En spontanabort er ikke over selv om den er over
Spontanaborten satt i kroppen. Også da hun ble gravid igjen kort tid etterpå.
Telefonen står på nedtelling, 02:59. Solen har ikke rukket å komme opp, 02:31. Jeg unngår å gå på badet. Døren er lukket, jeg vil ikke risikere å se på strimmelen før den velkjente ringelyden kommer fra mobilen, 01:43. Jeg åpner døren til balkongen, går ut, går inn, lukker skyvedøren, 00:52. Lyden fra mine bare føtter følger meg, jeg stopper foran baderomsdøren. Mobilen er helt stille. Hånden er på dørhåndtaket, døren går opp. Øynene fester seg mot den tynne strimmelen ved siden av vasken. Bena beveger seg automatisk mot den. RING, RING, RING … 00:00. To rosa streker. Jeg løfter blikket og møter øynene mine i speilet, de våger ikke å smile.
– Da prøver vi igjen, tenker jeg.
Fem uker og en dag tidligere pakket jeg inn en kopp i silkepapir hvor det stod: «Det eneste som er bedre enn å ha deg som mamma, er at mitt barn får ha deg som bestemor!». Jeg ga den til mamma samme dag. Fire dager senere blødde jeg.
GENETISK ÅRSAK
Helse Norge antar at mellom 10 og 30 av 100 kjente svangerskap ender i spontanabort. Julie Horn, førsteamanuensis innen medisin ved NTNU, forklarer meg at den vanligste grunnen til spontanabort er genetisk.
– Det betyr ikke at du har en genetisk sykdom, men at det er et kromosomavvik i fosteranlegget. Sjansen for dette øker med mors alder. I tillegg kan vekt, både undervekt og overvekt, røyking og alkohol øke risikoen for spontanabort.
USIKKERHETEN
Kroppen hadde bedratt meg. Første gang jeg så to rosa streker på en graviditetstest, var teststreken så vidt synlig. Jeg hoppet av glede til butikken for å få tak i flere tester fordi min samboer ikke klarte å se streken og var sikker på at den var negativ. Det måtte en digital test til, hvor det stod svart på hvitt, «gravid», før han klarte å dele gleden.
Etter krampene og blodet surret tankene i hodet. Jeg så hele tiden gravide rundt meg og babyer var overalt. Noe måtte være galt med kroppen min. Var 28 år for gammelt til å bli gravid for første gang? Trente jeg for mye? For lite?
Horn forklarer at det ikke er noe man kan gjøre om det er en genetisk feil, men det er flere ting en kan passe på for å øke sjansene sine.
– Det eneste man kan gjøre for å minimere den genetiske risikoen for spontanabort, er å ikke vente for lenge. For å redusere faren for spontanabort og svangerskapskomplikasjoner kan det være en fordel å slutte med røyking og alkohol, og prøve å optimalisere vekten sin.
Les også:
Fødsel og eldreomsorg henger sammen
Kvinnehelsen er 36 ganger mindre verdt enn Follobanen
I ALARMBEREDSKAP
Jeg var heldig som klarte å bli gravid rett etter spontanaborten, men jeg oppsøkte toalettet ofte, bare for å sjekke at det ikke var noe blod. Hvis jeg klarte å holde på barnet i syv uker, da kunne jeg slappe litt mer av, da hadde jeg holdt på det lenger enn første gang. Syv uker kom, men jeg klarte fortsatt ikke å glede meg. 12 uker, da har sjansen blitt mye mindre for å få en spontanabort. Etter 12 uker begynte vi å fortelle venner, men ved hver krampe eller ubehag var jeg sikker på at det var et tidlig tegn på at jeg ville miste igjen.
Ifølge Amathea, en helsetjeneste som tilbyr oppfølging før og etter abort, kan graviditet etter spontanabort være krevende for de kvinnene og parene som oppsøker tjenesten deres. For de som oppsøker denne helsetjenesten, har det å bearbeide spontanaborten vært til hjelp, men følelsen av usikkerhet og frykt for å miste igjen i neste svangerskap vil ofte være til stede uansett.
Milepælen for at jeg skulle gi meg selv lov til å slappe av, ble stadig satt lenger fram i graviditeten. Likevel hjalp tiden. Jeg oppdaget at det hadde gått dager uten at jeg hadde vært bekymret. Så hadde det gått en uke uten at jeg hadde tenkt på det. De siste ukene i graviditeten tillot jeg meg å glede meg til å få møte det lille vesenet i magen. Og nå, etter en lang og tung fødsel, kan jeg endelig holde mitt etterlengtede barn i armene.
Les også:
Pengene eller livmoren
Kvinner og knær
Rier og hetetokter på Vigelandsmuseet
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.