Er ordet SpelleMANN tolket litt vel bokstavelig?

Publisert: 14. april 202317. april 2023

Spellemannprisen går av stabelen for 50. gang på lørdag. Ikke alle lar seg imponere av mangfoldet i utdelingen av Norges viktigste musikkpris.

Tekst: Maria Andersson

I forkant av det stjernespekkede showet førstkommende lørdag, har 26 fagjuryer og en spesialjury jobbet i månedsvis med å få på plass de nominerte til Spellemannprisen. 

Flere har reagert på at kvinner er i mindretall i flere av kategoriene.

Blant de nominerte til «Årets låt», «Festmusikk», «Årets tekstforfatter» og «Årets utgivelse», er andelen kvinner null. Og av de navnene som går igjen i flere kategorier, er Aurora den eneste kvinnen.

En kan nesten begynne å lure på om navnet Spellemann blir tolket vel bokstavelig?

SPEILER IKKE MUSIKKNORGE
– Det er overraskende mange kategorier uten kvinnelige nominerte. Det synes jeg er veldig pussig. 

Det sier Guro Kleveland, redaktør og daglig leder i Ballade, en redaksjonelt uavhengig nettavis for og om norsk musikkliv. Hun reagerer på at prisutdelingen ikke gjenspeiler det norske musikklivet, som hun opplever som bredt og mangfoldig. 

– Vi har historisk mange kvinner i musikklivet, både på utøver- og opphaversiden, og innen tekstforfatting og produksjon. Jeg vet at Spellemann er opptatt av mangfold i juryutvalget – men dette gjenspeiles ikke i nominasjonene, sier hun.

– Jeg synes det er problematisk å lande såpass skjevt som i år. Spellemann bør vise et større mangfold.

I følge foreningen Balansekunst, som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv, er det langt flere krediterte menn enn kvinner i de ulike nominasjonene. I fjor var fordelingen 80/20, og daglig leder Joakim Aadland bekrefter at bildet ser ganske likt ut i år.

– Hvis vi går litt bak tallene Spellemann legger fram, slår den jevne kjønnsbalansen de viser til sprekker. Skjevhetene ligger for eksempel på låtskriver- og produsentsiden, sier han. 

ETTERSTREBER JEVN FORDELING
Spellemann har i år høstet kritikk for å ikke ha en eneste kvinne nominert til «Årets låt». Blant annet karakteriserer kulturredaktør i Bergens Tidende, Jens Kihl, dette som “flaut” i en artikkel på tv2.no.  

Pressesjef i Spellemann, Simen Idsøe Eidsvåg forklarer at akkurat denne kategorien baserer seg på faktiske lyttertall og streaming i året som gikk. I tillegg til poeng fra en fagjury.

– «Årets låt» fungerer slik. Nominasjonene er basert på hvordan det har gått på radio og streaming – hva vi faktisk hører på innenfor tidsperioden – i tillegg til poeng fra en fagjury, sier Eidsvåg.

Hvert år går Spellemann gjennom regler og kriterier for utvelgelse for juryering, hvor mangfold står høyt på agendaen. Dette vil også bli evaluert – igjen – etter årets utdeling.

– Det er en større andel menn som melder seg på til Spellemann enn kvinner. Samtidig er det en høyere andel kvinner som er blitt nominert enn andelen kvinner som har meldt seg på i år, totalt sett, forteller Eidsvåg. 

– Det kan være at Spellemann og musikkbransjen generelt bør se på hvorfor færre kvinner enn menn melder seg, og finne løsninger på det.

BØR TA ANSVAR
Redaktør i Ballade, Guro Kleveland, mener vi må ta innover oss at det alltid utøves skjønn og gjøres valg i utvelgelsesprosessene. 

– Jeg kjøper ikke det argumentet om at det bare handler om å plukke ut det som objektivt har utmerket seg. Vi må tenke på hvordan vi velger. Det handler selvfølgelig om musikalsk kvalitet – men kvalitet har mange aspekter ved seg, sier hun.

– Jeg mener Spellemann har et ansvar for å gjengi hele det rike musikklivet vi har.

Dette stiller professor og forsker ved UiT, Kate Maxwell, seg bak. Hun og kollega Lilli Mittner, seniorforsker hos Senter for kvinne- og kjønnsforskning, skriver for tiden på en artikkel om kunstfeltets samfunnsansvar og FNs bærekraftsmål nr. 5 – om likestilling mellom kjønnene. 

 – Spellemannprisen er en aktør med makt til å ta ansvar, mener Maxwell.