
(+) Fødende kvinner gjennom 100 år
På 1950-tallet lå nybakte mødre to uker på sykehuset for å komme seg etter fødsel. Hva skjedde? Her er historien om de siste hundre årene med barselomsorg.
Tekst: Martha Monasdatter Lynne
Illustrasjon: Kjersti Synneva Moen
Hjelpekoner, fødefellesskap, urenhet og barselgrøt. Fødselsomsorgen har en lang og innholdsrik historie.
– Synet på fødsler og barsel vært gjennom mange paradigmeskifter fra førkristen tid og frem til i dag, forteller historiker og lektor Julianne Rydberg. Hvor og hvordan kvinner føder har endret seg dramatisk de siste hundre årene, i takt med den medisinske utviklingen. På starten av forrige århundre økte antallet fødeinstitusjoner, nå skjer det motsatte. En annen trend i tiden er at sykehusene ønsker å sende kvinnene hjem raskest mulig etter fødsler.
– Kvinner har mye kortere liggetid på sykehuset nå. Men det ligger også en frihet i det at vi kan velge å forlate sykehuset hvis vi ønsker det. Dette beveger seg inn i en debatt om at flere ønsker å ligge lenger, sier Rydberg.
– Mange reiser hjem fordi de ikke føler seg godt nok ivaretatt, og andre reiser hjem fordi de føler seg klare. Kvinnehelseutvalget som leverte sin innstilling i mars i år, er bekymret for kvinners tilgang på god og trygg fødselshjelp, spesielt i distriktene. De er også bekymret for mangelfull oppfølging av familiene etter fødsel.
Hvorfor er barselomsorgen som den er i dag? ALSTÅ tar deg med på et historisk tilbakeblikk for å forstå dagens situasjon og debatt.

1920 – 1939
Hjemmefødsel og høy mødredødelighet
Hvor skjedde fødselen:
De fleste fødte hjemme. På 1920-tallet var det tre fødeinstitusjoner i landet (Oslo, Bergen og Trondheim). Etter hvert kom det på plass en rekke mindre fødestuer og mødrehjem.
Hvordan skjedde fødselen:
Distriktsjordmødre hjalp fødekvinner med hjemmefødsler i hele landet, men i løpet av perioden ble fødsler på fødeinstitusjoner mer og mer vanlig. Fødselshjelpen skulle være medisinsk forankret, og hygiene ble vektlagt for å forhindre infeksjon og i verste fall død. Mødredødeligheten var likevel høy.
Omsorg for barnet:
Det var stor kontrast mellom velstående kvinner og kvinner fra arbeiderklassen når det kom til hjelp og støtte i fødsel og barseltid. Omsorgen for barnet ble ivaretatt av barnets mor og i varierende grad med hjelp fra hennes kvinnelige familiemedlemmer.
Barseltiden:
På fødeinstitusjonene kunne kvinner føde og oppholde seg i den første delen av barseltiden. Morsmelkerstatning på markedet på 1920-tallet.
Viktige endringer i perioden:
Forbudet mot reklame og informasjon om prevensjonsmidler som pessar og kondom ble avskaffet i 1938. Dette gjorde det mulig å begrense antall barnefødsler om man hadde kunnskap om og tilgang på disse produktene.
1940 – 1959
Amming hver fjerde time
Hvor skjedde fødselen:
Det ble umoderne å føde hjemme. De fleste fødslene skjedde på fødehjem i distriktene og fødeavdelinger ved sykehusene. Fødehjemmene ble drevet av distriktsjordmødre. Jordmødre trengte derfor i mindre grad å reise hjem til fødekvinnene. Det ble en selvfølge å føde med tilgang på medisinsk hjelp hvis det ble nødvendig.
Hvordan skjedde fødselen:
Barbering og vaginalskylling ble rutine. Kvinner ble også medisinert og undersøkt uten spørsmål eller informasjon. Under pressfasen måtte kvinnen ligge flatt i en fødeseng. Det ble et større medisinsk fokus, også under fødsler med normalt forløp. Mange ble utsatt for medisinske inngrep som klyster og klipping av skjedeåpningen uten medisinsk grunn. Det var uvanlig at far var med på fødselen.
Omsorg for barnet:
Etter fødsel ble barnet tatt fra mor, vasket og holdt unna mor bortsett fra under amming hver fjerde time. Besøk fra far og søsken kunne bare skje i bestemte tidsrom, og de fikk bare se barnet gjennom en glassrute.
Barseltid:
Under andre verdenskrig var amming for mange det eneste alternativet for å gi mat til det nyfødte barnet. Etter krigen økte bruken av morsmelkerstatning, og ammefrekvensen sank betraktelig. På 1950-tallet var det vanlig med 14 dager liggetid på barselavdelingen. Mange kvinner hadde husmorvikar i barselperioden mens de fortsatt var på sykehuset.
Viktige endringer i perioden:
I 1946 ble barnetrygden innført. Den ble utbetalt direkte til husmødre som lønn når de fikk sitt andre barn.
1960 – 1979
Kvinnekamp og retten til å amme
Hvor skjedde fødselen:
På 1960-tallet var det rundt 180 ulike institusjoner hvor kvinner kunne føde. Alle norske sykehus hadde moderne føde- og barselavdelinger.
Hvordan skjedde fødselen:
På 1970-tallet kom reaksjonen på det mange mente var en for autoritær og rigid medisinsk fødselsomsorg. Med kvinnekampen kom krav om flere jordmødre i distriktene, retten til å ha med partner eller venn under fødsel og retten til å amme. Bruken av keisersnitt steg betraktelig.
Omsorg for barnet:
Mor og barn ble ikke lenger adskilt etter fødsel. Fra 1965 fikk far være med under fødsel på fødeavdelingen ved Aker sykehus i Oslo, som den første i Norge. De andre institusjonene fulgte etter i løpet av de neste årene.
Barseltid:
I 1960-årene var liggetiden minst åtte døgn. I løpet av det neste tiåret ble barseloppholdet kortere, rundt fem døgn. Bruken av morsmelktillegg nådde en topp på 60-tallet. Ammefrekvensen økte drastisk på 1970-tallet.
Viktige endringer i perioden:
Fra 1977 fikk alle kvinner i lønnet arbeid foreldrepermisjon. Fra 1978 ble det åpnet for at far kunne ta ut deler av permisjonen.

1980 – 1999
Delt omsorg
Hvor skjedde fødselen:
De fleste fødsler skjedde på fødeavdelinger ved sykehus. En rekke mindre fødestuer ble lagt ned. I 1990 var det 82 fødeinstitusjoner igjen. Utviklingen kan sees i sammenheng med synkende fødselstall og medisinske anbefalinger om tryggere fødsler i velutstyrte institusjoner.
Hvordan skjedde fødselen:
Trenden med økt bruk av keisersnitt fortsatte gjennom 1980-tallet før den flatet ut. Kvinnenes individuelle ønsker omkring fødselen fikk økt oppmerksomhet. Det ble mer populært med såkalte “naturlige fødsler” – å føde uten medisiner og inngrep.
Omsorg for barnet:
Omsorg for barnet ble i større grad delt mellom foreldrene, da kvinner fikk en stadig større plass i arbeidslivet, og far fikk sin egen del av permisjonen.
Barseltid:
På slutten av 1990-tallet lå kvinnen fire-fem døgn på barselavdeling etter fødsel med normalt forløp. Rett før årtusenskiftet ble friske kvinner med normale, ukompliserte fødsler tilbudt barselopphold på pasienthotell der sykehusene hadde dette.
Viktige endringer:
I 1993 ble det innført egen fedrekvote på fire uker av foreldrepermisjonen. Denne ble gradvis utvidet til 14 uker. Loven om obligatorisk jordmortjeneste i kommunen kom i 1995. Den slo fast at alle kvinner skulle ha tilbud om svangerskapsomsorg fra jordmor.
2000 – 2023
Hjemme til fødselen er i gang
Hvor skjer fødselen:
Utviklingen går i retning av færre og større fødeavdelinger. Fødselsomsorgen blir i økende grad sentralisert, som betyr lengre reisevei for mange fødende. I 2022 var det 44 fødeinstitusjoner i Norge, en halvering på 30 år.
Hvordan skjer fødselen:
Fødekvinnen blir bedt om å vente hjemme til hun er i aktiv fødsel, så lenge det ikke er særskilte komplikasjoner og behov for større grad av overvåkning. Partner får være sammen med fødekvinnen under aktiv fødsel og i etterkant på barsel. Det skjer en kraftig økning i andelen fødsler som blir medisinsk igangsatt. Årsaken er at det i 2011 kom nye retningslinjer for igangsettelse etter termindato.
Omsorg for barnet:
Partners rolle som psykologisk og praktisk støtte for den fødende har fått anerkjennelse. Det blir en selvfølge at partner følger fødekvinnen før, under og etter fødsel. En undersøkelse blant kvinner som hadde født under koronapandemien, viste at 32 prosent hadde høy skår for depressive symptomer. Hvorvidt dette hadde en direkte sammenheng med at kvinnene måtte føde uten parter er usikkert.
Barseltid:
De siste tjue årene har liggetiden på barsel blitt redusert fra et gjennomsnitt på 4 døgn i 2001 til 2,6 døgn i 2021. Ved ukompliserte fødsler er det vanlig at familien blir overført til barselhotell to timer etter fødsel. På barselhotell får foreldrene veiledning og undervisning i amming, stell og bading. Det er ikke samme tilgang på medisinsk personell som på en vanlig barselavdeling.
Viktige endringer i perioden:
I 2001 blir helseforetaksmodellen innført, og sykehusene skal driftes som bedrifter. Ulike behandlinger gir ulik inntjening til sykehuset, det gjelder også innen fødselsomsorgen. I 2014 kommer “Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen”, som stadfester rollefordelingen mellom stat og kommune og sier hva slags oppfølging alle kvinner bør få. Undersøkelser viser at mange kvinner ikke får oppfølging i tråd med retningslinjene, slik som hjemmebesøk av jordmor. I 2023 anbefaler Kvinnehelseutvalget å utrede en alternativ modell for finansiering av fødselsomsorgen.