Skeiv og barnløs er også en lykkelig fortelling

Publisert: 16. mai 202328. juni 2023

– Jeg bor alene, og tenker ikke at jeg kommer hjem til en tom leilighet. Den er jo full av meg, sier journalist Siri Lindstad.

Tekst og foto: Tove K. Breistein

Siri Lindstad
Journalist
Nasjonalbiblioteket, Oslo

Jeg er skeiv, barnløs og lykkelig. Jeg har aldri vært en del av det heteroseksuelle spillet, og har dermed alltid kjent meg ganske usynlig i mange streite sammenhenger. Samtidig ligger det en frihet i å være usynlig. Det å kunne snike seg langs veggene og bare observere, er jo deilig. Jeg tenker at hvis noen overser meg, er det først og fremst de som går glipp av noe.

Når jeg leser artikler om alle som bor alene, er det alltid med en standard formulering om at mange synes det er tungt å komme hjem til en tom leilighet. Jeg bor alene og tenker ikke at jeg kommer hjem til en tom leilighet. Den er jo full av meg og mine ting, mitt rot og alle mine planer. Den selvfølgeligheten ved å si at den er tom, vil jeg gjerne utfordre. At jeg er der, er vel nok for meg, men så skjønner jeg at det ikke er sånn for alle. Det er mange ulike fortellinger.

UNG OG SKJØNN

En fortelling som er dominerende i vår kultur, er at det er så utfordrende å bli eldre som kvinne. Jeg kan få trang til å rekke opp hånden og si at det ikke er sånn for alle. Det finnes andre fortellinger om det å bli eldre, og det er mot-fortellingene jeg er interessert i å løfte fram. 

Jeg har aldri forstått at det å se eldre ut er et problem, ettersom de damene jeg selv har vært interessert i, har vært i alle aldre. I mine øyne er ikke alder så avgjørende for hvor attraktiv jeg synes noen er, og slik tror jeg mange lesbiske tenker. At man skal være ung og umarkert er uinteressant for meg. Men så lenge vi har drevet med skjønnhetspleie, har presset på kvinners utseende vært der. Det har vel aldri vært status å se ut som en gammel kvinne. 

TOSOMHET

Det er også blitt en del av den skeive historien, det at man skal være to. Denne fortellingen vil jeg utfordre. Er det det at du faktisk ikke liker å være alene, eller er det de andres blikk på ditt liv, som er vanskelig? Er du redd for at andre skal tenke at du lever et stusselig liv?

Jeg har et par samboerforhold bak meg og det har vært fint, men du trenger ikke å leve på denne måten hele tiden. Det er også fint å være alene.

Vi som heller ikke har barn, eller heller ikke ønsker å få barn, tror jeg forholder oss litt annerledes til alder.

Jeg har for eksempel ikke følt så mye på den biologiske klokken. Jeg blir eldre uten at jeg har behøvd å stresse med det, akkurat som en stille elv som flyter. Det er jeg glad for. Jeg har aldri sjekket om jeg kan bli gravid, men for meg var det et bevisst valg å ikke få barn. Det var andre ting jeg heller ville bruke tiden min på.

LES OGSÅ:
(+) Else Kåss Furuseth har funnet sin egen rus
Kan kvinnelige gründere redde klimamålene til sjøs?

IDENTITETSMARKØR

Inntil jeg passerte førti, identifiserte jeg meg først og fremst med andre som levde lesbisk. Men etter hvert som mange av mine lesbiske venner fikk barn, endret det seg for meg. Jeg begynte i stedet å kjenne på et fellesskap med andre kvinner som heller ikke hadde barn, uavhengig av om de var skeive eller streite. 

Det ble den nye identitetsmarkøren for meg. Det er så forventet at du skal ønske deg barn, så det er ingen som spør hvorfor du vil det. Hvis du ikke vil ha barn, må du derimot komme med en begrunnelse. Om man tenker skeivt som noe som utfordrer normene for kjønn og seksualitet, er det å velge vekk barn nesten det skeiveste man gjør, uavhengig av seksuell identitet.

TAR DEL I DEBATTEN

Å leve akkurat nå er spennende, for det vokser fram helt nye tanker og forestillinger om verden som jeg synes det er spennende å få ta del i. Det utvider også mitt eget handlingsrom. 

Vi har fått den formelle likestillingen på plass, men det er lenge siden det har vært så trangt å være kvinne som nå – og de unge trenger å gjøre et opprør. Da jeg var tenåring, kunne du være jente på flere måter enn det du kan i dag. Det blikket som jenter har på hverandre nå derimot, er så strengt. Jeg tror mange av jentene som legger ut bilder av seg selv på sosiale medier søker anerkjennelse først og fremst fra andre jenter. Det er ikke guttas blikk de søker, men hvor mange venninner som «liker», og om de gjør kvinneligheten riktig. 

Jeg forstår godt at de unge trenger nye rom eller kanskje nye kategorier å gå inn i. Det må de uansett få finne ut av selv. Diskusjonen rundt trans er til å bli gal av. Hvorfor er folk på min alder så lite nysgjerrige på hva andre tenker og erfarer rundt kjønnsidentitet? Vi har våre egne tenåringserfaringer og det er fint, men her har vi mulighet til å få et innblikk i en ny ungdomstid, og det er en gave!

Fotograf Tove K. Breistein arbeider med bokprosjektet «50 kvinner på 50», hvor hun portretterer kvinner i midtfasen av livet. Denne teksten er en del av dette prosjektet. Kjenner du en 50-åring du vil at hun skal prate med? Tips henne på tkbimages@yahoo.com.