(+) Fra trollkjerring til ikon: – Grýla var antagelig Islands første feminist

Publisert: 2. april 20235. juli 2023

Tekst: Åsalinn Arntzen Dale Foto: Berglind Rögnvaldsdóttir

Det spesielt én eventyrskikkelse som har skremt vettet av islandske barn. Fotokunstner Berglind Rögnvaldsdóttir løfter henne opp som et feministisk forbilde i sin første soloutstilling.

Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 11, vår 2022

– Ifølge eventyret var hun faktisk så stygg at bare synet av henne ville forårsake umiddelbar død, forteller islandske Berglind Rögnvaldsdóttir.

Fotokunstneren har bodd flere år i Oslo hvor hun nå er aktuell med sin første fotoutstilling på Fotografiens Hus. Nå har Rögnvaldsdóttir flyttet tilbake til hjemlandet, hvor historien lever i beste velgående.

Mens vi i Norge forteller barna våre om nøkken, huldra, tusser og troll, er det nemlig spesielt én skikkelse som har skremt vettet av islandske barn. Den fæle trollkjerringa Grýla. Ifølge islandsk folkeeventyr var hun beryktet for å ha mange menn. Én av mennene ble hun så lei av at hun spiste ham til frokost.

Folkeeventyret stammer fra 1300-tallet. Fra 1800-tallet finner man Grýla i julefortellinger der hun opptrer som den onde moren til tretten julenisser.

– Er du ulydig, kommer Grýla og spiser deg. Foreldre bruker ofte Grýla for å få barn til å oppføre seg. Kanskje mindre nå, ting går framover, sier Rögnvaldsdóttir.

Islands første feminist

Nå forteller den islandske kunstneren om Grýla til sitt norske publikum. I sagnet framstår hun som et monster av en morsfigur og kjæreste, på alle vis en fryktinngytende kvinne. Men de pastellfargede bildene forteller noe annet.

– Grýla var antagelig Islands første feminist. Historien er skrevet av menn som ønsket å sette henne i et dårlig lys, forklarer Rögnvaldsdóttir.

Flere enn Rögnvaldsdóttir har tolket Grýla i en feministisk retning. Blant dem professor i folkloristikk ved universitetet i Reykjavik, Terry Gunnell. I Smithsonian Magazine forklarer han hvordan trollkjerringa også var personifisert som vinteren, mørket og snøen som tar over landskapet. På den måten hadde Grýla en kontrollerende makt som islenderne fryktet.

– Hun kan sammenlignes med forestillingen vi har av hekser. Hvis du i gamle dager var en sterk og selvstendig kvinne med dine egne meninger, så ble mennene redde for deg og den makten du hadde, sier Rögnvaldsdóttir.

Natur og tegneserier

I kunstprosjektet har Rögnvaldsdóttir transformert Grýla fra en stygg gammel dame til noe vakkert og moderne. Med lag på lag har Rögnvaldsdóttir satt sammen foto som utforsker det feminine. Bildene er inspirert av islandsk natur; landskapspregede, men samtidig intime. Hvem er egentlig Grýla sett i kunstnerens øyne?

– Grýla var antakelig veldig vakker når du tenker på historien om at hun hadde mange menn.

– Jeg prøver å framstille henne som en sterk, men fremdeles myk og feminin.

Bryter med den onde moren

Fotoene viser hvordan den mytiske figuren betrakter verden, forklarer Rögnvaldsdóttir. Samtidig bruker kunstneren seg selv aktivt i prosjektet, både i bildene og i fortellingen.

– Jeg forbinder meg definitivt med henne. Opprinnelig fordi jeg begynte å sammenligne meg med Grýla, og sa til meg selv at jeg var en dårlig mor, som Grýla, sier Rögnvaldsdóttir.

– Jeg fikk tre barn på fire år, noe som var spesielt og helt fantastisk. Men det var også krevende å ikke være noe annet enn mor. Jeg følte at jeg mistet meg selv fullstendig.

Ved å finne Grýlas stemme, ville kunstneren også finne tilbake til seg selv. Ikke minst ønsket hun å sette søkelys på dobbeltmoralen kvinner møter i samfunnet med at de skal være både gode mødre og samtidig lykkes karrieremessig og ha kontroll på alt rundt seg.

– Vi vet bedre i dag enn å putte mødre inn i båser. Du er ikke enten en god eller dårlig mamma. Jeg tror de fleste av oss er noe imellom.