Kritiserer kostråd om rødt kjøtt: – Kvinner trenger animalsk mat

Publisert: 11. mai 202328. juni 2023

Tekst: Åsalinn Arntzen Dale

Spis mindre rødt kjøtt, anbefaler Helsedirektoratet. Artist Susanne Sundfør er uenig. Særlig mener hun det er viktig at kvinner får i seg rødt kjøtt før, under og etter en graviditet.

I Susanne Sundførs nye album Blómi hyller hun det kvinnelige og det biologiske. Også på fritiden fremmer artisten et slikt budskap. 

– Kvinner trenger animalsk mat før, under og etter graviditet, fordi vi trenger næringstett mat som er lett for kroppen å ta opp, sier Susanne Sundfør på melding til ALTSÅ.

I et nylig intervju med Aftenposten snakket hun om engasjementet sitt for «regenerativt landbruk». På Instagram forklarer hun hvordan dette landbruket har som mål å forbedre og bygge opp jordkvaliteten og bidra til biologisk mangfold, med dyrknings- og beitemetoder som skal binde mer CO₂ enn de slipper ut.

Og ikke minst, artisten har tatt til orde for at kjøtt, og særlig rødt kjøtt, er en viktig del av kostholdet til kvinner.

LES OGSÅ:
– Et mangelfullt kosthold kommer ikke av at noen er vegetarianer
(+) – Den dagen det ikke er morsomt å lese denne boken, først da har vi likestilling

– Hvis man ikke passer på å få i seg animalsk mat, kan man for eksempel bli anemisk. På verdensbasis er en tredjedel av kvinner anemiske. I tillegg kan man risikere at fosteret ikke får den næringen det trenger. For meg er det en selvfølge at dette er feministisk, sier Sundfør til ALTSÅ.

Selv hadde hun for lite jern etter fødselen, og da var rødt kjøtt en sikker kilde. Ifølge Sundfør er plantebasert mat mindre næringstett og har mindre biotilgjengelige næringsstoffer i seg. Derfor er hun kritisk til et av de nye kostholdsrådene fra Helsedirektoratet, som anbefaler å kutte ned på rødt kjøtt.

---

           Fakta om rødt kjøtt

• Med rødt kjøtt menes kjøtt fra storfe, svin, sau og geit.

• Rødt kjøtt har høyt innhold av proteiner, jern og vitamin B12.

• For høyt inntak av kjøtt fra disse dyrene har uheldige effekter på helsen, ifølge kostholdsrådene til Helsedirektoratet.

• I utkastet til de nye nasjonale kostholdsrådene anbefaler Helsedirektoratet maks 350 g rødt kjøtt per uke.

• I den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost 3 fra 2010–11, kom det fram at gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt (regnet som rå vekt) var på ca. 815 gram i uken.

• Blant kvinner lå det på ca. 620 gram, og blant menn lå det på ca.1020 gram.

• Beregninger for kjøttforbruket i 2021 viser at gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt var 802 g per uke. Siden 2011 har forbruket av kjøtt gått noe ned. 

• I perioden 2015–2019 gikk forbruket av rødt kjøtt noe ned, men fra 2019-2020 økte det med ca. 5 %.

---

NASJONALE RÅD

I utkastet til de nye kostholdsrådene som er ute på høring, anbefaler Helsedirektoratet å kutte ned på mengden rødt kjøtt til maksimalt 350 gram i uka, fra de tidligere rådene om maksimalt 500 gram. For første gang har myndighetene også lagt bærekraft og klima til grunn for anbefalingene, ikke kun helse. Debatten har flydd om hvorvidt det er riktig å blande inn bærekraft i kostholdsråd, og om hva som egentlig er sunt for oss. 

Mindre har det vært snakk om forskjeller i ulike livsfaser, og forskjeller mellom kjønn.

Når ALTSÅ spør Helsedirektoratet hva de anbefaler gravide, er svaret «et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter». Rødt kjøtt er ikke med på lista. Ikke hvitt kjøtt heller.

– Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses, forklarer avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Ellen Margrethe Carlsen i en e-post.

MENER GRAVIDE KAN SPISE VEGETARISK

Carlsen viser til en ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring i 2021 om vegansk og vegetarisk kosthold. Rapporten ble utført på oppdrag fra Helsedirektoratet, og konkluderer med at både gravide og barn kan ha et vegetarisk eller vegansk kosthold, dersom man sørger for å ha god kunnskap om næringsstoffer, planlegger måltider godt og tar tilskudd av vitaminer og mineraler ved behov.

Får gravide og barn i seg alle næringsstoffene de trenger hvis de spiser plantebasert?

– Ja, variert og riktig sammensatt vegetarkost og vegankost kan fint dekke behovet for de fleste næringsstoffer for gravide, ammende og spedbarn, men det er behov for tilskudd av enkelte næringsstoffer. Tilskudd bør tas i form av en multivitamin- og mineraltablett og algeolje (omega-3), sier Carlsen.

Men er det nok med tilskudd? lurer du kanskje på. Ikke alle som jobber med ernæring er enig med Helsedirektoratet i det.

ANBEFALER ANIMALSK MAT

Ernæringsbiolog og forfatter av boka Hva og når skal vi spise, Marit Kolby, er kritisk til å utelate animalsk mat fra kostholdet.

– Vi kvinner ruster jo kroppen for svangerskap i mange år. Det er ikke sånn at behovet for næringsrik mat først slår inn når graviditeten er et faktum. Hvor godt ernært du er i det du blir gravid, er også viktig for hvor sunt og friskt og normalt dette fosteret kan utvikle seg, sier Kolby.

Derfor mener hun at det er viktig at ikke bare gravide og ammende, men kvinner generelt, spiser animalsk mat.

– Unge kvinner må spise næringstett kvalitetsmat opp gjennom hele oppveksten. Vi skal ruste kroppen vår for noe helt annet enn det menn skal. Jeg tenker på dette som ekstremsport, og at vi må ernære oss som toppidrettsutøvere for den jobben.

BARN I UTVIKLINGSFASE

Ikke bare gravide, men også barn bør spise næringstett mat, og da spesielt animalsk mat, ifølge Kolby. 

Med begrepet næringstett mener hun den maten som gir mest næringsstoffer (Ikke bare protein, karbohydrat og fett men også vitaminer, mineraler og sporstoffer) per gitt kalorimengde råvare.

– Barn skal vokse og utvikle seg. Det krever mye mer næringstett mat enn det en voksen trenger, som bare skal vedlikeholde kroppen sin.

Så når voksne menn og kvinner som ikke har tenkt å få barn, spiser vegetarisk, bekymrer ikke Kolby seg stort.

– En femti år gammel mann skal egentlig bare vedlikeholde, mens et barn som vokser, trenger mye mer næring i forhold.

Kolby presiserer at hun ikke mener vi skal spise mye kjøtt, uten at hun ønsker noen matematisk tilnærming til kosthold. 

Dessuten kan gravide og ammende kvinner fint klare seg uten rødt kjøtt, hvis de spiser mye annen animalsk mat som sjømat, egg og meieriprodukter, mener hun. Hennes anbefaling er likevel at barn og kvinner spiser noe rødt kjøtt som en del av kostholdet sitt. 

BÆREKRAFTIG KJØTT

Marit Kolby peker på at næringsrike råvarer av planter er en selvsagt del av kostholdet, men anbefaler en kombinasjon av animalsk mat og plantemat. Grunnen er at vi tar opp flere av næringsstoffene lettere fra animalsk mat enn fra plantekost, selv om stoffene finnes i planteriket. Jern er et av disse næringsstoffene. Og under svangerskapet krever kvinnekroppen en stor mengde jern for barnets utvikling.

– Det er mange kvinner som opplever at jernlagrene går kraftig ned under en graviditet. Så jeg vil absolutt anbefale gravide å spise bra kvalitetskjøtt: vilt, lam og noe innmat. 

– Jo mørkere kjøttet er, jo høyere jerninnhold er det, sier Kolby, og er tydelig på at det er viktig å skille de rene råvarene fra den ultraprosesserte maten. Det vil si mat som har gått gjennom mange industrielle teknikker og gjerne består av tilsetning av protein, sukker, oljer og fiber – og sjeldent av hele matvarer. Slik som pølser og kyllingnuggets.

Har du forståelse for at myndighetene gir oss kostholdsråd opp mot hva som er bærekraftig?

– Ja, jeg har forståelse for det. Men bærekraftsdefinisjonen er for snever. Det handler alt for mye om CO₂-ekvivalenter. Man må se dette fra et helhetlig perspektiv. Vi må se på hva det er vi har forutsetning for å produsere på vårt eget ressursgrunnlag, sier Kolby.

– Sau og lam og annet gressfôret kjøtt er bærekraftig mat i Norge fordi de kan gå i utmark og spise det som ikke mennesker kan spise. Det samme med vilt, som vi burde velge fremfor svin og kylling. Og vi bør spise mer av det vi kan produsere selv og som det produseres altfor lite av, som potet, rotgrønnsaker, erter, kålvekster og løkvekster.

---

Fakta om vegetarisk kosthold og svangerskap

• Helsedirektoratet har egne råd for vegetarianere og veganere, og en egen side med råd for vegetarisk og vegansk kosthold for gravide. 

• Her står det blant annet at gravide bør være spesielt bevisste på å få i seg riktig mengde vitamin B12, D-vitamin og jod, ettersom mangler av disse næringsstoffene kan få alvorlige konsekvenser for barnet.

• Tilskudd av folat anbefales til alle gravide i første trimester.

• Vitamin B12 finnes kun naturlig i matvarer fra dyreriket. Vitaminet er imidlertid ofte tilsatt i plantedrikker og andre meierierstatninger som vegansk ost. Omkring en halv liter kumelk eller plantedrikk tilsatt vitamin B12 vil gi anbefalt mengde. 

• Hvis du verken bruker meieriprodukter eller plantedrikker og meierierstatninger, er det helt nødvendig å ta et tilskudd av B12.

• Det anbefales en årlig vurdering av vitamin B12-status ved å ta blodprøver de første årene etter endring til et vegetarisk eller vegansk kosthold.

• Jernmangelanemi forekommer omtrent like hyppig blant veganere som hos resten av befolkningen. Leger anbefaler særlig kvinner i fertil alder som taper jern gjennom menstruasjoner, å måle jernlagre (ferritin).

---