(+) Plutselig dumpet – Når slutter det å gjøre vondt?
Det spurte Heidi seg da hun ble truffet av en voldsom kjærlighetssorg. Her er hennes fem råd, basert på egne, dyrekjøpte erfaringer.
Dette er et meningsinnlegg. Meningene i teksten er skribentens egne. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende oss e-post på redaktor@xn--alts-toa.no.
For en stund tilbake ble jeg brått dumpet av personen jeg trodde jeg skulle dele resten av livet mitt med. Det kastet meg ut i en voldsom kjærlighetssorg.
Umiddelbart etter bruddet handlet alt om overlevelse. Etter fire dager med å pakke ned de siste årene, skaffe ny leilighet, flytte, bli passet på av venner og familie, desperat gråt, forsøk på jobb og forsøk på spising, så begynte jeg å lese. Jeg leste alt jeg kom over om hvordan man kommer seg over et brudd. Jeg hørte på podkaster, så filmer og snakket med alle kloke mennesker jeg kjenner.
Hvordan blir hjertet helt igjen? Kommer jeg til å bli lykkelig på nytt? Vil jeg noen gang le på ekte? Er det helt sikkert at jeg skal overleve? Når slutter det å gjøre vondt? Og hvor lang tid tar egentlig kjærlighetssorg?
SOM EN AVHENGIGHET
Til tross for lite forskning på feltet har kjærlighetssorg flere ganger blitt sammenlignet med avhengighet, og at det å bli forlatt skaper enormt sterke følelser hos oss. En person med kjærlighetssorg har et desperat ønske om å ha kontakt med denne ene personen. Men for å komme over avhengigheten, må man holde seg helt unna. Da vil avhengigheten gradvis reduseres.
Noe som er lettere sagt enn gjort.
Null kontakt, lite alkohol og å pleie seg selv er kjente tips til å komme seg videre. Dessuten anbefaler ekspertene å trene passe mye, snakke med venner, jobbe balansert, le når du kan og gråte når du må.
Et annet triks er å skrive lister om hva som var feil med personen du lengter etter, huske på kranglene og ikke romantisere forholdet for mye.
Det er lov å være lei seg, men ikke dyrk sorgen unødig.
Dette er gode råd. Virkelig gode råd. Men de kan føles helt uoverkommelige der du sitter og ikke vet hvordan du skal komme deg gjennom den neste timen. Så her kommer noen erfaringer som kanskje, bare kanskje, kan hjelpe andre med hjertesorg.
1. TA PÅ DEG BUKSA
I en av podcastene jeg lyttet til, var det ei som hadde spurt søsteren sin om hvordan hun skulle klare hverdagen med kjærlighetssorg. Søsteren hadde svart «du tar venstre fot nedi venstre buksebein, og så tar du det derfra».
En del morgener er det umulig å forstå hvordan man skal komme seg gjennom dagen. Den kan virke uendelig lang og uoverkommelig. For meg hjalp det å tenke i MYE kortere perioder enn en dag. I begynnelsen var mitt eneste mål at jeg skulle ut av døra før sju. Så kunne jeg ta en vurdering etter det om jeg klarte å komme meg på jobb eller å spise frokost.
Og overraskende ofte, når jeg bare hadde tatt på meg buksa, så kom jeg meg gjennom dagen, steg for steg. Det var ikke smertefritt i begynnelsen. Men tanken på å ligge hjemme og tenke var enda verre, så jeg kom meg gjennom dagen, ett ben av gangen.
2. FIKS EN STIKKONTAKT
Ikke ta dette bokstavelig med mindre du faktisk kan det. En kompis av meg sa en gang at da han hadde kjærlighetssorg, så fikset han noe praktisk hver gang det ble tungt. Han mekket på en bil eller fikset noe i leiligheten. Jeg var skeptisk da jeg hørte det. Men etter å ha testet det, så måtte jeg innse at det er noe i det!
Får du lyst til å sende en melding til eksen, eller dagen føles umulig, gjør en praktisk ting. Brett klær, gå med søpla, mal en vegg, rydd i bokhylla. Dette kan gi både mestringsfølelse og uventet glede. Min leilighet har aldri vært renere enn forrige sommer.
3. LØP FOR LIVET
Fysisk aktivitet gir deg så mange positive fordeler. Endorfiner, sterkere kropp, frisk luft og et klarere hode. Det har ingenting å si hva du gjør. Gå en tur, begynn med pilates, dra på fisketur eller tren på vannsklie. Bare prøv å gjøre det til noe du gleder deg til.
Og om du ikke gleder deg til selve aktiviteten, så gled deg til følelsen etterpå. Jeg vet at dette punktet er dritt hvis du ikke liker å trene fra før, men bare gjør det. Det hjelper.
Jeg begynte med crossfit. Jeg er ikke god i det. Og jeg var ukomfortabel før hver time. Men etter hver time? For en mestringsfølelse det ga! Og ja, det er veldig rart å være hun som gråter midt i crossfit-timen, men da var det i hvert fall deilig å være i Norges mest joviale treningsmiljø.
4. FLYTT TIL ANDRE SIDEN AV JORDEN
Har du noen gang vurdert å reise alene? Gjør det. Bare gjør det. Jeg dro bort i tre og en halv måned, og druknet meg selv i surfing, trening, sol, varme og et nytt land. Underveis fikk jeg også fantastiske venner, lærte mye nytt om meg selv, spiste masse digg fisk og forelsket meg på nytt. I hvert fall midlertidig.
Det var kanskje å rømme litt fra alt her hjemme, men det ga uansett en følelse av at jeg KAN få det bra igjen. Den er verdt mye de dagene ting er tunge. Man skal heller ikke kimse av litt fysisk avstand, og å slippe å gå i de samme gatene man trasket sammen med eksen.
Du trenger ikke å reise alene, og du trenger ikke å reise i mange måneder. Du trenger faktisk ikke å reise i det hele tatt. Men det du må gjøre, er å fjerne personen du har i tankene fra fremtidsplanene dine og tenke over hva du vil? Den neste uka? Den neste måneden og det neste året? Det er det du skal gjøre.
5. NEI, DET FINNES INGEN FASIT
Sitter du med kjærlighetssorg nå, er sjansen stor for at du allerede har scrollet deg ned hit for å finne svaret på «hvor lang tid tar det»? Jeg skulle gitt hva som helst for å gi deg svaret, for jeg skulle gitt hva som helst for å ha hatt det selv.
Noen sier at det aller første sjokket (dersom det er et sjokk) vil gi seg etter en uke. Du vil etter hvert våkne opp og innse at bruddet er et faktum, at dette er det nye livet ditt. Noen sier at de første to til tre månedene er de hardeste. Etter fire måneder begynner du kanskje å tenke klart og føle deg som deg selv igjen. Ifølge verdens beste kilde, Sex and the City, tar det halvparten av tiden som forholdet varte.
Dessverre er det eneste alle forskere er enig om, at det ikke finnes en fasit her.
For min del begynte jeg å spise igjen etter en uke. Ikke nok, men jeg spiste. Etter ca. to uker klarte jeg å være alene, og etter ca. fire uker kunne jeg trives med å være alene. Etter seks uker kysset jeg en ny fyr, og jeg hatet det ikke. Ca. en uke senere hadde jeg første dag uten tårer. Rundt samme tid lo jeg på ekte igjen. Etter tre måneder følte jeg meg ganske sikker på at jeg aldri kom til å fylleringe eksen, og etter fire måneder klarte jeg å skrive dagbok om hva som hadde skjedd.
Etter fem måneder gikk jeg en hel dag uten å tenke på bruddet, og jeg trodde på at jeg en dag kom til å få det fantastisk igjen.
FIKK EN NY KNEKK
Etter åtte måneder hadde jeg en ny knekk. Den var ikke like brutal, men fremdeles vond. Her måtte jeg innse på ordentlig at dette ikke var noe jeg skulle gjennom, det er noe jeg skal leve med. I mindre og mindre grad, men denne kjærlighetssorgen er en del av min historie, for alltid.
Etter ni måneder var det bedre. Mye bedre. Jeg tenkte fremdeles mye, kunne fremdeles være såret, men jeg kunne leve med det uten problemer. Etter ett år kan jeg ikke huske sist jeg gråt over bruddet, og livet er finere enn det noen gang har vært. Finere enn jeg noen gang kunne drømt om at det skulle være.
En venninne sa til meg at jeg en dag kom til å sette pris på at dette skjedde meg. Jeg ble sint. Jeg er fremdeles litt usikker på om jeg kommer til å sette pris på alt, men jeg forstår hva hun mener.
Endringen bruddet førte til, har blitt ekstremt fin. Uansett hvor seig prosessen er, så er det en ting som er helt sikkert. Man blir mer ydmyk, mer forståelsesfull, får ting i perspektiv og kanskje til og med et bedre menneske – og DET er en erfaring å ta med seg videre.
Som min kloke bestemor sa: «Enten så går det bra, eller så går det over».
Hold ut!