(+) Ung ordførerkandidat har møtt hets

Publisert: 9. juni 202328. juni 2023

Tekst: Signe Marie Rølland Foto: Signe Marie Rølland

Unge politikere utsettes for mer hat og trakassering enn eldre. – Et stort problem for demokratiet, mener Marianne Rossevatn, som kan bli landets yngste ordfører

– Det har vært mye fokus på alderen min, men det er jo ikke det som er drivkraften. Det jeg ønsker, er å jobbe for gode tjenester til dem som bor i Hægebostad. Det er det jeg vil gjøre hvis jeg blir valgt, sier Marianne Rossevatn.

Ute skinner sola, men sommervarmen lar vente på seg. Hun har selv valgt en kafé i Kristiansand, hvor hun studerer statsvitenskap. Ordførerkandidaten bestiller påsmurt rundstykke og kakao med krem.

Hun tar en slurk.

– Jeg må begynne å drikke kaffe, ler hun.

MÅTTE TA BETENKNINGSTID
– Telefonen kom da jeg var på vei hjem etter fotballtrening. Jeg hadde ikke ventet å bli spurt om å stille som ordførerkandidat, og jeg ba om å få tenke litt på det. Dagen etter sa jeg ja, forteller hun, og drikker litt mer kakao.

Reaksjonene var blandet etter at saken om henne ble kjent. Da lokalavisen Lister24 skrev om henne, var det noen som skrev at «små barn burde leke i sandkassen» i kommentarfeltet.

– Jeg var 19 da jeg stilte på liste, og fikk også kommentarer på at jeg var gammel nok til å bli ordfører, men ikke kjøpe brennevin. Nå er jeg gammel nok til å kjøpe brennevin, men jeg ser vel ikke helt at det er noen sammenheng der. Det er rart at folk tror de vet så mye om meg og min erfaring uten å kjenne meg, så akkurat de kommentarene preller ganske lett av, sier hun.

HETS OG TRUSLER
Ifølge en KS-undersøkelse fra 2019 har mer enn fire av ti folkevalgte (43 prosent) opplevd å få enten hatefulle ytringer eller trusler mot seg. Undersøkelsen viste også at over halvparten (52 prosent) hadde vurdert å slutte som politikere på grunn av dette.

– Ifølge Ytringsfrihetskommisjonen har vi et godt ytringsklima i Norge, men vi ser også en virkelighet hvor lokalpolitikere utsettes for sjikane og trusler. Det er et demokratisk problem, sier Lise Spikkeland, som er spesialrådgiver i KS.

Hun understreker at undersøkelsen fra 2019 viser at flertallet ikke utsettes for hets og trusler. Men vissheten om at det skjer berører også de som ikke selv har opplevd det, påpeker hun.

– Vi ser også at kvinner utsettes på en annen måte enn menn, og at unge utsettes i større grad enn eldre politikere, sier Spikkeland.

DÅRLIGERE KÅR FOR DEMOKRATIET
Man skal ikke finne seg i alt, og alle har et ansvar for hvordan vi snakker om og til hverandre, mener ordførerkandidat Rossevatn.

– Debattklimaet i Kristiansand har vært helt krise den siste tiden, med den omstridte debattsiden Sørlandsnyhetene og falske nyheter. Hat og hets mot politikere er et stort problem for demokratiet, sier Rossevatn.

Ifølge en ny rapport er det også blitt færre demokratier i verden. I 2010 var fordelingen mellom demokratier og autokratier 50/50. I 2021 var fordelingen 30/70, ifølge forskning.no.

– Skal vi fortsatt ha et demokrati i Norge i fremtiden, må vi jobbe for det. Det kommer ikke av seg selv, og vi må ikke ta det for gitt, mener Senterparti-politikeren.

– Vi kan ikke ha det slik at folk må tenke seg om tre og fire ganger før de sier ja til noe de brenner for, av frykt for å bli utsatt for hat og hets. Jeg har partikollegaer i Senterungdommen som har blitt sammenlignet med Hitler for sitt syn i ruspolitikken. Det er langt over streken, påpeker hun.

TIDLIG ENGASJERT
Engasjementet hennes begynte hjemme rundt kjøkkenbordet. Faren hennes sitter i kommunestyret for Senterpartiet, og han tar gjenvalg. De diskuterer gjerne politikk hjemme, men ifølge datteren er de ikke enige om alt.

Selv har hun vært aktiv i ungdommens fylkesutvalg og som ungdomsrepresentant på fylkestinget. Hun visste også at hun ville inn i kommunestyret da hun ble myndig.

– Under pandemien meldte jeg meg inn i Senterungdommen. Jeg satt alene ved kjøkkenbordet hjemme på digitalt landsmøte, men det ga likevel mersmak. Jeg har blitt kjent med mange flotte og engasjerte folk i ungdomspartiet, og det finnes alltid en partikollega jeg kan ringe til, sier hun.

IKKE SKREMT AV LITE ERFARING
Mangelen på erfaring fra politikken eller arbeidslivet som naturlig følger med høyere alder, ser hun ikke på som noen hemsko. At hun ikke har jobbet mye med kommuneøkonomi, skremmer henne heller ikke. Det er heller ikke gitt at en 50-åring kan mer om det eller vil være bedre egnet i vervet, mener hun.

– Jeg har hatt flere sommerjobber, og selv om ordførervervet riktignok er en lederstilling, skal jeg ikke styre alene om jeg blir valgt. Sammen med formannskapet eller kommunestyret fatter man vedtak og så blir ordførerens jobb å følge dem opp. Jeg mener også det er viktig å ha et godt samarbeid mellom politikere og administrasjon. De kommunene som klarer det, tror jeg får til en enda bedre styring.

FLERE UNGE KANDIDATER
Siste kvartal i 2022 hadde hjemkommunen hennes 1727 innbyggere. Senterpartiet har hatt ordføreren i Hægebostad de siste to periodene. Hvis Rossevatn blir valgt, blir hun landets yngste ordfører noensinne. Også i Ringerike satser de på unge ordførerkandidater, med Even Jacobsen (17) i Venstre og Mina Minaie (19) i SV.

– Hva mener du vil være dine beste egenskaper som ordfører?

– Jeg jobber grundig med ting. Jeg er også nysgjerrig og uredd. Det tror jeg kan være en fordel.

VIL BLI HUSKET FOR JOBBEN, IKKE ALDEREN
Jonas Andersen Sayed er landets yngste ordfører i dag med sine 25 år, for KrF i Sokndal kommune. Han var 21 år da han ble valgt og 22 år da han overtok klubbe og kjede. Partiet hans ble størst under valget i 2019, og han var den kandidaten med flest personstemmer.

– I Sokndal er jeg ordfører, men andre plasser er jeg han unge ordføreren. Jeg håper jo jeg blir husket for jobben jeg har gjort, ikke for alderen min. Likevel tror jeg også det har vært positivt at Sokndal har hatt en ordfører som har skilt seg ut blant alle ordførere i landet, sier Sayed, som tar gjenvalg til høsten.

ET DEMOKRATISK PROBLEM
Like etter at han ble valgt og saken ble kjent i nasjonale medier, var det flere som skrev negativt om ham i kommentarfeltene. Det handlet både om hans unge alder, hudfargen og hans indiske etternavn. Sayed er født på Flekkefjord sykehus og oppvokst i Sokndal med norsk mor og indisk far.

– Jeg skal ikke si at det preller rett av, men mange av dem som kommenterte, vet åpenbart ikke hvor Sokndal er på kartet. Ingen skal trenge å føle at de står i en spagat mellom to kulturer, og det har jeg ikke opplevd i Sokndal. Jeg føler meg 100 prosent norsk, og jeg er også stolt av min indiske bakgrunn.

Han mener det er et demokratisk problem at unge vegrer seg for å stille til valg på grunn av dagens debattklima, og han synes det er synd at det er sånn.

– Hvis erfaring skal styre alt, mister vi noe av mangfoldet. Det finnes alltid en 50 år gammel mann eller kvinne med mer erfaring, men det betyr ikke at de vil mestre ordførervervet bedre enn en ung kandidat. Det er aldri tilfeldig at man blir valgt til ordførerkandidat.

MER VARIASJON I STORE PARTIER
Partienes etterspørsel, velgernes etterspørsel og tilbudet av mulige kandidater er viktig for hvem som stiller til valg og blir valgt. Det sier Jo Saglie, som er statsviter ved Samfunnsforskning.

– Store partier, og partier i store kommuner med mange kommunestyrerepresentanter, har bedre mulighet til å sikre en bred sammensetning av sin kommunestyregruppe. Hvis partiet får inn ti representanter i kommunestyret, er det plass til både gamle og unge, sier han.

Velgerne har også innflytelse over hvem som blir valgt inn, ikke bare ved å stemme på et parti, men ved å gi personstemmer til enkelte kandidater, påpeker han.

– Vi har sett at den gruppen som taper mest på velgernes personstemmegivning, er eldre kvinner, sier Saglie.

Han påpeker at partienes ungdomsorganisasjoner kan være aktive med å rekruttere unge kandidater.

– Men et problem med å rekruttere unge kandidater, er at de gjerne flytter ut fra kommunen for å ta utdanning, sier Saglie.

GRIPER SJANSEN
Hverdagen i Kristiansand fyller Marianne Rossevatn med forelesninger, pensumlesing, sosialt liv, fotball og tid med kjæresten, som også studerer der. Hun jobber ved nærbutikken når hun er hjemme i Hægebostad, og hun driver også med skyting, sammen med sin far og sine to eldre søsken.

– Bestefaren min startet opp skytterlaget i Eiken, og hver sommer har vi lagt familieferien til Landsskytterstevnet. Skyting er en av de få idrettsgrenene der gutter og jenter konkurrerer på lik linje, og det er ganske kult.

Utenfor kafeen låser Marianne Rossevatn opp sykkelen sin. Studenten flytter hjem dersom hun blir ordfører, og snart er det valgkamp for fullt.

– Jeg har veldig tro på å gripe de sjansene som kommer. Det er ingen garanti for at jeg får den samme muligheten igjen, og det er heller ingen garanti for at Hægebostad består som egen kommune om fire eller åtte år, sier hun.

Hets av folkevalgte

• 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler.
• 52 prosent har vurdert å slutte som politikere, og 15 prosent har bestemt at de vil slutte som politikere som følge av dette.
• 39 prosent har mottatt hatefulle ytringer, mens 13 prosent har blitt utsatt for trusler.
• Totalt 8 prosent har opplevd både hatefulle ytringer og konkrete trusler.
• 14 prosent av de lokalpolitikerne som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler, har anmeldt forholdet til politiet. I tillegg har nesten 20 prosent vurdert å gjøre det.
• Jo yngre man er, dess høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer.Kilde: KS (2019)