(+) Rusens lyse side
Vi vet mye om rusens mørke sider. Men finnes det gode grunner til å bruke rus? – Noen former for rus har gjort meg psykisk friskere, sier «Elise».
Tekst: INGER-LISE KVÅS
Foto: JULIA MARIA NAGLESTAD
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 10, vinter 2022
Hun er en ressurssterk kvinne i slutten av 20-årene. Vi kaller henne Elise i denne saken, men det er ikke hennes egentlige navn. Elise er i et forhold, har full jobb og eier egen leilighet et sted på Østlandet. De siste årene har hun med ujevne mellomrom brukt ulovlige rusmidler på fritiden. Det er snakk om kokain, LSD og andre psykedelika, MDMA, samt hasj og marihuana.
– Jeg bruker rusmidler til rekreasjon, sier hun, og definerer med det rusbruken sin som noe hun tar innimellom for avkobling uten at hun får skadevirkninger. Elise mener det er fullt mulig å bruke narkotiske stoffer uten at det påvirker livet hennes negativt, og uten at hun blir avhengig.
– Det som er viktig, er hvordan du bruker det, sier hun.
LA DET IKKE VÆRE noen tvil om dette: Rus fører til alvorlige helseskader for mange mennesker hvert eneste år. Det medfører at folk mister jobb, og at familier går i oppløsning. Rus er årsak til at barn utsettes for omsorgssvikt, og det bidrar sterkt til vold og annen kriminalitet. Rusavhengighet gjør mennesker hjemløse, ensomme og dypt ulykkelige. Rus fører til tidlig død, ulykker, tapte arbeidsdager, skader og sykdom. Alt dette er godt dokumentert av forskere innen mange ulike fagfelt.
Men det er ikke dette denne artikkelen skal handle om. Den skal handle om hvorfor folk likevel – til tross for alt dette – bruker rus.
– Rus har vært brukt i alle kjente sivilisasjoner, sier sosiolog Øystein Skjælaaen. Han har forsket på rus i flere år, og tok doktorgraden sin på morgenpilsen rundt om på Oslos brune puber.
– Rusen har vært der gjennom tusenvis av år. Å søke rus har alltid vært en del av det å være menneske, sier han.
Hvilke typer rusmidler ulike sivilisasjoner har brukt, har kommet an på hva naturen har gitt dem. Opium, cannabis, vindruer – det jorden har bydd på, har menneskene kultivert. Rus har hovedsakelig hatt to funksjoner, forteller sosiologen videre. Det ene er en helsebringende medisinsk funksjon.
– Det andre er knyttet til ritualer og markeringer av spesielle hendelser, sier han.
Enten mennesker i tidligere tider skulle få bedre kontakt med gudene, markere at innhøstingen var over eller feire overganger i livet, så har rus hatt en rolle, forteller han.
Den norske historikeren Bjørn Qviller (1942-2004) ga i 1996 ut en bok med tittelen Rusens historie. Der antyder han at rus kan ha spilt en rolle for selve ideen om demokratiet. Han viser til symposiene i oldtidens Athen, der aristokrater, vitenskapsmenn og filosofer møttes, drakk vin og snakket sammen. Tidligere politiske system var preget av hierarkiske maktstrukturer der den sterkeste rett gjaldt. Qviller peker på at symposiene fremmet vennskap, skapte sosial og politisk integrasjon og la til rette for samvær som inspirerte demokratiske idealer om frihet, medbestemmelse og likhet. Han skriver til og med at «grekarane oppdaga politikken fordi dei hadde rikeleg tilgang på drikke.»
OM DEMOKRATIET VÅRT STÅR i gjeld til alkoholen, vil ikke Skjælaaen mene noe om. Men han sier at alkoholrusen kan gjøre at man kjenner sterkere på fellesskap og at samtaler kan gli lettere. Alkohol har gjerne den effekten at den løfter en stemning som allerede er der, forklarer han.
– Sånn sett kan man tenke seg at alkohol har hatt en betydning for utviklingen av samfunnet, sier han på generelt grunnlag.
Skjælaaen oppsummerer effekten av rus, enten det er fra alkohol eller ikke lovlige rusmidler, som en endret bevissthet. Rusens hensikt er overskridelse, et brudd med hverdagen. Rusen innebærer en mulighet til å oppleve noe utover det hverdagslige, og til å kjenne på følelser du ønsker å kjenne på, mener han. I boken Meningen med rus forklarer han at det er en hel del sosiale koder som regulerer når det er greit å ruse seg. Og at det meste av tiden er det å anse om ikke passende. Det hører ikke til fiskebollemiddagen på tirsdagen, eller morgenmøtet på jobben. Tvert imot så hører rusen hjemme i situasjoner der man er løst fra de vanlige forpliktelsene, situasjoner han beskriver som en time out fra det normale. Det kan være lønningspils på jobben, det kan være fredag kveld når barna har lagt seg og det ikke er flere oppgaver som må gjøres i hjemmet, eller det kan være fest på byen. Det er slik det blir overskridelse, ikke hvis rusen er en vanlig ingrediens i hverdagen.
Rusen har vært der gjennom tusenvis av år. Å søke rus har alltid vært en del av det å være menneske.
Sosiologen forklarer også at rus bidrar til at mange får kontakt med følelser de ellers ikke har så lett tilgang til. Som samhold og glede. Eller at både tanker og tale oppleves friere, at hemninger og sjenanse forsvinner til fordel for en kollektiv livsglede eller følelse av nærhet til andre. Alkohol er et rusmiddel som ofte forsterker de følelsene du allerede har i situasjonen.
ALKOHOL ER DET ENESTE lovlige, ikke reseptbelagte rusmiddelet i Norge. Og også det klart mest brukte. I 2020 brukte hele Norges befolkning alkohol som tilsvarte 80 flasker vin per person over 15 år. Fem prosent av oss har brukt cannabis det siste året, mens litt under en prosent har brukt enten kokain, MDMA eller amfetamin. Det er flere menn enn kvinner som bruker ulovlige rusmidler av alle typer.
Elise hadde drukket litt alkohol før hun var 18, men hadde holdt seg langt unna alle andre former for rusmidler.
– Jeg var superstreit gjennom hele ungdomsskolen og videregående. Jeg var hun som drev med idrett og var flink og snill. Tok avstand fra narkotika. Hovedsakelig fordi det var ulovlig, minnes hun.
Men så var hun på en fest der hun ble tilbudt marihuana. Hun prøvde, mest for å vite hva det var.
– Det var en utelukkende hyggelig opplevelse, forteller hun.
Det gikk likevel flere år før hun prøvde et narkotisk stoff igjen. Det var på en utenlandstur. Også det opplevde hun som bare fint.
Siden har hun i perioder brukt flere ulike rusmidler. Hun forteller at hun gjør bevisste valg om hvilket rusmiddel hun bruker og hvorfor.
– Vin drikker jeg mest fordi jeg liker det. Kokain bruker jeg for å løfte stemningen når jeg er på fest. Som en boost. Det er nok det rusmiddelet jeg bruker mest utenom vin. Det er også det eneste jeg blander med alkohol, sier hun.
LSD og sopp, altså psykedelika, er rusmidler hun bruker for eksempel på hyttetur med kjæresten. Da må det være helt ro, og de to kan sammen få en sterk opplevelse i hodet som de deler med hverandre, forteller hun.
– Det er som en parterapi du ikke trodde du trengte, sier hun.
Cannabis bruker hun gjerne hjemme, og ofte alene. Hun bruker det for å få sove og for å slappe av.
Er du bekymret for at livet kan kjennes tomt hvis du ikke bruker rusmidler?
– Nei. Jeg brukte det oftere før. Men så er jeg kommet til et punkt der jeg kjenner at rusen ikke er det «ekte». Livet er mest hverdager. Jeg sparer lørdagsgodteriet til lørdager, sier hun.
Men legger til at det å bruke rus innimellom, gjør at «livet med meg selv er bedre.»
ELISE FORTELLER AT HUN alltid planlegger på forhånd hvis hun skal ruse seg på noe annet enn vin og kokain. Da passer hun på at hun er i trygge omgivelser, sammen med bra folk som tar vare på hverandre, og at hun har det slik psykisk at rus vil gi henne noe.
– Er du på et dårlig psykisk sted, vil det bare bli verre. Jeg har prøvd det også. Det var ikke noe stas. Men jeg har lært av det, og planlegger bedre nå, sier hun. Hun er også nøye med hvem hun kjøper rusmidlene av.
Når forholdene ligger til rette for det hun betegner som en god opplevelse med rus, kan hun oppleve å få tak på følelser hun ikke har tilgang til uten rus, og hun kan bearbeide og forholde seg til disse følelsene, forteller hun.
Jeg var superstreit gjennom hele ungdomsskolen og videregående. Jeg var hun som drev med idrett og var flink og snill. Tok avstand fra narkotika. Hovedsakelig fordi det var ulovlig.
– Når jeg ruser meg med stoffer som LSD, kan jeg ikke skyve noen følelser under teppet, alt kommer opp. Jeg kan «se» inn i mitt eget hode, og forstå hva som er galt. Og da kan jeg deale med det, forklarer hun.
Elise er ikke den eneste som bruker rus for å få bedre psykisk helse. Det eksperimenteres mye rundt omkring i verden med ulike psykedelika og med MDMA innen psykiatri. I Norge skal Sykehuset Østfold i gang med en studie der de bruker MDMA i behandlingen av personer med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Overlege og psykiater Tor-Morten Kvam ved Moss DPS sier til TV 2.no at stoffet demper angst samtidig som det ikke demper følelsesregisteret, og det gir god tilgang til følelser og minner. I studien skal stoffet brukes under oppsyn og veiledning av fagfolk. Men om stoffet gir gode effekter når det brukes uten slik veiledning, finnes det foreløpig ikke forskning på. Elise er likevel overbevist om at rus bidrar til å gi henne bedre psykisk helse enn hun ville hatt ellers.
– Men det bør ikke brukes for mye. Og man bør vite hvorfor man bruker rus. Det bør være fordi man selv har lyst, og får noe ut av det. Det bør aldri tas fordi man blir utsatt for gruppepress. Eller for å flykte fra følelser, mener hun.
HUN HAR VALGT å være anonym i ALTSÅ.
– Jeg er åpen med mine nærmeste om at jeg bruker rus. Men det er for mye å forklare for alle andre jeg kjenner, sier hun, og viser til at det er lite nyanser i forståelsen av rusbruk her i landet. Mange tror at det å bruke rus er ensbetydende med å ende opp som avhengig av tunge stoffer som heroin, mener hun.
Er du ikke redd for det?
– Nei, jeg bruker ikke rus på den måten. Og heroin har jeg ikke tenkt å prøve, sier hun.
Sosiolog Øystein Skjælaaen har forståelse for at Elise ønsker å være anonym når hun forteller om rusbruk. Han viser til at forskningen i Norge i all hovedsak har dreid seg om rus som samfunnsproblem. Det samme gjelder den offentlige samtalen om rus.
– Og det er selvsagt viktig å ha kunnskap om det, og det er viktig å jobbe for å begrense den skadelige rusbruken. Men kunnskapen om den rusbruken som ikke er en del av dette, den er ikke så stor. Og det er knyttet mye stigma til å det å ruse seg på andre ting enn alkohol, sier han.
Selv opplevde han etter å ha skrevet masteroppgave om sprøyterom, at det var noe kunnskap som ikke ble fanget opp i den eksisterende fortellingen om rus. Nemlig den som handler om hva det er ved rus som gjør at folk ruser seg.
Når jeg ruser meg med stoffer som LSD, kan jeg ikke skyve noen følelser under teppet, alt kommer opp. Jeg kan «se» inn i mitt eget hode, og forstå hva som er galt. Og da kan jeg deale med det.
– Og jeg mener rusen har to hovedbetydninger for folk. Den ene er overskridelsen, å høyne stemningen,
kjenne på noe annet enn det hverdagslige. Og det andre er å lindre, å få pause fra noe som er smertefullt eller plagsomt, sier han, og understreker at all rusbruk også påvirkes av sosiale og kulturelle koder.
Skjælaaen peker på at ulike miljø har ulik aksept for grad av rus, og for tid og sted for når rusmidlene inntas. Blant de han forsket på i doktorgraden sin, de som drakk morgenpils på brune puber, var det for eksempel en oppfatning om at det var noe positivt ved det at de kom seg opp om morgenen, selv om de også definerte seg som alkoholavhengige, noe det var knyttet en grad av skam til.
– Alle rusmidler har farer ved seg. Men vi er utstyrt med ulik sårbarhet for hvilke skader vi kan få. Og noen rusmidler gir mye større risiko for avhengighet enn andre, sier han.
Opioider, som heroin, gir høy risiko for avhengighet. Alkohol har lavere risiko for avhengighet, men likevel så høy at mange mennesker blir avhengige siden det er så mange som bruker det.
– Mens stoffer som MDMA og psykedelika har mye, mye lavere potensiale for avhengighet, forklarer han, og tar til orde for en ruspolitikk som i større grad skiller mellom ulike typer rusmidler. Det gir nesten ikke mening å bruke fellesbetegnelsen narkotika, og føre samme politikk overfor alle de ulike rusmidlene, mener han.
At alkohol er blitt det rusmiddelet som er suverent mest brukt, og også det eneste som er lovlig, mener han har å gjøre med at det historisk var det som ble brukt over hele Europa. Det var lett å fremstille basert på hva man kunne dyrke, og det er blitt en del av både tradisjon og kultur i den vestlige verden.
SOSIOLOGEN VIL IKKE oppfordre noen til å prøve rusmidler. Alle rusmidler kan ha skadelige effekter, avhengig av hva du er disponert for og hvordan og hvor ofte du bruker det.
– Men det er ingen tvil om at rus har tilført noe positivt til mennesker til alle tider, og at rusen gir noe som vi ønsker oss. Det går an å få opplevelsen av å bli løftet ut av det hverdagslige på andre vis også. Noen kan få det på fotballkamper, andre kan få det ved å kaste seg utfor en fjellvegg med fallskjerm på ryggen. Men rusmidler er en mer tilgjengelig måte for mange å få den effekten, sier han.
Elise oppsummerer sin rusbruk slik:
– Jeg bruker rus for å få maks ut av livet.
Alle rusmidler har farer ved seg. Men vi er utstyrt med ulik sårbarhet for hvilke skader vi kan få. Og noen rusmidler gir mye større risiko for avhengighet enn andre.