Tove Jansson – så mye mer enn Mummitrollet
ANMELDELSE
Mummitrollets mor er i Norge for første gang. Likevel er det ikke mange Sniffer eller Snorkfrøkner å se i utstillingen.
Det skal godt gjøres å ikke ha sett noen av tegningene hennes.
Du har nok lest om Mummitrollet i en bok, blitt skremt av Hufsa på Barne-TV, eller kanskje drukket av Mummi-kopp hos en tante. Jeg snakker selvfølgelig om vår kjente og kjære Tove Jansson.
21. juni åpnet Norges første utstilling med skaperen bak Mummitrollet hos Tegnerforbundet i Oslo. Men tematikken for utstillingen var en annen enn det hun ble mest kjent for. Utstillingen Tove er en historie om en mangfoldig kunstnerkarriere, men også en historie om kunstnerens familie.
Snodig, kan man tenke seg, før man trår inn i lokalene. Jansson var en barnløs karrierekvinne som satset alt på kunsten. Kunsten først, så kjærligheten, skal hun ha uttalt. Ikke fullt så snodig, vil du tenke når du spaserer ut av Janssons univers.
TOVE MARIKA JANSSON
- 9. august 1914 – 27. juni 2001
- Finlandssvensk og verdensberømt kunstner, forfatter, illustratør og tegneserieskaper
- Mest kjent for bøkene sine om Mummitrollet
- I perioden 22.06–03.09.2023 presenterer Tegnerforbundet – senter for tegnekunst utstillingen Tove, den første separatutstillingen med Tove Marika Jansson i Norge.
KUNSTNERFORELDRE
Selv om Tove Jansson valgte å være barnløs, betydde familien mye for hennes kunstneriske og personlige utvikling. Med to iherdige kunstnerforeldre, var det ingen tvil om at Tove selv skulle bli kunstner. Viktor Bernhard «Faffan» Jansson var skulptør, mens moren Signe «Ham» Hammarsten-Jansson var billedkunstner og illustratør. De to yngre brødrene ble også dyktige kunstnere, Per Olov var fotograf og Lars forfatter, og de var begge involvert i Janssons karriere.
På sett og vis var Mummidalen en gjengivelse av hennes egen familie. Mummipappa var en bohem som gikk sine egne veier. Mummimamma sørget for et trygt og kjærlig hjem. Og i huset, der strømmet det folk ut og inn og alle var velkomne.
Foruten gode støttespillere og inspiratorer, var familien viktig for Janssons arbeidsmoral som kunstner. Slik kuratorene selv har beskrevet: «Familiens hjem var et atelier og hjemmet var en arbeidsplass». I utstillingen får vi se tegninger og kunstverk også av foreldrene. Uten å røpe hva du får se her, frister det å trekke linjer til at Jansson har fått alvoret sitt av faren og finurligheten av sin mor.
TUSJMASKIN
Tegnerforbundet mestrer å vise et spenn i utstillingen, mellom barnetegninger og -fortellinger, maleriene fra tidlig karriere, hennes politiske og satiriske engasjement, og abstrakte malerier fra siste delen av kunstnervirket hennes.
Jansson likte seg ikke på vanlig skole, og avbrøt skolegangen allerede som 16-åring for å begynne på kunststudier i Stockholm. Selv om den store karrieren skulle utspille seg i fortellinger og tegninger til barn, var målet å bli maler.
I biografien om Jansson omtaler Boel Westin Jansson som en «dobbel identitet». Hun ønsket først og fremst å være maler, dernest forfatter. Selv uttrykte Jansson at hun til tider kunne føle seg som en «tusjmaskin». Selv om hun til slutt kom tilbake til kunsten i sin rene form, levde hun som kommersiell tegner i over 70 år. Kvaliteten lot seg imidlertid ikke påvirke.
FLUKT TIL ET PARADIS
Janssons fantasiverden blir umulig å ikke nevne når en utsiling om henne spiller seg ut. Hun skapte et univers av personligheter og stemninger som så mange kan kjenne seg igjen i. Det hele flyter mellom det idylliske, vakre, søte og humoristiske – og det melankolske, triste og til og med skumle.
Selv om Mummiuniverset ble en barnefavoritt, var bakteppet for historien både krig og et personlig mørke. Jansson skrev fantasifulle eventyr og skapte et slags paradis i Mummidalen som en flukt fra virkeligheten. I utstillingen på Tegnerforbundet er det imidlertid bare ett bilde å se fra denne verdenen, et bilde hvor Jansson har tegnet seg selv omkranset av figurene fra Mummidalen.
Noe som har fått større plass er en annen betydningsfull del av Janssons karriere som karikaturtegner. I rundt 15 år leverte hun tegninger og forsideillustrasjoner til Garm, et satirisk tidsskrift som harselerte med både nazisme og kommunisme i en turbulent tid for Finland mellom 1923 og 1953. Finland var i konstant fare for å bli okkupert av både Sovjetunionen og Tyskland, og gikk også gjennom den traumatiske finske vinterkrigen. Dermed var det mange finner som valgte å holde en lav offentlig profil i denne perioden.
FAMILIEN OG KRIGEN
Tove Jansson derimot trosset datidens offisielle politikk. Med pennen viste hun uredd fram skildringer fra nød, sult og ensomheten i krigstiden, og en dyp avsky mot krigshandlingene.
I denne delen av utstillingen savner jeg flere av karikaturene, blant annet Hitler som en komisk klovn og grådig uhyre. Imidlertid har utstillerne tatt med et annet viktig verk av henne. Et verk som beskriver krigstiden i Finland.
Familjen fra 1942 illustrerer familiesituasjonen til Jansson opp mot et bakteppe av traumer og krig. Hver og en i familien lukker seg inne i sitt eget mørke – kunstneren selv med steinansikt, en engstelig mor og en åndsfraværende far, samt de to yngre brødrene som spiller sjakk og undrer seg på hva som er neste trekk. Istedenfor hvite og svarte brikker er de hvite og røde – som et symbol på krigen i Finland.
SELVPORTRETT MED TIDEN
Spesielt interessant er Jansson med reveskinnsfell, Loboan / Gaupe Boa fra 1942. Historien som hører til, som utstillingen gjerne kunne tatt med, finner vi i et brev som Jansson skrev til den gode venninnen Eva Konikoff. Kunstneren ser seg selv utenfra som en katt i pelsen sin, med skrå øyne og glatt hår i en knute. Hun skriver også at hun er blitt mer bestemt på hvilke oppdrag hun tar på seg.
I strekform så vel som malerier, får selvportrettene spille en sentral rolle i utstillingen. Utvilsomt for å vise at Jansson tok regien over egen identitet. Ved inngangen til utstillingen er det første som møter deg tre av dem: en røykende Jansson, en gammel og litt dratt Jansson, og altså denne Jansson med reveskinnsfell.
INGEN ONE WOMAN SHOW
Tilbake til familien – hvorfor fikk den så stor plass i utstillingen Tove? Jansson var ingen one women show. Få kunstnere er det. Og det er lett å glemme. Mange kunstnere springer ut av tradisjonsrike kunstnerfamilier, andre er blomsterbarn fra asfaltjungel. Men alle har til felles at de har støttespillere i ryggen. De har mennesker som inspirerer dem, venner, kjærester, barn, foreldre, søsken. Selv einstøinger som Munch ble inspirert av menneskene rundt seg.
Filmen som surrer innerst i galleriet er også verdt en titt. Her får vi et innblikk i Janssons personlige paradis: den øde øya i den finske skjærgården hvor hun bodde sammen med kjæresten og sjelevennen Totti.
Sammen har de laget en film om hvordan det er å bo på en øy, en rik personifisering av naturkreftene og samspillet mellom dem imellom. Her får du en levende gjengivelse av Janssons uvurderlige fortellerstil, men også hennes sanne lykke. Totti var Janssons store kjærlighet – som du også kan få øye på i Mummidalen: figuren Tootikki, en praktisk filosof som hjelper Mummitrollet til å bli selvstendig.
TRØSTER ET NURK
Mennesket på en øy vekker dessuten noe ved kjernen i Tove Janssons forfatterskap og tegninger. Sitert fra forfatteren selv: «[…] om fortellingene mine henvender seg til en spesiell type leser, er det trolig et nurk». Med det mente hun dem som har vanskelig for å passe inn noen steder, dem som er utenfor og på grensen.
Kanskje var det de utenfor og de på grensa som hadde møtt opp på utstillingsåpningen, en varm junikveld hvor regnet bøttet ned. Knøtter, Nurk og alle som ønsker en Mummifamilie.
Med utstillingen Tove lykkes Tegnerforbundet i å vise fram Janssons evne til å karikere, og de får fram hennes mangfoldige stil. Men jeg vil se mer. Og fortellingene som ligger bak hvert verk kunne fått pryde veggene. En katalog følger med når du spør i resepsjonen, riktignok, og mange spennende arrangementer er satt opp i anledning utstillingen. Dette er verdt å få med seg. Jeg håper Tove ikke er den siste utstillingen vi får se av den finsk-svenske kunstneren som koser seg i så mange kjøkkenskap og bokhyller i dette Mumminspirerte landet.
Arrangementer i utstillingsperioden:
- Fredag 23. juni kl.12–13: Kuratoromvisning.
- Onsdag 28. juni kl. 18: Foredrag om kjønn og seksualitet i Tove Janssons liv og litteratur ved Kira Schroeder, produsent ved Moomin Characters Ltd Oy.
- Tirsdag 22. august kl. 18–19: Sophia Jansson i samtale med kuratorene Hilde Lunde og Lene Fjørtoft om Toves liv og virke. Sophia Jansson er Tove Janssons niese.
- Lørdag 2. september kl. 13–14: Kuratoromvisning
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.
