En Lolitas bekjennelser

Publisert: 13. april 202314. april 2023

Kan man si at unge jenter besitter en form for makt over voksne menn? Og fritar jentas lyst mennene for ansvar? Det er noen av spørsmålene som blir reist i boken Jentedyr.

Tekst: Josefine Gjerde

Dette er en anmeldelse av boken Jentedyr. Forfatter. Cecilie Lind. Forlag Gyldendal.

Cecilie Lind gir leseren et nytt perspektiv på en ikke ukjent fascinasjon i kunsten og litteraturen: Begjæret etter den unge piken. Der litteraturhistorien er full av menn som har fått fortelle om sine erobringer og unge fristerinner, gir Jentedyr stemme til den unge jentas begjær. 

Den danske originalutgivelsen, Pigedyr, ble gitt ut i fjor til strålende kritikk. Nå er boka gjort tilgjengelig for norske lesere gjennom Trude Marsteins oversettelse. Boka er morsom og det poetiske språket er godt. Likevel er det mest interessante med boka hvor lojal Lind er mot hovedpersonen Saras opplevelser, og ærligheten om hennes begjær og lyster – uten å fraskrive de voksne mennene som strekker seg mot henne, ansvar. 

EN JENTE FULL AV LYST
Samtidig som kroppen hennes utvikler seg fra å være barn til en ung kvinne, vekkes et begjær i Sara. Før noen rekker å forberede henne eller omverdenen på endringene, skyter kroppen hennes fart. 

Det er ingen tvil om at Sara nesten rives i stykker av lyster. Hun legger aldri skjul på at hun vet hvilken effekt kroppen og klærne hennes har på alt fra prester til familiefedre. Til tider kan det virke som det er hun som sitter i førersetet etterhvert som relasjonene utvikler seg. Hun lengter etter å bli sett av en voksen, og å bli begjært – og ser ikke alltid forskjellen.

Slik løfter boka et interessant spørsmål: Kan man si at unge jenter besitter en form for makt over voksne menn?

Les også: Seksuelle overgrep mot barn skal ikke velsignes av staten

INGEN BESKYTTELSE
For mennene i denne boken virker totalt maktesløse i møte med pikedyrets dragning. Deres manglende evne til å være den voksne i rommet, ta på alvor skjørheten de ser i Sara og stå imot deres eget begjær er ikke bare provoserende, men også urovekkende realistisk. 

Som et ekko av debatten om skolejenter i crop-tops og spørsmål om hva voldtatte kvinner hadde på seg, viser Lind det banale i at voksne menn fratas ansvar når en ung jente ikke lenger vil skjule at hun er et seksuelt vesen. Det er nemlig ingen som beskytter den unge Sara.

Hun er prototypen på hva som skjer med unge, nysgjerrige jenter uten trygge voksenpersoner. Der hun burde blitt møtt av forståelse og veiledning fra foreldrene, møter hun skam, vold og unngåelse. For hverken moren eller andre voksenpersoner klarer å reagere med annet enn sinne og avsky overfor den lystfulle tenåringsjenta. 

OVERLATT I MENNENES HENDER
Lind retter et speil mot leseren og får en til å reflektere over egne fordommer mot jentedyrene i vårt eget liv. Som menneskene rundt Sara, trekker vi oss også unna når vi ikke lenger forstår kvinners grenseløshet? Konsekvensene av den kollektive svikten er tydelig: Ekskludert fra fellesskapet blir Sara overlatt til mennene som ikke klarer å skille mellom ønsket om å beskytte og begjær.

Linds menn passer perfekt inn i dette narrativet. Mannsfigurene som virkelig burde se at den rotløse Sara trenger omsorg og oppfølging, svikter henne ved å la begjæret vinne over fornuften. Både den prektige presten som går til sengs med den nykonfirmerte Sara, og familiefaren som forelsker seg i datterens bestevenninne burde vite bedre, og fortjener en kilevink. Men som en karakter i boken understreker: Det er alltid lettere å gjøre jentedyret til syndebukk. 

Karakterene kan til tider føles karikert, men gjennom dem får Lind frem poenget sitt: Skillet mellom jentebarn og begjærsobjekt er tynt for mange menn. Lind har virkelig fått meg til å lure på om all men faktisk er trash?

MANGLER TRYGGE RAMMER
Etter å ha lest boka, priser jeg meg lykkelig over at jeg aldri skal være en tenåringsjente igjen, og frykter den dagen det kan bli mitt ansvar å navigere en ung jente gjennom de trøblete årene. For hva skiller vanlig, sunn nysgjerrighet fra valgene som fører jentedyret ned en sti hun ikke forstår konsekvensene av før det er for seint? 

Svaret er kanskje like åpenbart som det er vanskelig å få til: Trygge rammer for utforsking av egen seksualitet, og gode forbilder som innleder samtaler om lyster med omsorg, heller enn skam. I en tid hvor den seksuelle lavalderen igjen diskuteres, burde Jentedyr være pensum. 

ALLE KJENNER EN SARA
Du trenger ikke ha vært eller være et jentedyr for å kjenne deg igjen i Linds presise beskrivelse av en ung jentes første tådypp i voksenlivet. Rivalisering, vennskap og et følelsesspekter som er for stort for de små kroppene – denne boka har alt. 

Den sammensatte tematikken skaper likevel problemer for boka til tider. Forfatteren virker mest komfortabel med å fortelle en ting om gangen, noe som gjør det vanskelig å sy alle elementene sammen. Boka er som et lappeteppe hvor enkelte bestanddeler burde vært bedre lappet sammen.

Jentedyr er en fengslende roman. Linds beskrivelse av tenåringsjentas verden er presis. Vi har alle kjent en Sara. Alle som har vært en femten år gammel jente, kan nikke bekreftende: Akkurat sånn var det.

Les også: Seksuelle overgrep mot barn skal ikke velsignes av staten og Delte meninger: Seksuell lavalder ned til 15?