Pensjonen mange yrkesgrupper går glipp av
Gå av med AFP når du er 62? Da må du planlegge godt, særlig hvis du er kvinne.
Avtalefestet pensjon, forkortet AFP, er en ordning som gjør det mulig å gå av med pensjon allerede når du er 62 år. Men kvinner får ofte ikke denne muligheten. Idéen med AFP er at de som har hatt tøffe jobber skal kunne legge inn årene i arbeidslivet noen år tidligere. Men det fungerer ikke helt etter intensjonen, ifølge en ny rapport som er laget på bestilling fra Norsk Arbeidsmandsforbund, Handel og Kontor Norge og NHO Service og Handel.
I rapporten «Privat AFP – ikke for alle» kommer det fram at ansatte innen handel og serviceyrkene i stor grad faller utenfor dagens AFP-ordning. Det er overvekt av kvinner i mange av disse yrkene, og de mister dermed muligheten til å gå ut av yrkeslivet med en god ordning når de er 62.
Dette er AFP:
Avtalefestet pensjon i offentlig sektor er en tidligpensjonsordning for de som er ansatt i offentlig sektor og mellom 62 og 67 år. For arbeidstakere født i 1963 og senere er ordningen lik den i privat sektor ved at den betales livet ut.
Avtalefestet pensjon i privat sektor er en pensjonsordning for de som har fylt 62 år og jobber i en privat virksomhet med tariffavtale med AFP. Privat AFP betales livet ut. Man må ha vært ansatt i en bedrift med AFP-avtale i sju av de siste ni årene før man fyller 62 år. I privat sektor betaler staten en tredel av AFP-pensjonen, mens medlemsbedriftene og utbyttet av AFP-fondet betaler to tredeler.
(Kilder: NAV og Norsk Pensjon)
Disse faller utenfor
Rapporten viser at innen privat sektor er det noen yrkesgrupper som i stor grad får glede av AFP-ordningene, og andre som faller utenfor.
– De som kommer godt ut, jobber innen olje og gass, industri og finans, sier Sissel Rødevand fra analyseselskapet Actecan.
Dette er typisk mannsdominerte yrker.
Eksempelberegninger i rapporten viser at en ingeniør kan ende med en pensjon på 800 000 kroner i året, mens pensjonen for en renholder kan være så lav som 250 000 i året. Å få avtalefestet pensjon vil bety mer for renholderen enn for ingeniøren, selv om ingeniøren får utbetalt mer i kroner. AFP kan med andre ord utgjøre stor forskjell for livskvalitet og økonomi på tampen av arbeidslivet, og som pensjonist.
Lav tilslutning til ordningen
Det er tre hovedfaktorer som avgjør om man får AFP. Den ene handler om at bedriften du jobber i, må være tilsluttet ordningen. Samlet sett anslår Nav at 37 prosent av private bedrifter er omfattet av AFP. Mens det er opp mot hundre prosent tilslutning i olje, gass, industri og finans, er det lav oppslutning innen handel og service.
Typiske næringer der ansatte ikke får AFP, er: Serveringssteder, frisør- og skjønnhetssalonger, vaskerier og restauranter. Og renhold.
– Det er mange bedrifter innenfor serviceyrkene som ikke har AFP-avtale for sine ansatte, sier Rødevand, og legger til at dette er yrker der det er overvekt av kvinner.
– Bare et mindretall av servitører og renholdere kan derfor regne med å få AFP, sier hun.
Skiftende eiere
I handels- og servicenæringene er det også slik at arbeidstakere er spesielt utsatt for å falle utenfor AFP-ordningen fordi det er så vanlig med virksomhetsoverdragelser.
Og da kan AFP-en falle bort selv om bedriften man ble ansatt i hadde ordningen, forklarer hun.
– Du mister for eksempel rettigheten til AFP når arbeidsplassen går fra en eier med AFP-ordning til en eier som ikke har en slik ordning, sier hun.
Rapporten peker nettopp på virksomhetsoverdragelse som en av fallgruvene for ansatte. Ett av kravene for å få AFP er at man har vært ansatt i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene før man fyller 62 år. Ved virksomhetsoverdragelser som ofte forekommer innen for eksempel renhold og kantine, vil det stadig skje at ansatte faller ut av AFP-ordningen.
Opptjening
En tredje hovedårsak til at ansatte faller utenfor AFP, er at de selv ikke oppfyller kriteriene for å få tidligpensjonen.
Det kan være at de ikke har jobbet lenge nok i samme bedrift. Turnover er særlig vanlig innen handel og service, påpeker rapporten. Opptjening til AFP starter fra man er 53 år. For å være kvalifisert, må man ha jobbet i en AFP-bedrift i minst sju år fra man er 53 til man er 62.
Det kan altså være et karriere-move å sikre seg jobb i en AFP-bedrift når man er i alderen 53 til 62?
– Ja, om du er frisør eller butikkmedarbeider og får karra deg inn i en AFP-bedrift de siste årene, da kan du være reddet, sier hun.
Dessuten er det krav om at man må ha jobbet minst 20 prosent stilling i de sju årene, man må ha en minsteinntekt og man må kunne ta ut folketrygden. Det er heller ikke mulig å få AFP hvis man er fullt ufør og får utbetalt uføretrygd.
Et forslag fra 2021 går ut på at opptjeningstiden skal være gjennom hele arbeidslivet, ikke bare de ni siste årene før man fyller 62. Da vil kanskje flere bedrifter med unge arbeidstakere bli med i AFP-ordningen. Rapporten viser at ansatte i handel og service i så fall vil kunne tjene på dette når de blir pensjonister.
Det er stor splid i LO når det gjelder endringsforslaget. Noen forbund har medlemmer som taper på dagens ordning, mens andre har medlemmer som vil tape på en slik endring.
– Det er en utfordring å gi god nok pensjon til flere uten at noen må betale mer, om dette så er arbeidsgivere eller staten. Det er ikke uten grunn at diskusjonen har stått stille noen år, her må man tenke både pensjonsopptjening og finansiering, sier Rødevand.
Pensjon består av folketrygden, innskuddspensjon som arbeidsgiver betaler inn i pensjonssparing, og AFP for de som er kvalifisert for det.
Har du noen råd til kvinner for å sikre økonomien når de blir eldre?
– Generelt bør unge få vite at innbetalinger til pensjon som ung er en billig spareform. Innbetalingene får da mye renter og rentesrente, som igjen kan gi en god pensjon. Hvor god pensjonsordning du har hos arbeidsgiver betyr mye for økonomien når du blir eldre. Så det å stille krav til arbeidsgiver og vise interesse for innskuddsprosenten, kan jo være et poeng, sier hun, og legger til:
– Kvinner må også ta inn over seg at de fullt og helt må stole på egen opptjening til pensjon. Vi er nok ikke helt i mål der enda.
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.
