ANSVAR: Tidligere modell Vigdis Bonvik kjøper kun en liten del av klærne sine nye. Resten er gjenbruk fordi hun vil bidra til å få ned klimautslippene. Foto: Malin Westermann

(+) – Shoppestoppen har gjort meg stiligere
Publisert:
Tekst: Vigdis Bonvik, tidligere modell og programleder i podcasten Bestevenner om bærekraft Foto: Malin Westermann

– Ironien er at da jeg handlet aller mest, følte jeg meg også dårligst kledd, skriver tidligere modell Vigdis Bonvik. Dette er et debattinnlegg. Meningene i teksten er skribentens egne. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende oss e-post på redaktor@xn--alts-toa.no. Vi er mange som mener det er mulig å skape en stilig, etisk og bærekraftig garderobe. Grovt sett kan vi dele oss inn i to grupper: De som vil fortsette det store klesforbruket i dag, med en pen grønn klistrelapp «miljøvennlig mote» på plaggene – og de som vil kutte ned på forbruket. En av de to gruppene har et grunnleggende problem. HVOR OFTE KOMMER DU TIL Å BRUKE PLAGGET? I Norge kjøper vi i dag dobbelt så mye klær som på 90-tallet, ifølge Framtiden i våre hender. Denne utviklingen har ført til at produksjon av tekstiler og sko står for åtte prosent av det globale klimagassutslippet. I tillegg forurenser klesindustrien både jordsmonn og vann, og 20-35 prosent av mikroplasten i havet kommer fra plastbaserte plagg.  Skal vi stole blindt på markedskreftenes strategi for å få oss til å fortsette å kjøpe klær – med innbydende miljømerking som lover bærekraftig produksjon? Eller bør vi ta et steg tilbake og se hvordan vi selv kan påvirke markedskreftenes klesproduksjon? Det er lett å la seg blende av et «kupp». Jeg mener man bør dele prisen på hvor mange ganger man kommer til å bruke plagget. Utsnitt av antrekk KJØP MINDRE, KJØP BEDRE I mange år elsket jeg å shoppe. Jeg var faktisk så glad i å handle at jeg og min bestevenn skulket på videregående for å gå på kjøpesenteret. Senere jobbet jeg som internasjonal modell og tjente gode penger på å ta oppdrag blant annet for nettbutikker som solgte billige klær. Jeg tenkte lite på konsekvensene av mine shoppevaner, eller av å være ansiktet til fast fashion, jeg ville bare være stilig. Ironien er at da jeg handlet aller mest, følte jeg meg også dårligst kledd. For to år siden gikk jeg hardt ut og sa at «jeg kjøper ikke nytt». Dette har jeg siden måttet trekke tilbake – visse ting har jeg innsett at jeg helst kjøper nytt, for eksempel undertøy og treningstights.  Men ca. 85 prosent av klærne mine er kjøpt second hand, arvet eller byttet.  Erfaringen min er at man kan ha et bærekraftig og etisk klesskap som også signaliserer at man er profesjonell og stilsikker. Faktisk vil jeg si at shoppestoppen har gjort meg stiligere. LES OGSÅ: Kan kvinnelige gründere redde klimamålene til sjøs? Hva skjer når kvinner får fotografere menn akkurat som de vil? OPTIMAL GARDEROBE = 74 PLAGG Ifølge en rapport fra Berlin-baserte Hot or Cool Institute består en «optimalisert» garderobe av 74 plagg, som utgjør ca. 20 antrekk: Seks for jobb, tre for hjemme, fem for aktiviteter, to for fest og fire for friluftsliv.  Visstnok er 70 prosent av plaggene vi har i garderobene våre «passive» – som vil si at de sjelden eller aldri blir brukt.  Jeg har satt meg som mål å redusere garderoben min med 50 prosent i løpet av 2023. Jeg har begynt å:
  • kjøpe færre plagg, men av høyere kvalitet
  • kjøpe naturmaterialer med gode snitt og klær som er reparerbare med tiden 
  • finne plagg jeg alltid føler meg vel i, som jeg kan bruke både hjemme og på jobb 
  • bare eie klær jeg faktisk bruker
HVEM HAR JEG LYST TIL Å VÆRE? Jakten på den perfekte jeansen var et evigvarende prosjekt frem til jeg prøvde mammas gamle Levis 501. Og husket at noen ganger er det enkle faktisk det beste.  Andre favoritter i klesskapet inkluderer en oversized Burberry trenchcoat fra 90-tallet, en tykk, hvit bomullsskjorte fra Acne, skinn-loafers fra Saint Laurent og en ullgenser fra Toteme. Det er også en ulldress fra Filippa K som har vært redningen på mang et jobbarrangement.    Jeg har måttet besvare det skumle spørsmålet: Hvem har jeg lyst til å være? Jeg forsøker å ta et skritt bort fra hva som er moderne akkurat nå, og heller tenke langsiktig på hva jeg har likt å gå med de siste ti årene. For mange av oss er klær en viktig måte å kommunisere hvem vi er på.  ER DET NOK? Gitt at vi vet hvor mye moteindustrien påvirker klimagassutslippene, burde det ikke være så vanskelig å redusere klesforbruket vårt. Om vi ikke klarer å holde oss under 1,5-gradersmålet innen 2030, vil ikke konsekvensene av klimaendringene være mulige å snu. Ekstremvær som flom og tørke vil tvinge millioner av mennesker til å bli klimaflyktninger, dyrearter på land og i vann vil dø ut, og det vil bli vanskeligere for oss å produsere mat.  Å shoppe mindre virker som en liten pris å betale for å bidra til å bremse denne utviklingen. Er du en av dem som tenker: «Men har det noe å si hva jeg gjør, jeg er jo bare én person»? Tenk heller på dette: Ifølge Statistisk sentralbyrå har Norge det nest høyeste personlige konsumet i Europa etter Luxemburg, og vi kjøper langt mer klær og sko enn de andre skandinaviske landene.  Det er selvsagt andre måter vi kan redusere avtrykket til klærne vi bruker på. For eksempel ved å vaske klærne sjeldnere og på lavere temperaturer, kjøpe brukt og reparere det vi har. Men ingen av disse tiltakene er like effektive som å kjøpe mindre. 2023 skal bli året jeg kjøper minst, og kler meg finest.