(+) – Vi trenger at folk engasjerer seg i verden, ikke i øyenbrynene sine
Glem deg selv og tenk på andre ting enn din egen kropp! Det er nødvendig for menneskeheten, mener psykolog Guro Øiestad.
Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 1, vår 2019.
Husker du da vi hoppet strikk på barneskolen? Husker du hvordan vi ikke var bevisst på kroppen vår? Den bare var der. Den kunne hoppe. Det handlet om å hoppe høyest mulig, ikke om hvordan man så ut mens man gjorde det. Noen ganger hoppet kroppen høyt, andre ganger ikke. Og det var det.
Eller da vi syklet. Fort! Uten hender! Eller da vi spilte hånd- ball, da handlet det om å score mål. Kroppen kunne le også. Den kunne bli skuffet, sint, glad, lettet, oppgitt, forventningsfull. Den kunne løpe, lese, regne, sove, bade. Noen kropper var gode til å stupe, andre til å lese, noen til å danse. Men kroppene bare var.
Helt til et punkt da de ikke var det lenger.
Salongene popper opp
En dag begynte noen i klassen å snakke om kropp. Fra den dagen hadde man ikke lenger bare bein som kunne hoppe høyt eller lavt, man hadde også bein som var for lange eller for korte, for tynne eller for tykke. Sjelden var de perfekte. Det samme gjaldt armene, rumpa, magen, ørene, nesa, øynene, håret, fingrene, neglene, øyenvippene.
For ikke å snakke om øyenbrynene. Psykolog Guro Øiestad skal snart si mye klokt om selvbevissthet, men først må hun bare si dette:
– Den øyenbrynsfiksingen som råder nå, og alle salongene som har poppet opp overalt, er et sykt tegn på kreftene i samfunnet. Det er blitt en kjempeindustri som noen tjener mye penger på.
Øiestad er spesialist i klinisk voksenpsykologi og har jobbet som psykolog i nesten 30 år. I tillegg til å drive privatpraksis er hun førstelektor ved Universitetet i Oslo og fast spaltist i Klassekampen. For ti år siden skrev hun en bok om selvfølelse. I dag er hun enda mer opptatt av kroppsbevissthet. Bevisstheten på oss selv, på vår egen kropp, på hvordan vi ser ut.
Alle mennesker blir rammet av denne bevisstheten, før eller siden. Og det er bra, for selvbevissthet er et kjennetegn ved arten menneske, mener hun.
– Vi mennesker er klar over oss selv og hva vi gjør. Vi har for eksempel ulike lyster og impulser, men vi kan styre dem. Vi kan ha lyst til noe, men stoppe det. Vi ser oss selv utenfra og regulerer oss. Selvbevisstheten vår er noe av det som skiller oss fra andre dyrearter. Dyr handler mer instinktivt. De vurderer ikke seg selv på den måten.
For dyr er livet enkelt. De bare er.
Handler om reproduksjon
– Dyr tenker ikke på hvordan de ser ut. De trenger ikke å lukke munnen når de tygger fordi det ser pent ut. De bare tygger.
– Men hva skal vi mennesker med denne selvbevisstheten?
– Ja, hva skal vi med den? spør Øiestad tilbake, før hun trekker pusten og svarer:
– En evolusjonspsykolog ville nok sagt at selvbevissthet rundt utseendet handler om reproduksjon. Det å pynte seg og gjøre seg attraktiv er en del av naturen. Både dyr og mennesker driver med det, og dypest sett er det for å finne seg en å lage barn med.
En porsjon selvbevissthet er både sunt og nødvendig, forsikrer Øiestad. Problemet oppstår når det tar overhånd.
– Vår evne til å være selvbevisste er veldig viktig for oss. Men det er en sårbar styrke, fordi den så lett blir for stor. Det er en skjør balanse, som med så mye annet, og det er veldig lett å vippe oss mennesker av pinnen.
OVERVÅKNINGSKAMERA ELLER PYNTING?
Selvbevisstheten vår er alltid med oss, men hos noen er den mer dominerende. Noen har et overvåkningskamera på seg selv nesten konstant. Hva er for mye selvbevissthet?
– Det har tatt overhånd dersom du hele tiden overvåker deg selv via andres blikk, fastslår Øiestad.
Men litt pynting, det skal vi drive med:
– Det er ikke noe sunnhetstegn å gi fullstendig blaffen i hvordan man ser ut. Det er egentlig et tegn på sykdom. En katt som slutter å vaske seg, er en syk katt. Det er naturlig å pusse litt på fasaden, men dersom vi driver med det hele tiden, mister vi balansen.
Dersom vi hele tiden har dette blikket på oss selv, mister vi noe verdifullt, mener Øiestad:
– Hvis man blir bundet opp i blikket på seg selv, blir man sittende litt fast i det. Da mister man en grunnleggende følelse av å være til stede, engasjert og å oppleve samhold med andre mennesker.
Glem deg selv
Det er derfor det er så viktig å glemme seg selv, mener psykologen. Vi skal stelle oss og kle på oss, gjerne sminke oss og hverdagspynte oss, men så bør vi vende blikket utover. Glemme oss selv, glemme å tenke på vårt eget utseende, kropp og væremåte.
Men når gjør vi det? Når glemmer vi at vi har en kropp? Når vi ikke enser om magen buler ut eller om håret ser greit ut? Når vi løper for å rekke bussen, kanskje? Når vi stresser med jobb?
Det er den kroppstilstanden, når vi er totalt fokuserte på noe annet enn oss selv, som er god å være i, mener Øiestad. Hun anbefaler å finne noe man liker å holde på med, noe å engasjere seg i. Kanskje gjøre noe kreativt. Jobbe intenst. Kanskje bare å se på favorittserien. Dra på fest? Danse. Løpe. Prate med folk. Gjøre noen en tjeneste. Eller lese en bok. Samme hva, så lenge det er noe du kan forsvinne inn i.
Man må heller ikke nødvendigvis gjøre noe fysisk eller sosialt for å glemme seg selv. Det er mulig å lære hjernen å fokusere mindre på seg selv.
– Man kan helt bevisst øve på å styre oppmerksomheten sin over på noe annet, sier Øiestad.
– Vend overvåkningskameraet vekk fra deg selv og ut mot verden i stedet. Tenk at blikket ditt skal gå ut fra deg selv som et tenkende og følende objekt, og heller se på andre. Ikke for å sammenlikne deg med dem, men for å se hva som er fint med andre mennesker. Se på glansen i øynene til folk eller legg merke til hvordan folk kan være søte og sjarmerende, helt uavhengig av hvilken kroppsfasong de har.
Blir bombadert
Men det er ikke lett. Ikke i dagens samfunn. Hvis selvbevisstheten din er i ferd med ta litt overhånd, er det ikke så rart. Ikke bare blir vi påvirket av det ekstreme utseendefokuset i sosiale medier, det er også sterke krefter der ute som ønsker å kapitalisere på menneskets evne til å bikke over mot en altfor sterk selvbevissthet.
– Vi lever i et samfunn der det spekuleres i folks selvbevissthet. Vi blir møtt av manipulerte og perfeksjonerte bilder i alle kanaler. Det er bombarderende, sier Øiestad, som mener det setter vår skjøre selvbevissthet i fare.
– I tillegg har det blitt utviklet massevis av muligheter for å fikse på utseendet. I vårt kapitalistiske samfunn er det noen som tjener veldig store penger på andres misnøye.
Øiestad synes ikke at det nødvendigvis er noe galt i å være selvbevisst. Problemet oppstår når selvopptattheten begynner å overskygge viktigere ting.
– Pyntebehovet stjeler tid fra andre ting. Hvis vi blåser det opp og ser for oss at alle bruker mesteparten av tiden, kreftene og pengene på utseendet sitt, så er det fare for at mennesket som art degenereres. La oss si at vi hadde så mange måter å perfeksjonere kroppene våre på at det tok hundre prosent av tiden vår. At folk ikke kunne jobbe lenger, fordi de var så opptatt med å fikse på seg selv. Det er selvsagt et stykke igjen dit, men vi har tatt et lite steg i den retning. Vi trenger at folk engasjerer seg i noe utenfor dem selv, kanskje mer enn noensinne.
Som art har vi nok av andre oppgaver å ta oss av, påpeker Øiestad. Vi skal produsere ting, vi skal ha omsorg for andre, vi skal være kreative, snille, omtenksomme, opplyste. Og vi har et klima å redde.
– Vi trenger at folk engasjerer seg i verden, ikke i øyenbrynene sine.