TOMATSUPPE: Det tar ikke like lang tid å lage suppe fra bunnen av, skriver Camilla Olaisen. FOTO: Irina Starikova/iStock

(+) Alt det jeg gjør når jeg ikke kutter opp tomater
Publisert:

Om det går like fort å lage tomatsuppe fra grunnen av?

Denne teksten ble først publisert i ALTSÅs utgave nr 2, høsten 2019. Teksten var en av finalistene i en skrivekonkurranse.

Å lage tomatsuppe fra grunnen av går like kjapt som å åpne en pakke posesuppe, sier entusiastiske TV-kokker og matbloggere med oppskrifter rettet mot travle småbarnsforeldre. Jaså? La meg invitere deg hjem til meg en helt vanlig dag:

Idet jeg låser opp døra, er klokka 16.20. Jeg bukserer inn barnevogn, dryppende regntøy og to barn. Lillesøster hyler etter pupp mens storebror vil ha hjelp til å ta av støvlene. Jeg lar dem rope mens jeg bruker femten sekunder på å sette på en liter vann til kok i vannkokeren, legge noen egg i en kasserolle med vann og slå på komfyren. Av med støvlene, frem med puppen. «FERDIG,» ropes det fra badet. Bæsjen er i do, heldigvis, men buksa er våt av tiss. Tørke rumpe, av med bukse, rask vask. Eggene koker og jeg skrur ned plata. Suppepulver røres ut i litt kaldt vann før det varme vannet fra vannkokeren helles over. Noen never med makaroni går samme vei. Lillesøster har dekorert gulvet med en tusj. Jeg tar fra henne tusjen og blir møtt med vræling. Hun henger seg fast i beinet mitt og nå vil hun bare opp. Jeg hjelper storebror på med ren og tørr bukse mens lillesøster får sitte i fanget. Hun får litt mer pupp – det var traumatisk det med tusjen.

– Førstemann!

Klokken er 16.40. Både egg og suppe er ferdig. Jeg trenger en stol for å nå opp til vannmugga som står på øverste hylle. Stolen har storebror fortøyd til bordet med en avansert knute som først må løsnes. Det krever konsentrasjon, og samtidig må jeg svare på spørsmål om hvorfor jeg må knyte opp, hvorfor jeg må stå på stolen, hvorfor mugga er så høyt oppe og hvorfor jeg ikke når den uten å måtte stå på stolen. Lillesøster er stille, og idet kjøkkenet fylles av en velkjent aroma, kommer heldigvis faren inn døra. Han bytter bleie mens jeg tørker bort tusjmerkene fra gulvet. Så må bordet dekkes. Hvem vil hjelpe til? Både storebror og lillesøster vil bære øsa og det ender opp med at ingen gjør det. «Førstemann å sette seg,» roper jeg muntert, vel vitende om at det ikke kommer til å fungere denne gangen heller.

Posesuppens fordel

Takk for alle velmente kokketips. Jeg tror gjerne på at man kan lage god hjemmelaget mat temmelig kjapt. Posesuppe var uhørt i livet før barn. Men mens du hakker løk, tørker jeg tiss. Mens pizzadeigen kjevles, plastrer jeg et kne. Mens du vasker skjærfjøla, vasker jeg snørr fra en barnenese. Tro meg, det tar ikke like lang tid å tilberede posesuppe som det tar å lage suppa fra grunnen. Det var bare det jeg ville si.