(+) Ta plass!
Hva om du stoler på at du er flink nok?
Tekst: MARI PARELIUS WAMMER
Foto: SUSANNE PETTERSEN
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 2, høst 2019
– Jeg innrømmer det. Jeg er en av de som i perioder har tenkt at snart, snart blir jeg avslørt, og arbeidsgiveren min kommer til å skjønne at de har valgt helt feil person, og at jeg egentlig ikke vet hva jeg holder på med. Får jeg kritikk, blir jeg skikkelig lei meg, tar med meg kritikken hjem og tenker på det lenge etterpå (jeg kan fremdeles huske de to gangene jeg ble irettesatt av læreren min på barneskolen for sånn omtrent 25 år siden). Og dette selv om jeg egentlig vet at jeg, objektivt sett, er god til mye.
– Mange kvinner vil kjenne seg igjen i mye av dette, sier Eva Tryti. Hun er utdannet både klinisk psykolog og organisasjonspsykolog, og har jobbet mye med kvinner i arbeidslivet. Tryti kan bekrefte at flere kvinner enn menn plages av lav selvtillit på jobb, og hun forklarer disse kjønnsforskjellene i stor grad med ulik sosialisering av kvinner og menn.
Men aller først, hva er egentlig selvtillit, og hva skiller den fra selvfølelsen?
– Den vanlige måten å definere selvtillit på er at den går på kompetanse og hva du tror du kan få til, mens selvfølelse handler om hvorvidt du opplever at du har verdi i deg selv. Er jeg verdifull, selv om jeg ikke får til noe som helst? Kan jeg elskes uansett? Når vi snakker om jobb, er det selvtillit det handler om, selv om det selvfølgelig er godt å ha god selvfølelse i bunn de dagene det ikke går så bra, sier Tryti.
La oss se på hvordan mange kvinner snakker om seg selv. Her er det viktig å ta et forbehold om at det å kjønne personlighetstrekk bare gir delvis mening siden forskjellene nesten alltid er små, og det finnes mange, mange unntakspersoner. Tryti forklarer at både forskning og hennes kliniske erfaring viser at det går et tydelig skille mellom hvordan gjennomsnittskvinnen og -mannen årsaksforklarer hendelser.
– Når kvinnen gjør noe bra, så kan hun finne på å dele æren med andre, eller skylde på flaks. Men når det går dårlig, da er det seg selv hun skylder på. Gjennomsnittsmannen tar i større grad æren selv når det går bra, og skylder på andre når det går dårlig. Hans umiddelbare reaksjon er å avvise kritikk, mens kvinnens reaksjon nesten er å suge den til seg. Og det triste er at dette har endret seg veldig lite fra da det først ble forsket på i USA på 70-tallet, forteller Tryti.
Har du gjort en feil, oppsøk folk som kan si «drit i det, det er ikke så farlig.»
Hvorfor mange kvinner tar til seg kritikk på denne måten, kan skyldes at det tilsynelatende er viktigere for kvinner å bli godt likt, enn det er for menn. Tryti forklarer at det har en klar sammenheng med hvordan jenter og gutter oppdras.
– Jenter har trent mer på sosiale relasjoner i oppveksten. Vi blir opplært til å bruke tid på venner, støtte oss til dem, og vi trenes i å fange opp signaler og følelser. Når mennesker er viktig for deg, da vil du ikke tråkke i salaten, eller gjøre folk sinte eller lei seg. Guttene opererer ofte i større grupper, spiller fotball, fisker og gjør konkurransepregede ting hvor de ikke snakker så mye, og i hvert fall ikke om følelser. Selv om denne fremstillingen blir svart/hvit, tror jeg mange vil kjenne seg igjen, sier Tryti.
Dersom du ofte plages av en følelse av at du ikke behersker det andre tror du kan, til tross for at prestasjonene dine objektivt sett er gode, er du ikke alene. Denne følelsen er så vanlig at den har fått navnet «bedragersyndromet».
– Dette handler om selvtillit, og at du er overdrevent opptatt av det du ikke er flink til, feil du kan gjøre eller feil du tidligere har gjort. Dersom du er nesten fobisk på å gjøre feil på jobb, få kritikk eller ikke gjøre en bra figur, så bør du gjøre noe med det, anbefaler Tryti.
Et godt sted å starte, er å innse hva man er redd for, og deretter stå i det. Begynn med å trene på det som er minst skummelt.
– Er du redd for å snakke i forsamlinger, start med å holde en liten tale privat. Så gjør du det igjen og igjen, til du ikke er redd lenger. Da lærer du nervesystemet ditt at det ikke er så farlig likevel. Så kan du gå videre til neste trinn, og øve på det.
Du kan også trene på å dumme deg ut. Ikke nødvendigvis på jobben, men ved å gjøre ting du er dårlig til, som for eksempel å synge karaoke selv om du ikke kan synge, anbefaler Tryti.
Hun legger til at mange kvinner også bør trene på å ikke være overforberedt på jobb. Istedenfor å sitte to timer for lenge, til du er helt sikker på at oppgaven er vanntett, kan du trene på å tenke at «godt nok» faktisk er godt nok.
En annen måte å få bedre selvtillit på, er å hjelpe hverandre med å ikke ta så på vei når noe går galt.
– Har du gjort en feil, oppsøk folk som kan si «drit i det, det er ikke så farlig». Tren også på å avvise kritikk iblant. Hvis noen angriper deg, ta deg tid til å kjenne etter om kritikken føles rettferdig før du eventuelt tar imot den, råder psykologen.
Tryti understreker at det ikke bare er oss selv og tankene våre som holder oss tilbake.
– Vi kan og bør jobbe med egne tanker og egen adferd. Men vi må også som samfunn ha større bevissthet rundt, og jobbe mye mer med, hvordan kvinner behandles, sier hun, og forteller om en undersøkelse som skulle se på hvordan fordeling av taletid mellom kjønnene ble vurdert av menn og kvinner. Det viste seg at hvis taletiden var likt fordelt, så mente både de kvinnelige og de mannlige deltakerne at kvinnen snakket for mye.
– Når mannen snakket veldig mye mer enn kvinnen, oppfattet begge kjønnene det som en rettferdig fordeling. Dette er ting vi må være oss bevisste, sier Tryti.
Psykologen, som jobber mye med kvinnelige ledere, forteller at mange av klientene hennes blir skremt over å bli møtt med kvinneforakt, maktkamp og hersketeknikker på jobb. Det kan gå på selvtilliten løs. Derfor anbefaler hun å trene på å takle hersketeknikker.
– Ved å lære å gjenkjenne hersketeknikker, våge å ta igjen litt med samme mynt og av og til «oute» åpenbart maktspill, vil du både stanse noe av det og få bedre selvtillit. Tren gjerne på dette i grupper av kvinner, sier Tryti.
Både du og samfunnet vinner på at du tør å ta mer ansvar, og tør å ta større plass på jobb. Tenk om vi ikke hadde hatt kvinnelige politikere, kvinnelige stand-up komikere, eller kvinnelige forskere? Selv opplever jeg at jeg har det best dersom jeg får spennende utfordringer på et nivå jeg mestrer, men som samtidig er så krevende at jeg må engasjere meg ordentlig. Og heldigvis har ingen avslørt meg ennå…