(+) Gatas dronninger
De er kunstnere, de er kvinner og de kommer fra hele verden. Grafittikunstnerne har satt sitt preg på to små tettsteder på Islands vestkyst.
Tekst og foto: Kjersti Veel Krauss
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 9, høst 2021
Ytterst ute mot havet på Island ligger naturreservatet Snæfellsnes med tettstedene Hellisandur og Rif. Området kaller seg Street Art Capital of Iceland.
Godt over halvparten av all grafittikunsten som er malt på veggene til den gamle fiskefabrikken og området rundt, er laget av kvinnelige gatekunstnere fra hele verden. Kari Vidarsson, som eier kultursenteret og hostellet The Freezer i Rif, var den som dro det hele i gang.
– Jeg ville først gjøre noe med den gamle fiskefabrikken. Den bare sto der, så tom og uten liv. Det var da jeg fikk en mail fra Luanna Lee i Kina som står bak kunstnerprosjektet Artrvl. Vi fant ut at vi ville lage noe som kunne vise den islandske arven. To uker etterpå kom de første kunstnerne, forteller Vidarsson.
Siden 2018 har 13 kvinnelige kunstnere fra ti ulike land vært med på å utvikle de små tettstedene i naturreservatet til et utendørs grafittigalleri. All kunsten er basert på islandske sagaer og lokal kultur.
Hikki10/Luanna Lee, Kina
@hikkiten
Vi ønsker å forandre verden, én undervurdert by av gangen. Da vi startet prosjektet på Island, hadde vi ingen spesiell tanke rundt kjønn, det ble bare helt naturlig at vi endte opp med så mange kvinnelige kunstnere.
Den hvithalede islandske ørnen malte jeg på festivalen vi holdt i 2019, og på veggmaleriet lander den for å ta sitt bytte. Jeg liker at folk kan interagere med kunsten min. Det gjør den mektig og forteller store historier. For meg er det viktig å male ting som ikke så mange vet om en region, og det er til og med flere lokale som ikke kjenner til den islandske ørnen.
På Island måtte vi kjempe oss gjennom snøstormer og kraftig vind, men jeg kunne lett stått ute i dårlig vær i 12 timer.
Melike Kerpel, Tyrkia
@melikekerpel_art
Veggen i Hellisandur var mitt aller første veggmaleri. Det var utfordrende å male en 150 kvadratmeter stor vegg i islandsk vær. Det regnet og regnet, og vi måtte montere et plastskydd over veggen min for at jeg skulle kunne fortsette å male. Noen ganger blåste det så mye at stillaset vaiet.
Mine arbeider er stort sett inspirert av natur og typografi, og oppdraget på Island var at vi som artister skulle tolke fem ulike islandske skrekk- og drapshistorier. Veggen min ble en slags introduksjon til alle de andre historiene.
Som reisende kvinnelig kunstner blir jeg stort sett behandlet bra, og jeg møter de samme utfordringene som mannlige kunstnere. Men som kvinne fra et utviklingsland møter jeg noen barrierer som andre slipper. Det er for eksempel ikke alltid jeg føler meg komfortabel med å male visse type temaer. Jeg er redd for reaksjonene jeg vil kunne få fra det tyrkiske samfunnet.
Det er ikke lett å forklare, men jeg prøver å få kunsten min til å reflektere likeverd. Som for eksempel når jeg bruker ordet frihet i verkene mine. Da tenker jeg på frihet for kvinner, menneskeheten, naturen, dyr og alt annet som mangler frihet.
Natalia Moguel, Mexico
@natmoguel.art
Terroren i Fróðá er en av de lengste og mest detaljerte skrekkhistoriene fra middelalderen. Det er helt eksepsjonelt å få lese og tolke denne vikinghistorien fra Eyrbyggja-sagaen kunstnerisk.
Jeg har alltid likt å male den menneskelige formen, og spesielt kvinner. Å male kvinner er min måte å gi uttrykk for min egen søken etter egenverdi og indre styrke.
Min tolking av historien fra Fróðá gård i Snæfellsnes viser hvordan hovedpersonene blir kontrollert av en kvinne. Det finnes mange historier fra tidligere tider der kvinner har hovedrollen, og det er spennende å se hvordan menn på et tidspunkt fikk mer makt i flere samfunn.
Jeg husker at vi malte i 8-12 timer hver dag i ekstremt islandsk vær som skiftet hvert femte minutt. Dette ble også en del av min reise mot indre styrke.
Lacey Jane og Layla Folkmann, Canada
@laceyandlaylaart
Gjennom kunsten vår feirer vi det lokale på en så autentisk og hverdagslig måte som mulig. Ofte jobber vi med portretter, og bruker mennesker fra lokalmiljøene vi maler i. Det er vår måte å framheve varmen, skjønnheten og mangfoldet som finnes i de urbane områdene vi besøker.
Natur er også en viktig del av arbeidene våre. Vi ønsker å dele skjønnheten i naturen, samtidig som vi synliggjør de presserende miljøkampene vi står overfor globalt.
Opplevelsen vår i Hellisandur var helt fantastisk. Verten vår, Kari, har klart å endre en liten, søvnig fiskerlandsby til et område fylt med kunst, kultur og opplevelser. For ikke å snakke om landskapet. Det var en utrolig opplevelse.
Grafittikunst er fortsatt en gutteklubb, men vi har funnet ut at kvinnelige gatekunstnere har en utrolig utholdenhet, fordi de må. Her, som på mange andre områder, jobber vi hardere for å bli anerkjent, og vi overlever gjennom lidenskap, motstandskraft, besluttsomhet og ren stahet. Å være to sterke kvinner med en godt utviklet humoristisk sans, har hjulpet oss mye. Vi kan le av de sexistiske kommentarene vi får og himle med øynene over uvitenheten når folk tror vi ikke kan bruke tunge maskiner.
Yasja Ligtelijn, Nederland
@studioyasja
Kari ønsket seg et veggmaleri som på en eller annen måte reflekterte dans, musikk og opptredener til en av veggene på kultursenteret sitt. Det ble, etter min mening, ett av de fineste arbeidene mine så langt i karrieren, selv om det var et betalt oppdrag.
For ett år siden ville jeg ha sagt at jeg jobber med feministiske og anti-diskriminerende temaer i kunsten min. Jeg har jobbet med barnesoldater, likestilling og temaer jeg ønsker skal ryste folk, men det har endret seg.
Siden jeg ble gravid, har jeg begynt å endre tankegang. Jeg er ikke lenger så stridslysten. Jeg vil fortsatt forandre verden, men jeg vil gjøre det med magiske og vakre ting. Jeg kan ikke si med sikkerhet hvor jeg ender opp kunstnerisk slik ting er nå, men det kommer til å bli et eventyr der jeg må finne meg selv igjen.
Clara Cabrera, Spania
@claracabrerastudio
Prosjektet på Island er en av de mest minnerike opplevelsene jeg har hatt i min karriere. Mye på grunn av den fantastiske beliggenheten. Jeg var fast bestemt på å klare å lage et kunstverk med så få farger som mulig. Jeg malte en ung Björk på veggen til musikkskolen, og jeg elsket utfordringen.
Opp gjennom karrieren har jeg fokusert mest på portretter fordi jeg er interessert i mennesker, deres historier og deres liv, men jeg har oppdaget at omgivelsene deres også forteller historier om hvem de er. Derfor jobber jeg mer med å sette mennesker inn i et miljø nå for tiden.
Som kvinnelig grafittikunstner er den største utfordringen at jeg alltid må bevise dobbelt så mye som mine mannlige kollegaer. Mange tviler på om lille meg kan klare å lage veggmalerier. Ofte har jeg blitt tildelt mindre vegger enn mannlige artister basert på størrelsen min. Tilfeldige forbipasserende kan finne på å stoppe opp og gi meg råd om hvordan jeg bør male. Når jeg spør dem om bakgrunnen deres, er det ingen av dem som har kunstutdannelse. Da fortsetter jeg bare med malingen min.
Jeg er så takknemlig for mine kvinnelige kolleger som har kjempet for retten til å bli sett. Det beste jeg kan gjøre for å betale dem tilbake, er å fortsette å male og vise verden at det går an å leve på denne måten.
Liza Gonzales, Mexico
@lizamurales
Da jeg ble invitert til Island, hadde jeg mine tvil om prosjektet. Jeg hadde hørt om kvinner som ble utsatt for trafficking, seksuell utnyttelse og pornografi… Jeg var urolig for disse tingene. Egentlig er det litt trist at man må sjekke ut sånne ting, men etter noen undersøkelser skjønte jeg at det var trygt.
På Island var vi tre kvinner som malte samtidig, og vi hjalp hverandre og støttet hverandre. For en kunstner som er vant til 30 grader hele året, var det utfordrende å jobbe i Hellisandur. Hendene mine var nesten frosne noen ganger, og vinden var så sterk at det var vanskelig å få rette linjer.
Jeg tolket Jules Vernes episke roman Reisen til jordens indre. I boka reiser en tysk professor og hans nevø til Island for å følge den islandske alkymisten Arne Saknussemms vei inn til jordens midtpunkt gjennom den sovende vulkanen Snefellsjökull.
Da jeg begynte å male veggmalerier for 17 år siden, så de fleste på dette som veldig hardt arbeid, men jeg er glad for, og overrasket over, å se stadig flere kvinner som kommer inn i feltet. Jeg kunne ønske vi klarte å organisere oss bedre, og få til et mer sammensveiset og godt samarbeid oss kvinnelige artister imellom. Bare på den måten kan vi stå sterkere.
Nå underviser jeg i grafittikunst og gjør kommersielle oppdrag, og jeg ønsker å inspirere andre til å tørre å gå dit de ikke trodde de skulle tørre å gå.
3 kvinnelige grafittikunstere du bør kjenne til
1. Swoon
Amerikanske Caledonia Curry, alias Swoon, var den første kvinnelige gatekunstneren som ble internasjonalt kjent. Hun var en del av en gruppe av kunstnere på begynnelsen av 2000-tallet som omfattet blant andre Banksy og JR. Hennes arbeider kretser rundt kunst som en måte for samfunn å helbrede seg selv etter gjennomlevde kriser. @swoonhq
2. Shamsia Hassani
Shamsia er Afghanistans første kvinnelige grafittikunstner. Hun portretterer i all hovedsak kvinner i vakre surrealiske verk. Ofte er det ensomme kvinner som gir ansikt til styrkene i oss – som makt, ambisjoner, målrettethet og sårbarhet. De afghanske kvinnene settes inn i en sammenheng med det mannlige dominante afghanske samfunnet. Shamsia har inspirert tusenvis av kvinner i hele verden, og har gitt nytt håp til kvinnelige kunstnere i Afghanistan. @shamsiahassani
3. YZ
Yseult Digan bor i Adidjan i Vest-Afrika, og har gjennom sin keiserinne-serie reist rundt i verden for å portrettere sterke kvinnelige krigere og keiserinner fra ulike land. Hun
har også laget grafittiserien Amazone, som presenterer vestafrikanske krigere fra det nittende århundre. yzart.fr