hun kom hjem etter operasjonen, ble Noelia kastet inn i det hun oppfattet som en utdatert og ulekker gren av motebransjen, den som håndterer protese-undertøy.
– Glem komfort og estetikk så lenge man later som man har to pupper. Det er en løgn at alt skal bli som før. Du kan ikke trykke på en knapp og få brystet tilbake. Brystet mitt er borte, og det er jo trist. Klart, jeg tenker på den puppen jeg hadde, og jeg savner den. Men den er borte, og det må den få lov til å være uten at samfunnet nærmest pålegger meg å gjennomgå smertefulle, invaderende operasjoner i etterkant av en aggressiv sykdom.
UNDERTØYSOPPFINNELSEN kaller Noelia The Mastectomy Patch, og merket heter Anna Bonny, fra sjørøveren. Uten noen form for designerfaring produserer hun fem typer BH-er, med én cup, ment for å bruke i sexy situasjoner, og på stranden for de som foretrekker toppløs-soling. I fjor vant hun Swarovski-prisen for nye talenter under design- og fotofestivalen Hyères på den franske rivieraen. Med 20 000 euro i premie for oppfinnelsen sin arbeider hun i disse dager med en ny kolleksjon i samarbeid med Chanel.
– Jeg er jo ikke på Tinder, men hva gjør du om du er på date, og vet at det under klærne bare fins én pupp? Har du på deg protese, og sier «overraskelse» når klærne faller? Nekter du å la daten ta på deg? Forklarer du at du har hatt kreft og blir opptatt med å svare på spørsmål heller enn å kysse? Eller tar du på deg Anna Bonny med glitter? For da tror jeg det meste nemlig er sagt. Med både humor og livslyst, sier Noelia og strekker nakken så en solstråle får tak i nesetippen hennes.
– Ja da, du har én pupp, men du er klar for å pule.