– Et mangelfullt kosthold kommer ikke av at noen er vegetarianer
Er det mulig for gravide å få i seg nok næring uten å spise rødt kjøtt? Helt klart, mener vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren.
– At flere forsøker å få kvinner til å spise mer rødt kjøtt, er et mysterium for meg, sier Hanne-Lene Dahlgren.
– Spesielt med tanke på resultatene fra den samlede forskningen gjennomgått av nesten 400 forskere i de nye kostrådene som er ute på høring.
Dahlgren er kokebokforfatter og vegetarentusiast, som hun selv vil kalle seg. Det vil si at hun ikke spiser hundre prosent vegetarisk, men spiser først og fremst plantebasert og engasjerer seg for et slikt kosthold. Dahlgren reagerer på uttalelser fra artisten Susanne Sundfør og ernæringsbiolog Marit Kolby, som begge tar til orde for at kvinner bør spise kjøtt, og gjerne rødt kjøtt, i en artikkel i ALTSÅ.
Sundfør og Kolby er kritiske til Helsedirektoratets kostråd som nå er ute på høring. De mener kostrådene er for restriktive når det gjelder kvinners behov for animalsk mat, og også for rødt kjøtt. I disse rådene har Helsedirektoratet foreslått å anbefale et maksimalt inntak på 350 gram rødt kjøtt i uka.
Vegetarentusiast Dahlgren mener derimot at forslagene til inntak av rødt kjøtt kunne vært enda strengere.
Fakta om rødt kjøtt
-
Med rødt kjøtt menes kjøtt fra storfe, svin, sau og geit.
-
Rødt kjøtt har høyt innhold av proteiner, jern og vitamin B12.
-
For høyt inntak av kjøtt fra disse dyrene har uheldige effekter på helsen, ifølge kostholdsrådene til Helsedirektoratet.
-
I utkastet til Helsedirektoratets kostholdsråd blir det anbefalt å spise maks 350 gram rødt kjøtt i uka.
-
Dagens kostråd sier maksimalt 500 g per uke, men har ingen nedre anbefaling.
-
I Norkosts undersøkelse fra 2010-2011 lå både kvinner og menn over denne anbefalingen.
-
Her kom det fram at gjennomsnittlig inntak av rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt, var på ca. 815 gram i uka.
-
Blant kvinner lå det på ca. 620 gram, og blant menn lå det på ca.1020 gram
-
Inntaket er fortsatt over anbefalingen. I 2021 var gjennomsnittet av rødt kjøtt per nordmann på 802 gram i uka.
JERN FRA PLANTERIKET
– Jeg mener det bør være strengere på bakgrunn av de negative effektene på klima og miljø. Og spesielt fordi det meste av rødt kjøtt nordmenn inntar er prosessert kjøtt som beviselig er negativt for helsen, sier Dahlgren.
– Dersom Helsedirektoratet hadde vurdert mengden rødt kjøtt med tanke på kun bærekraft og planetens helse, hadde målet vært enda lavere.
Dahlgren tar avstand fra påstandene om at kvinner, og spesielt gravide kvinner, trenger rødt kjøtt for å få i seg alt de trenger av næringsstoffer. Sundfør og Kolby hevder at rødt kjøtt er viktig for å unngå jernmangel. Men Dahlgren er ikke enig i at dette er den eneste måten å få i seg nok jern på.
– Hvis man spiser bønner, spinat, tofu og quinoa jevnlig, så får man nok i seg mer jern enn de fleste kjøttspisere. Selv om biotilgjengeligheten på jern fra planter er noe lavere, så er det jo totalmengden som teller. Spesielt er det viktig å huske at en av de største manglene vi har i kosten i Norge, er fiber. Det snakkes det altfor lite om, sier Dahlgren.
Hun poengterer også at jernmangel er vanlig for menstruerende kvinner uavhengig av kosthold.
– Det er for eksempel like vanlig med jernmangel i Norge som i Argentina og USA, selv om de spiser mye mer rødt kjøtt i disse landene. Med fare for å bruke seg selv som eksempel, så har jeg høyere jernnivåer nå helt uten tilskudd, enn da jeg spiste kjøtt og fisk flere ganger i uken. Så det handler mer om det totale bildet på kostholdet enn enkeltvarer, sier hun.
– I tillegg er det viktig å passe på at man ikke får for mye jern, det er forbundet med forhøyet risiko for type 2 diabetes.
Helsedirektoratet er enig med Dahlgren i at det er fullt mulig å spise fullvegetarisk for både barn og gravide, og anbefaler heller ikke noen former for kjøtt, med unntak av fisk, til gravide.
BØNNER I MATPAKKA
Selv spiser Dahlgren og familien stort sett vegetarisk, med noen innslag av fisk og skalldyr innimellom. Hun mener det er fullt mulig å gjennomføre i en travel hverdag, selv om det kan kreve litt mer å velge annerledes enn samfunnet forøvrig.
– Mine barn har fått bønner, linser og kikerter fra de var små, og det er noe av det beste de får. Kjøper man ferdige kokte varianter på boks, så finnes det nesten ikke enklere mat, og de er både fulle av næring, protein og har uendelige bruksområder med ulike krydder, sier Dahlgren og kommer med et matpakketips.
– Jeg sender ofte med edamamebønner i matboksen, de grønne i belg som man ofte får på asiatiske restauranter, vet du? De har et høyt og komplett innhold av jern og protein, barna elsker dem, og de er bare å slenge i matboksen rett fra fryseren.
LES OGSÅ:
Kritiserer kostråd om rødt kjøtt: – Kvinner trenger animalsk mat
Filmdebut: – Sykt rart at så mange liker denne filmen
NÆRINGSBEVISST
Dahlgren trekker også fram tofu som en god kilde til jern, som kan brukes i mange variasjoner i matlagingen. Dette er en bærekraftig proteinkilde, mener hun, ettersom nesten all tofuen som selges i Norge er laget av europeiske soyabønner.
Helst europeisk tofu, hvis du vil unngå at råvaren kommer fra regnskogsområder.
Kan det være en risiko for at kostholdet blir mangelfullt om man har en hektisk hverdag som vegetarianer?
– Jeg vet ikke om en eneste familie som sier at de har full kontroll på næringsstoffene de eller barna får i seg, og det er bare rundt én prosent av den norske befolkningen som klarer å spise som kostrådene anbefaler. Risikoen for et mangelfullt kosthold kommer ikke av at noen er vegetarianer, sier Dahlgren.
Hun tror det heller kan være motsatt effekt av å velge å spise vegetarisk, ettersom man tar flere bevisste valg i hverdagen, og ikke bare «hiver innpå» der man er.
– Det handler mer om det ultraprosesserte samfunnet vi lever i med mye ferdigmat og næringsfattig mat. I alle fall ikke for mye grønnsaker og fullkorn.
DYRT Å IKKE FØLGE RÅDENE
Dahlgren refererer til Helsedirektoratet sin rapport, hvor det står at rødt kjøtt er forbundet med en høyere risiko for flere krefttyper og generelt dårligere helse, både prosessert og uprosessert.
– Når vi vet at rødt kjøtt er forbundet med en generelt dårligere helse, så synes jeg det er synd at så mange uttaler seg skråsikkert om dette i motsatt retning av hva den samlede forskningen har konkludert med, sier Dahlgren.
Det hun savner derimot er framsnakking av næringsrik plantekost som det kommer fram i rapporten at vi spiser for lite av. Hun viser til Helsedirektoratets beregninger som viser at det koster Norge 154 milliarder årlig at vi ikke følger kostrådene.
– Da er det i mine øyne mer logisk å snakke om mer grønt enn mer kjøtt, sier Dahlgren.
– Det mangler jo ikke på inntak av rødt kjøtt, men spinat og erter derimot… Jeg skulle ønske at flere brukte tiden på å øke inntaket av fullkorn, frukt, grønt og nøtter som vi vet at vil ha en stor effekt på folkehelsen.
Fakta om vegetarisk kosthold og svangerskap
-
Helsedirektoratet har egne råd for vegetarianere og veganere, og en egen side med råd for vegetarisk og vegansk kosthold for gravide.
-
Her står det blant annet at gravide bør være spesielt bevisste på å få i seg riktig mengde vitamin B12, D-vitamin og jod, ettersom mangler av disse næringsstoffene kan få alvorlige konsekvenser for barnet. ● Tilskudd av folat anbefales til alle gravide i første trimester.
-
Vitamin B12 finnes kun naturlig i matvarer fra dyreriket. Vitaminet er imidlertid ofte tilsatt i plantedrikker og andre meierierstatninger som vegansk ost. Omkring en halv liter kumelk eller plantedrikk tilsatt vitamin B12 vil gi anbefalt mengde.
-
Hvis du verken bruker meieriprodukter eller plantedrikker og meierierstatninger, er det helt nødvendig å ta et tilskudd av B12.
-
Det anbefales en årlig vurdering av vitamin B12-status ved å ta blodprøver de første årene etter endring til et vegetarisk eller vegansk kosthold.
-
Jernmangelanemi forekommer omtrent like hyppig blant veganere som hos resten av befolkningen. Leger anbefaler særlig kvinner i fertil alder som taper jern gjennom menstruasjoner, å måle jernlagre (ferritin).
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.
