– Mange unge vet ikke hvor de selv begynner og TikTok slutter

Publisert: 19. august 202318. august 2023

Tekst: Cecilie Efford

Hun var frisør, men begynte å studere teknologi for å beskytte det menneskelige i en algoritmestyrt verden.

Dette er et debattinnlegg. Teksten gir uttrykk for forfatterens meninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende oss e-post på redaktor@xn--alts-toa.no.

Jeg begynte å jobbe i frisørsalong som ryddehjelp da jeg var 16 år. Jeg sniklyttet til samtalene frisørene hadde med alle kundene. For å bli frisør selv, måtte jeg naturligvis lære meg å klippe hår. Men jeg vil si den viktigste ferdigheten som frisør er å se mennesker. Forstå det usagte og kjenne på veien inn til akkurat dette mennesket. Jeg tror alle som har vært hos frisøren, vil være enig i at uten kjemi mellom deg og frisøren, spiller det ikke noen rolle hvor kledelig og god klippen var – du kommer sannsynligvis ikke tilbake.

Ville lære mer

Jeg har alltid vært glad i å observere, analysere, se mønstre og forstå sammenhenger. Derfor kjente jeg en trang til å lære noe nytt etter å ha jobbet som frisør i noen år.

Jeg begynte med å ta studiespesialiserende og ulike realfag slik at jeg hadde alle muligheter åpne.

I 2016 ble jeg forelsket i triologien til forfatteren og historikeren Yuval Noah Harari. Boken Homo deus. En kort historie om i morgen ble en åpenbaring. Jeg som er så glad i ekte menneskemøter, syntes det var urovekkende lesning da han skrev at den teknologiske utviklingen vil føre til at menneskeheten slik vi kjenner den i dag, vil slutte å eksistere. Spesielt ordet ALGORITMER skremte vettet av meg. Vil disse algoritmene føre til at vi mister vår identitet og evnen til empati? Disse tankene fikk meg etter hvert  til å tenke at jeg skulle studere informatikk!

Bratt læringskurve

Jeg begynte å studere på universitetet i Bergen ved Institutt for informatikk høsten 2020. Pandemihøsten. Mine datakunnskaper før det var å opprette mapper på skrivebordet og legge Word-dokumenter inn i disse. Nå skulle jeg altså lære meg databasehåndtering, programmering, operativsystem og programvaresikkerhet, for å nevne noe. Denne høsten satt jeg hjemme alene i stuen som et fortvilet spørsmålstegn. Læringskurven har vært bratt, for å si det mildt.

Heldigvis kunne vi etter hvert returnere til fysiske forelesninger og møte andre medstudenter på lesesalen. Men selv ikke dette var bare-bare for en frisør som var ti år eldre enn de fleste andre. Jeg møtte opp med krøller i håret og spurte om alle hadde det bra. Feil. Dette var ikke plassen for smalltalk.

Fordeler og ulemper

Men det var stedet for å lære om kunstig intelligens. Jeg synes det er interessant hvordan den nå kan bli brukt til å sortere bort uønskede fiskearter i elvene ved å skanne bevegelsesmønsteret og utseende på fisken og kun slippe ønsket fisk gjennom sluser. Kunstig intelligens kan allerede oppdage tjue prosent flere krefttilfeller ved mammografi. Mulighetene innen medisin er store i fremtiden.

Samtidig er det alltid noen som vil utnytte det ,og vi må eksempelvis bli mer bevisste på svindelforsøk, overvåkning, diskriminering og grusomst av alt – at KI kan bli brukt til å lage seksualiserte bilder av barn. 

Jeg er bekymret for at vi ligger bakpå med lovverket som skal hindre den nye teknologien å bli en fare for helse, personvern og diskriminering.  

Avhengighet og avstand

Min interesse innenfor datateknologi ligger først og fremst hvordan kunstig intelligens påvirker oss mennesker psykologisk. Jeg vil påstå at vi alle trenger å bli sendt på rehab for algoritme-avhengighet. 

Ny forskning har konkludert med at vi ikke blir deprimerte av sosiale medier, og det er jo bra. Samtidig er jeg bekymret for at det skaper en usynlig avstand mellom oss. Barn som kommer til verden i dag, ligger ved mors bryst og søker blikkontakt med en mor som skroller på Instagram. Mange unge vet ikke hvor de selv begynner og TikTok slutter.

Den nye valutaen

Dine meninger og valg du gjør er et resultat av noe du har erfart, sett, lest eller hørt. Dette er noe teknologi-gigantene i Silicon Valley har forstått. De tjener milliarder på å manipulere og overvåke oppmerksomheten din. Det er blitt den nye valutaen i samfunnet, derfor er det viktigere enn noen gang å spørre seg selv: hvor plasserer jeg min oppmerksomhet?

Jeg vet i hvert fall at min oppmerksomhet skal fortsette å være blant menneskene rundt meg og jeg skal i min nye tilværelse som teknolog bruke alt jeg har erfart som frisør. Jeg har selv alltid fulgt intuisjonen min i valg jeg har tatt. Jeg vil ikke at kunstig intelligens skal ta fra oss vår intuisjon. For mennesker trenger mennesker, og jeg vil helst at disse menneskene skal være homo sapiens.