(+) Kvinnene tar grep om industridesign
I år er det flest kvinner som står bak møblene og interiøret som er håndplukket som det mest spennende designet fra Norge. Det er, tro det eller ei, ganske overraskende.
Norwegian Presence er en utstilling der det offisielle Norge velger ut den beste designen det siste året. Utstillingen ble nylig presentert på den prestisjefylte industridesignmessa i Milano.
Hvorfor er det fremdeles overraskende at det er så mange kvinner som har laget industridesignet?
– Industridesignfeltet er fremdeles mannsdominert, dessverre, sier Cecilie Molvær Jørgensen, seniorrådgiver i DOGA, den offisielle stiftelsen Design og arkitektur Norge.
– I alle fall om en ser på hvem som klarer å livnære seg utelukkende som formgivere i Norge. De fleste er frilansdesignere. Det er knallhardt, og krever ofte at du må ha en «brød og melk-jobb» i tillegg.
Kvinner faller fra i større grad enn menn.
– Vi vektlegger kjønnsbalanse tungt i juryering og kuratering av utvalget. Selv om god design til sjuende og sist er det avgjørende på vektskåla, sier Molvær Jørgensen.
– Vi har fremdeles et stykke å gå for å representere mangfold, vi mangler fremdeles representasjon fra flere minoriteter – det være seg kulturell bakgrunn, legning, funksjonsnedsetting blant annet.
– Designbransjen i Norge er fremdeles ganske “hvit” og streit, noe Norwegian Presence fremdeles bærer preg av. Vi håper på enda bedre representasjon framover. Men kvinnene har absolutt funnet sin plass.
Det er åpen innsending til denne utstillingen. Så er valget opp til juryen. I år spiller materialet en viktig rolle, og flere av prosjektene eksperimenterer med nye måter å bruke kjente materialer på. Juryen har også lagt vekt på balansen mellom mulighet for masseproduksjon og et så lite fotavtrykk som mulig på miljøet.
Her kan du se kvinnelige grep i norsk industridesign i Norwegian Presence:
JUV
Spisebord, håndskåret av norsk ask ved hjelp av motorsag
Design: Anna Maria Øfstedal Eng
Hvor kommer idéen fra?
– Ideen kom fra at jeg ønsket et annerledes spisebord i heltre. Annerledes i den forstand at jeg ønsket et mer taktilt bord, hvor kantene ikke er skarpe og geometriske og hvor undersiden er fascinerende samt behagelig å ta på.
Hva er fortellingen om dette designet?
– Designet i seg selv er inspirert av juv, grotter og fjellklipper som har organiske silhuetter. Silhuetter man ofte skimter opp mot himmelen eller i horisonten. For meg er slike formasjoner i naturen det som inspirerer meg mest, og det er ofte fortellingen bak mitt design.
Hvorfor akkurat dette materialet, ask?
– Gøy at du spør! Ask har alltid ligget nær hjertet mitt. I Fåberg hadde vi verdens første skifabrikk som laget ski av ask. Trærne ble plantet, derfor ligger en av de få askeskogene i Norge der nå. Samtidig er ask et av mine favoritt-treverk med tanke på forming av årringene og det hvite trevirket. Ask er et allsidig materiale som både kan håndformes, dampbøyes og kuttes med rene kutt.
Hva er drømmescenariet ditt for dette spisebordet?
– Om det kunne blitt produsert i et alternativt materiale som kan støpes. Noe innovativt, hybrid biomateriale av egg, hemp og naturlig lim hadde vært et perfekt materiale for dette bordet.
Hva brenner designerhjertet ditt for?
– Å skape produkter som engasjerer over tid. Og varer. Produkter som er ærlige og transparente, med en genuin materialitet, samtidig som objektene i seg selv viser personlighet og designeren bak. Brukskunst. Jeg ønsker å skape interessante produkter forbrukerne vil huske og ta vare på i generasjoner, ved å bruke lokale materialer, håndverk, formspråk og skulpturell funksjon i ett og samme produkt.
FIBER LINES
Tekstiler, vevd av norsk ull- og mohairgarn
Design: Ida Hagen
Hvor kommer idéen fra?
– Jeg har holdt på med veving siden 2014, men akkurat dette prosjektet begynte for halvannet år siden da jeg gikk på kunst- og håndverksskolen Capellagården på Öland i Sverige. Jeg dykket ned i en tradisjonell vevteknikk som heter halvdreiel og gjorde min helt egen vri på den. Jeg har prøvd og feila ganske mye!
Hva er fortellingen om disse tekstilene?
– De er inspirert av nordlysfarger, og det var fint å bruke dette norske naturfenomenet i tekstiler til akkurat denne utstillingen. De kan brukes som både pledd, sengeteppe, veggteppe eller romavdeler. Det var vanlig før, og om man bruker tekstil til det, er det både dekorativt, holder på varme og demper lyd. Og de kan lyse opp i et rom, man kan våkne til dem og bli glad!
Hvorfor akkurat dette materialet?
– Tekstiler som blir pusete og myke i vask, det var mine kriterier. Det var en gøy utfordring å finne egnet garn som var spunnet av norsk ull i Norge. Til bunnfargen fant jeg et finullgarn fra Rauma Ullvarefabrikk som var akkurat passe lett og smidig. Mønstertråden var vanskeligere å finne, fordi den er så tynn. Men så oppdaget jeg Telespinn, et lite spinneri som har geiter og lager mohairgarn. Det egnet seg veldig godt.
Hva er drømmenscenarioet for denne serien?
– Det hadde jo vært kult å veve mange, siden selve håndverket er en viktig del av dette. Men så klart også gøy om en produsent hadde hatt lyst til å sette det i produksjon!
Hva brenner designhjertet ditt for?
– Jeg er veldig opptatt av å bruke farger, det er det jeg blir dratt mot. Ellers håper jeg at enda flere ser verdien av å investere i håndverk – da kan vi holde tradisjoner i live! Det er utrolig tilfredsstillende å holde på med materialer og farger, eksperimentere, utforske – og fornye.
SOUVENIR
Mugge, fat og beholder laget av blåleire hentet hentet fra en byggeplass
Design: Live Berg sammen med Tonje Paus og Bobby Petersen i Osloleire
Hvor kommer idéen fra?
– Naturen er en evig kilde til ressurser og inspirasjon i kunst, kultur og design. Vi ønsker å vise at det finnes mengder med råmateriale og kunstnerisk inspirasjon i byene også.
Hva er fortellingen om disse objektene?
– Navnet Souvenir betyr “minne”, som er ment å minne om et geografisk sted noen har besøkt. Vi har laget en serie gjenstander med inspirasjon fra Fredensborg – opprinnelsesstedet til leiren vi jobber med.
Leiren ble tatt ut i forbindelse med rehabiliteringen av rørsystemet i Fredensborgveien nord for Oslo sentrum. Opprinnelig var det et arbeiderområde. Det er disse bygningene fra 1700- og 1800-tallet og menneskene som bodde der, vi har blitt inspirert av.
Hvorfor akkurat dette materialet?
– Leire er det mest utbredte sedimentet på jorden. Den er finkornet og er en lufttett avsetning som liggende under bakken kan fungere som en vakuumpakke. Den forteller noe om stedet den er funnet.
Blåleire er en lokal, men uutnyttet ressurs. Ved å samle leiren, rense den og gi den nytt liv skapes et lite kretsløp som kan følges fra begynnelse til slutt, og på den måten skape bærekraftige produkter.
Hva er drømmescenariet for denne serien?
– Hvor gøy kunne det ikke vært å se en Oslo-kolleksjon sammen med en New York-kolleksjon i leire fra New York eller et helt annet sted på jorden?
Hva brenner designerhjertene deres for?
– Å heve det ofte oversette. Å kunne løfte frem et materiale som finnes så nært oss og som har en så lang historie, men som vi ikke ser i dag – og sette dette inn i en ny kontekst.
C2S
Loungestol av ullfilt fra norsk spælsau og villsau, tredd rundt en ramme av pulverlakkert stål
Design: Stine Aas og Siv Støldal
Hvor kommer idéen fra?
– Vi hadde lyst til å bruke ull fra villsauene som beitet utenfor vinduene til Museum Vest i Øygarden kommune. På Vestlandet har vi en sterk kultur for å opprettholde de gamle norske sauerasene, som i generasjoner har tilpasset seg landskapet og klimaet. Den pigmenterte og todelte ullen med bunnull og stivt hår, er ofte grov og skitten. Det er ikke lønnsomt for bonden å bruke tid på å sortere og levere denne ullen, til tross for at den har imponerende egenskaper: Ullen er flammehemmende, varmeisolerende, lydabsorberende, fukttransporterende, naturlig nedbrytbar og lagrer CO2!
Hva er fortellingen om dette designet?
– Vi ønsker å utforske hvordan et materiale med lav kommersiell verdi kan forhøyes og oppleves eksklusivt brukt i en ny kontekst. Loungestolen C2S består av tre tykke ullfilter som er montert på en industriell stålramme. Den er ærlig i materialer og konstruksjon, og har som mål å fremheve den unike karakteren til filtet norsk saueull. Vi bestemte oss for å beholde de ujevne kantene, fordi dette virkelig viser den unike teksturen til tekstilen.
Hvorfor akkurat disse materialene?
– Villsau-ullen har nydelige farger og er en fornybar ressurs. Som kontrast til den flytende, marmorerte mønstringen i den tovede ullfilten har vi designet et enkelt metallunderstell med et industrielt preg.
Bærekraft er viktig for oss, det var viktig for oss å lage en komfortabel stol uten fyllstoffer og pvc-basert skum. Setet i ullfilt er festet med klemlister som gjør at det er enkelt å fjerne fra rammen. De to materialene kan da enkelt tas fra hverandre ved reparasjon eller resirkulering.
Hva er drømmenscenarioet deres for denne stolen?
– Det hadde vært utrolig gøy å finne en norsk møbelprodusent som ønsker å videreutvikle dette sammen med oss, og lage en liten møbelkolleksjon som tar i bruk denne typen ull. Tilgangen til lav-verdi ull er veldig stor i Norge, og vi ser et stort potensial i å få dette inn i en mer kommersiell møbelproduksjon.
Hva brenner designerhjertene deres for?
– Å se verdien i noe som i utgangspunktet har veldig lav verdi. Det handler om å bruke det på riktig måte.
XO
Selv-vannende potter av keramikk og aluminium
Design: Ann Kristin Einarsen
Hvor kommer idéen fra?
– Jeg jobber både med design, kunsthåndverk og kunst, alltid med dette materialet. Idéen har kommet gjennom utforsking av potensialet i materialet, basert på hvordan det har vært i bruk gjennom historien.
Hva er fortellingen om dette designet?
– Jeg har laget ulike former for selvvanningspotter. Noen er i kommersiell produksjon, noen er unike. Å lage en potte som kan skaleres opp i størrelse uten at vekt ble et problem, er noe jeg har ønsket lenge. Også å finne en form der den nederste potten kunne fungere både som et vannreservoar med god kapasitet, og samtidig slik at potten kan løftes fra gulvet som en slags pidestall!
Hvorfor akkurat disse materialene?
– Keramikk har egenskaper som er egnet til planter. Det regulerer temperatur, kan puste, og transportere vann gjennom godset, noe planter setter pris på.
Den nederste delen er laget i aluminium, fordi jeg var ute etter å kunne skalere opp hele designet, og gi potten en base som ikke ville gi etter for vekt. Aluminium er resirkulerbart, lett i vekt og har styrken til å holde keramikkpotten. Pluss at det holder på vann.
Hva er drømmescenariet ditt for dette produktet?
– Drømmen er at dette skal settes i produksjon i et stort spekter av farger og størrelser. Én potte for vinduskarmen, én for gulvet og én for balkongen. Eller til og med en lobby med potter i en og en halv meters høyde, hvor det er plantet store trær der fargene på plantene er nøye valgt ut mot ulike farger på den rå keramikken og den lakkerte aluminiumen.
REDE
Skulpturelle bruksgjenstander av leire
Design: Kathrine Lønstad og Cosmin Cioroiu i Noidoi
Hvor kommer idéen fra?
– Vi ønsket å lage en skulpturell bruksgjenstand som kunne ha flere funksjoner.
Hva er fortellingen om disse objektene?
– Rede er laget i ulike typer leire og kommer i to størrelser og former, og er tenkt som fat eller bordskånere. Objektets organiske former kan minne om blader fra botanikken, og navnet Rede forteller at objektet er et tilholdssted, for enten frukt, grønnsaker eller kjeler.
Hvorfor akkurat dette materialet?
– Leire er et fantastisk materiale som vi fascineres av begge to. Materialet endrer karakter fra å være plastisk i prosessen, til å bli hardt i løpet av brenningen. Etter brenningen oppstår de taktile egenskapene leira har, og leiras virkelige farge kommer frem.
Hva er drømmescenariet for denne serien?
– At produktet blir solgt i utvalgte butikker. Aller helst ønsker vi at produksjonen skal foregå i Norge for å ivareta de viktige håndverkstradisjonene.
Vi har også en drøm om å utvikle serien til å bestå av flere elementer hvor vi både utforsker flere ulike leiresorter, og selve størrelsen på produktet.
Hva brenner designerhjertene deres for?
– Vi brenner for norsk, kortreist design, som også tar vare på miljøet.