(+) En monogam dater en polyamorøs

Publisert: 18. juli 202321. juli 2023

Tekst og foto: Katrine Eltvik

Kanskje vil det bli utfordrende – men jeg har lyst til å prøve!

Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 4, vår 2020.

Når man er i utlandet – hvordan bli kjent med nye mennesker? Jo – Tinder, selvfølgelig. Med seks uker i Arizona tenker jeg at uforpliktende er tingen. Jeg ser ut til å ha glemt at jeg aldri har fått dreisen på det. Jeg er liksom all-in monogam, eller singel. Allikevel sveiper jeg til jeg matcher med en jente som heter Mel. I bioen skriver hun at hun er i et åpent forhold. Yes! Da er det ingen sjanse for at jeg kan knytte meg til henne, tenker jeg. Hun er rett på sak – I’m soooo happy we matched!! You wanna meet up?

Bort fra eierskap

Mel kommer syklende ti over avtalt. Når vi bestiller mat, snur hun seg mot meg – tiden stopper, hun ser meg dypt inn i øynene, og spør Can I invite you? Jeg smelter. Første gang jeg har blitt mo i knærne av å bli spandert på. Utover i samtalen spør jeg om hennes åpne forhold, og hun forteller meg at hun er polyamorøs.

Personlig føler jeg meg per dags dato langt fra en naturlig polyamorøs. Men jeg ønsker å bevege meg bort fra behovet for eierskap over et annet menneske. Kanskje vil det bli utfordrende – men jeg har lyst til å prøve! Jeg forteller Mel dette, hun er glad jeg er åpen, og det er det siste vi snakker om poly i løpet av de neste tre datene.

Mellom møtene våre

Mel er helt rå. Alt hun gjør og sier, føles så bevisst, som om hun nyter hvert øyeblikk og smaker på hvert ord. Vi snakker om hva vi er opptatt av i livene våre, om å være fri og utforskende. Vi sykler gjennom byen, og hun viser meg sine favorittsteder. Vi henger hjemme hos henne, kliner i uendelig lang tid. Oh my God you’re making me dizzy, sier hun. Jeg føler at hun faller for meg, som om jeg er spesiell, som at hun føler mer for meg enn hun vanligvis gjør for andre.

Mellom møtene våre tenker jeg på henne hele tiden. Jeg er redd det vil virke mot sin hensikt å skrive søte meldinger til henne, så jeg gjennomlever lengselen alene. Det er ikke lett! Før vi skal møtes på date nummer fire, går det opp for meg at jeg håper på at dette møtet vil være mer enn uforpliktende.

Når hun forteller meg at hun fortsatt dater personen hun tidligere var i et åpent forhold med, kjenner jeg at jeg har forestilt meg at hun ikke gjorde det. Hun sier hun også har møtt en ny jente, og jeg kjenner meg umiddelbart veldig lite spesiell. Jeg spør om hun mister interessen for de andre hun dater, når hun møter noen nye? Hun sier No. Jeg kjenner at min komfortsone blir strukket i nye retninger når jeg hører henne snakke om andre jenter. Blir nesten svimmel! I’m not ready for this, sier jeg. But I want to be! Jeg sier jeg skulle ønske vi skulle fortsette å date. Hun gjesper. Vi forlater hverandre vennskapelig.

Umulig å eie Mel

Tilbake i Norge sitter jeg igjen med mange spørsmål. Jeg lurer på om noen polyamorøse faktisk er redd for nærhet, og vil løpe fra dype forbindelser. Og om noen bruker monog- ami for å kunne være eiesyke uten dårlig samvittighet. Om dype forbindelser bare kan skje i monogame forhold. Eller om sann frihet er å kunne ha forbindelse med flere, og om dette er fremtidens relasjon.

Fordi det var umulig å eie Mel, har hun frigjort meg litt. Møtene vi har hatt, har vært nære og nydelige, samtidig som jeg måtte slippe taket på henne når vi ikke var sammen. Det har vært både utviklende og utfordrende. Om åpne forhold er noe som vil passe for meg i lengden, vet jeg ikke ennå. Men jeg vet at jeg ikke er ferdig med å utforske det.