(+) Filmfestival for skeive. Og for alle

Publisert: 22. september 202323. september 2023

Tekst og foto: Nina Alida Nordbø

– Det eneste vi mangler i år er en film om aseksualitet. Festivalsjef Bard Ydén ved Oslo/Fusion har aldri hatt så mange filmer på programmet som i år.

135 filmer fra 34 land på én uke. Og kortfilmer før nesten hver film.

– Det er mer å velge mellom i år, sier Bard Ydén som har vært festivalsjef de siste 20 årene.  Årets festival varer fra 22-29. september.

– Filmutstyr har blitt mye mer tilgjengelig og folk kan lage film på små budsjett. Som tyske Clashing differences, veldig bra laget og skrevet av regissør Merle Grimme. Hun er kjempegod. Den handler om en hvit feministisk organisasjon som skal samle skeive som streite fargede kvinner for å utarbeide en konferanse om mangfold. Det blir opprørsstemning på helgeseminaret, for selvfølgelig føler de svarte kvinnene seg brukt. 

Festivalsjefen har sett alle filmene. Clashing differences valgte han å kjøpe inn fordi han mener den tar vårt hvite privilegium veldig på kornet, om hvordan hvite tror de alltid redder verden. Den hadde dobbel-premiere på verdens største og eldste skeive filmfestival Frameline i San Fransisco og filmfestivalen i Munchen i sommer. 

– Det er så mye bra innhold der ute som ikke blir vist, hadde det ikke vært for skeive filmfestivaler. 

Identifikasjon

– Vi har alle vokst opp med hetero filmer hvor man kan kjenner seg igjen i en romantisk komedie. Men det er veldig stas å være skeiv og kunne se noe du kan identifisere deg med. Noe som handler om å finne kjærligheten, bli akseptert av familien eller å gå gjennom noe og komme ut på den andre siden. Det er like viktig som da jeg ble med i festivalen for 20 år siden, sier Ydén.

Han refererer til et intervju NRK gjorde med Kim Friele i 1972, om avkriminaliseringen av homofili. Han mener det intervjuet er like aktuelt i dag, fordi argumentasjonen er akkurat den samme.

– Vi må fremdeles forklare hva homofili er, fordi folk er så opptatt av det seksuelle. Transpersoner blir jo stadig spurt om hva de har “der nede”. Hvorfor er det så jævlig viktig for folk? Vi burde snu det på hodet og spørre cis- og heteropersoner om deres genitalier oftere.

Komedie

Første film ut på Oslo/Fusion er den amerikanske dramakomedien Cora Bora med Megan Stalter.

– Jeg var litt redd for at rollen hennes skulle være veldig Kayla fra tv-serien Hacks, men hun er ikke det.  I denne filmen er hun musiker i et åpent forhold. Når det viser seg at kjæresten hennes har truffet en annen dame, må hun reise tilbake for å vinne tilbake kvinnen i sitt liv. Filmen er full av pinlige episoder, forteller han.

Viktig om seksualitet

Seksualitet er et aktuelt tema på årets festival. Interseksualiteten er også ivaretatt, programmet inkluderer flere minoriteter enn det gjorde tidligere.

– Vi viser feministisk kunstnerisk pornografi hvert år. Folk setter stor pris på det, på at vi viser fram det inkluderende når det gjelder kropp, etnisitet, identitet og samtykke, sier Ydén. 

– Det er en tanke bak de seksuelt eksplisitte filmene vi viser, det er ikke bare noe vi plukker fra internettet. Vi har også noen gjester som kommer for å snakke om filmen sin, så de kan få fortelle om prosjektene sine og vi kan få i gang samtaler.

På programmet står flere filmer om sexarbeidere, blant annet amerikanske Kokomo City som hadde premiere på Sundance i år, og ble vist på Berlinalen. Her får fem transkvinner som er sexarbeidere snakke i kamera, helt ufiltrert, om sine liv, opplevelser, og tanker rundt jobb-identitet. 

Festivalsjefen har sett den fire ganger.

Utsatt for vold

– Dette er en oppløftende film som gir transkvinnene den stemmen de fortjener, helt unikt. Det triste er at hun ene som er med, Koko Da Doll, ble skutt og drept tre uker etter premieren i Berlin. De sier noe om det i filmen, at det som er farlig når de møter en kunde, er etter at kunden har hatt orgasme. For da kommer skammen. Og skammen manifesterer seg innimellom som vold. Du tar livet av den som har påført deg skammen. Sorte og brune transkvinner som er sexarbeidere, er ofte ofre for vold. 

Oslo/Fusion viser spillefilmer, dokumentarer og kortfilmer. Acsexybility har personlige historier om mennesker, inkludert skeive, som har funksjonsnedsettelser, Black Barbie handler om hva som skjedde da leketøysgiganten Mattel slapp verdens første fargede Barbiedukke i 1980. 

Flere kortfilmer

Festivalen har 20 kortfilmer, 10 av dem er norske.

– Det blir mer og mer kortfilmer for hvert år, og nå i år har vi satt opp kortfilmer som forfilmer på de fleste filmene, så folk skal få med seg hvor bra de er, poengterer Ydén, som også jobber med Kortfilmfestivalen i Grimstad.

– Det å fortelle en historie på fire minutter, sju minutter, et kvarter – det er et kunststykke!

Det er én norsk spillefilm på programmet i år; Fuckings bygda av Frøydis Fossli Moe. Norske Leo Behrens har regissert Skin, en kortfilm han akkurat vant student-Oscar for i kategorien eksperimentell, alternativ film.

Avslutningsfilmen Cassandro handler om en amatør-bryter i Mexico, og er basert på en sann historie. 

– Filmen handler om en ung mann som er seg selv. Han tar vare på familien, han er bare tvers gjennom en god person. Han står imot hele den machokulturen som Lucha Libre-brytingen er. 

En fin film å runde av med, som gir håp og optimisme, mener festivalsjefen.

– Jeg lager festival for skeive og jeg lager festival for alle. Men skeive er i fokus. Definitivt.