Lar hormonene styre på jobb

Publisert: 12. mars 202329. mars 2023

Advokat Nathalie Brinkmann jobber mer effektivt når hun tilpasser arbeidsoppgavene til mensturasjonssyklusen. Er det på tide å tenke nytt for en tilpasset arbeidshverdag?

Tekst: Maria Andersson
Foto: Malin Westermann

– Alle mennesker er forskjellige, men for min egen del har jeg enkelte dager i måneden hvor alt går litt tråere, sier advokat Nathalie Brinkmann.

Hun er blant dem som har valgt å legge opp arbeidsukene etter egen hormonsyklus. I retten? tenker du kanskje. Ja, hun får det til.

– I stedet for å pushe på alle dager, og lure på hvorfor jeg er så sliten, lar jeg kanskje heller noe ligge til dagen etter. Hvis jeg ikke tar hensyn, vil jeg føle at jeg henger etter neste dag uansett. Det å føle seg «bakpå» av en grunn du ikke forstår, kan påvirke deg negativt. 

Flere velger å gjøre som Brinkmann. For der menn stort sett følger en syklus på 24 timer, kan kvinner gå fra strålende solgudinne til mollstemt eremitt fra den ene uken til den neste. Gjøremålslisten som du gled gjennom i går, føles som en eneste lang motbakke i dag. Med andre ord, det kan være krevende å opprettholde et jevnt prestasjonsnivå fra lønnsslipp til lønnsslipp. Er det mulig å tilpasse arbeidshverdagen for kvinnenes 28 dagers syklus?

Nysgjerrig på syklus

Brinkmann ble nysgjerrig på de naturlige hormonelle svingningene i syklusen etter en diskusjon i vennegjengen om prevensjonsbruk – og begynte å lese seg opp på hvilke endringer som skjer i kroppen hver måned. 

– På grunnskolen lærte vi overfladisk om kvinnelig syklus, men det var ingen som nevnte de kjemiske endringene som foregår i kroppen, eller hvordan de forskjellige hormonene er ment å påvirke oss på hvert stadium. Å sette seg inn i det som voksen var en større øyeåpner enn jeg kunne forestille meg. 

Det ble som en aha-opplevelse for Brinkmann. Siden har hun hatt med seg bevisstheten om kvinnelig syklus på jobb, noe hun opplever gir henne mer oversikt og overskudd i arbeidet. Brinkmann presiserer at det ikke er sånn at vi kvinner presterer dårligere på det jevne, selv om en har en litt mindre produktiv dag innimellom:

– Andre dager klarer du alt, og kan yte bedre enn du gjør til vanlig, sier hun, og understreker at det er minst like viktig å være bevisst på disse dagene i syklusen, der alt er lett og tøffere arbeidsoppgaver går som en drøm.

Store variasjoner

At noen opplever store endringer hos seg selv gjennom syklusen, kan gynekolog og overlege ved Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak, bekrefte. Men det er også store variasjoner i hvor stor grad man påvirkes av endringene.

– Noen kjenner mest til de store endringene i livet: pubertet, svangerskap, tiden rundt og etter fødsel og overgangsalderen. Andre igjen er såpass sensitive for svingningene at de i tillegg merker store forskjeller innad i menssyklusen. Noen kan også tjene på å regulere syklusen med medisiner, for eksempel ved endometriose eller syklusrelatert alvorlig migrene.

Det er i følge Majak vanskelig å si noe helt generelt om hvordan endringene i hormonbalansen påvirker hverdagen. Men syklusens funksjon kan gi oss en pekepinn på de lange linjene. 

– Kroppen vår vet jo ikke at vi lever i 2023, og fungerer fint på samme måte som den har gjort i tusenvis av år. Vi kan gjerne se på syklusen ut fra formålet den har, nemlig å bli gravid, sier hun. 

Fra menstruasjon og fram mot eggløsning, er østrogen det dominerende hormonet. Det bidrar blant annet til å bygge muskler, og styrker reseptorene for serotonin som gjør at vi føler oss bra. Mange  opplever at de har mer pågangsmot, energi og seksuallyst inn mot eggløsningstidspunktet. 

Fra den deilige bølgetoppen østrogenet kan gi, opplever mange en endring etter eggløsningen. I denne fasen legger kroppen til rette for en eventuell graviditet. I denne fasen er progesteron det dominerende hormonet, og de fleste vil oppleve at de føler seg roligere og litt trøttere. Noen blir lettere nedstemt. Bindevevet i kroppen påvirkes, slik at livmoren skal kunne strekke på seg dersom det har skjedd en befruktning. Dette virker også på ledd og tarmer. Mange vil derfor føle seg mer oppblåst og opplever at fordøyelsen fungerer annerledes. Majak tror det kan være klokt å være bevisst på hvordan endringene i syklusen påvirker den enkelte. 

Sykliske vesener

Når det kommer til tilpasning av arbeidshverdagen etter syklus, er Majak mer opptatt av aksept og kunnskap enn av å redusere eller tilpasse arbeidsoppgavene. 

– Det handler om å ha en forståelse for seg selv, og at vi ikke nødvendigvis er helt like, fysisk og psykisk, 30 dager i måneden. Vi er sykliske vesener, sier hun.

Mange opplever svingninger i konsentrasjon, kreativitet, sosialt overskudd og andre faktorer som påvirker prestasjoner og trivsel på jobb. På samme måte som flere idrettsutøvere har begynt å journalføre syklusen systematisk over tid, mener Majak det kan være nyttig for flere kvinner å lage en oversikt, for å se om det er noen mønster.

– Hvis du har hatt en dårlig dag hvor du ikke fikk gjort det du hadde planlagt, og det var en sosial setting eller et møte som ikke gikk så bra, skjønner du kanskje ikke helt hvorfor. Hvis man vet at det skyldes svingninger i hormonene gjennom syklusen, og man vet hvor man kan legge skylden, er det kanskje ikke så problematisk, sier hun.

Ble bevisst mulighetene

Nathalie Brinkmann har etter aha-opplevelsen for 7 år siden praktisert en tilrettelegging av arbeidsoppgaver der hun har kunnet. 

Hvordan er det mulig å gjøre tilpasninger til syklusen i jobber hvor du ikke kan styre arbeidsdagen selv?

– I utgangspunktet er ikke min arbeidsplass enkel å tilpasse, og jeg kan ikke alltid styre dagen min selv. Så lenge man er bevisst sin egen syklus, kan man alltid legge til rette. Hvis jeg må i retten en dag, kan gjerne en kollega hjelpe med å ringe tilbake til de som har ringt meg i løpet av dagen, foreslår hun, og understreker at det er bevissthet og åpenhet som gjelder.

– Fins det enklere oppgaver du kan gjøre de dagene du har mindre å gi? Er det ulike måter å legge opp arbeidet på? I enhver jobbhverdag kan det oppstå akutte eller uplanlagte ting, men så lenge du er bevisst, trenger det kanskje ikke gå inn på deg om du reagerer annerledes enn vanlig, sier hun. 

– Man må kjenne seg selv, først og fremst. En arbeidsgiver kan ikke legge til rette hvis du ikke vet selv hva du trenger. På den gamle arbeidsplassen min hadde vi en grei diskusjon om dette. De hadde ikke tenkt på det før, men min mannlige sjef sa det var i orden at jeg tilpasset oppgaver etter syklusen, forteller Brinkmann. 

Du mener det er viktig at vi setter syklus på dagsorden. Hvor kan vi begynne bevisstgjøringen?

– Kanskje vi begynner i skolen? Da jeg gikk på skolen ble vi delt opp i gutter og jenter når vi lærte om kropp og syklus. Jeg tenker det er feil. For å skape forståelse og ufarliggjøre, er det jo like viktig at gutta lærer det samme som jentene om dette emnet, sier Brinkmann. 

– Mine venninner som har gutter, forteller at de synes dette er interessant og lærerikt, og har allerede tatt det opp med sønnene sine. Jeg syns i alle fall det må være helt greit å snakke om, og ikke noe hemmelig og flaut.

Forståelse for tøffe perioder

Marit Derås Waatsveen-Strand er kreftsykepleier, og jobber både i tredelt turnus på sengepost og på kreftpoliklinikk. Hun er også mamma til to gutter på 7 og 10 år. For henne er akkurat dette med å kjenne seg selv en pågående prosess.

– Jeg har nok tenkt at det er noe feil med meg, og at det er bare jeg som har det sånn som dette. For min del blir alt lettere å håndtere mentalt hvis jeg har en knagg å henge det på, sier hun. 

Som sykepleier opplever Waatsveen-Strand at det er lettere å gi det lille ekstra for pasienter og kollegaer i gode perioder, og at det er da hun føler seg mest som seg selv. Da bidrar hun mer faglig og sosialt og opplever hun har mer overskudd til å spøke og spre godt humør til pasientene. 

Syklusen har derimot blitt en avgjørende knagg for alt det som skjer i kroppen og hodet i de tøffere periodene – som for henne kommer rundt eggløsning og mens. Hun har full kontroll på kalenderen, og vet når disse periodene kommer. Det kan fortone seg uforutsigbart og svingende, men fellesnevneren er at hun har sterke smerter. 

– Det går tregere i kroppen og i hodet. Jeg blir sliten av å gå og ha så mye vondt. Smertene svinger, og kan komme plutselig og uten forvarsel. Dette kan for eksempel skje ved sengekanten til en pasient, og da må jeg bare vente der til det verste gir seg. Men den konstante smerten som ligger der og ulmer, er det verste. Den har blitt en del av meg, forteller Waatsveen-Strand.

Lader opp hjemme

Hun har blitt god på tilrettelegging på hjemmebane. Bevisstheten rundt svingningene gjør det enklere å være snill med seg selv og prioritere Netflix og senga når det trengs. Hvordan hun skal angripe saken på jobb, er derimot ikke like innlysende. Arbeidsmengden kan være stor, arbeidsdagen lite fleksibel, og hun vegrer seg for å gi kollegaer merarbeid for å avlaste henne. Selv om hun noen ganger kun klarer det mest nødvendige, gir hun det hun har på jobb. Foreløpig er det hjemme hun best får til å innrette seg etter formen.

– Det blir i den rekkefølgen, erkjenner hun.

– Jeg overlater mye til mannen min, og binder meg veldig lite til ting, fordi jeg ikke vet hvordan formen vil være. Jeg legger meg tidlig, med varmeflaske og smertestillende. Har jeg jobbet på dagtid, må jeg ta det med ro når jeg kommer hjem. Jeg har fått en kommentar fra eldstemann om at jeg ligger mye i senga, og det er klart det stikker litt. Det er familien som får minst, forteller hun.

Waatsveen-Strand har kommet til et punkt hvor situasjonen ikke lenger er bærekraftig, verken for henne eller familien. Først når hun har begynt å snakke om utfordringene med andre, har det gått opp for henne at det kanskje ikke trenger å være sånn. Hun ble henvist gynekolog for ett og et halvt år siden, med mistanke om endometriose. Den gangen ble det konkludert med at det var lite sannsynlig. Nå har hun testet ut både p-piller og hormonspiral, men uten bedring. 

– Jeg er redd for å bli avvist, og få beskjed om at «det er bare sånn det er». 

Med et sterkt ønske om økt livskvalitet, er hun likevel bestemt på å igjen ta tak i situasjonen, og å ta praten med arbeidsgiver står høyt på agendaen. 

– Det er nok et tema det kan gå an å snakke om. For noen uker siden, når jeg for første gang opplevde smertene som så ille at jeg måtte gå hjem fra jobb, møtte jeg mye forståelse, og det var godt å oppleve, forteller hun. 

Åpen dialog

Dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er noe Ann-Torill Benonisen Indreeide er opptatt av. Hun er spesialrådgiver i NHO, og har et optimistisk syn på mulighetene til å finne løsninger sammen.

– Det er langt større åpenhet i dag om balansen mellom krav og mestring i arbeidet, sier Indreeide. 

Hun sammenligner syklusrelaterte utfordringer, fysiske og psykiske, med andre forhold som krever tilrettelegging, som for eksempel migrene. 

– En må diskutere hva slags behov den ansatte har og hva slags behov arbeidsplassen har, og sammen finne en løsning.

Hun understreker samtidig at det på ulike arbeidsplasser vil være begrensninger, og at løsningen må kunne gå opp, både for den enkelte og for arbeidsplassen. Dersom en arbeidsplass for eksempel har mange som trenger tilrettelegging, kan det by på utfordringer. 

– NHO er positiv til at man skal tilrettelegge for folk, uavhengig av årsaken. Dette er en viktig sak, som hører hjemme på den enkelte arbeidsplass, sier Indreeide og poengterer at dette er lettere å få til nå enn tidligere, i takt med større åpenhet rundt lignende tema.

Fornøyde ansatte

Som leder for sitt eget advokatfirma, har det vært viktig for Nathalie Brinkmann å leve på samme måte som hun lærer bort – og gi kvinnelige ansatte mulighet til de samme tilpasningene som hun selv har nytte av.

– Da jeg hadde kvinnelige ansatte, tok jeg dette opp med dem. Hvis de for eksempel ønsket en rolig dag, så kunne de ta det – uten en utfyllende forklaring. Hvis det sitter en ansatt som er kjempegira og en annen som føler at alt går i ball, kommer åpenheten samlet sett organisasjonen til gode. Jeg tror det gir mer fornøyde ansatte, og det øker produktiviteten samlet sett, sier Brinkmann. 

For henne er denne åpenheten også et spørsmål om likestilling. Brinkmann tror at mange, inkludert henne selv, er redde for å sette ord på forskjellene mellom kvinner og menn, av frykt for å være til hinder for likestilling. Likevel mener hun det tvert imot er nødvendig å sette forskjellene på dagsorden for at kvinner skal ha like muligheter i arbeidslivet, også i krevende stillinger.

– Hvis menn hadde menstruasjon, eller lik syklus som oss, tror jeg vi hadde hatt helt andre ordninger. Kvinnene har bare vært en del av arbeidslivet en brøkdel av den tiden menn har vært det.