– Kan utrydde livmorhalskreft
Hvis Norge gjør som Sverige, så kan vi utrydde livmorhalskreft og HPV-relatert kreft. – Vi har ingen tid å miste, sier forsker ved Kreftregisteret, Thea Falkenthal.
Årlig får rundt 600 norske kvinner og menn, jenter og gutter, HPV-relatert kreft. Litt over halvparten av disse krefttilfellene er livmorhalskreft. Resten er kreft i munn og svelg, i endetarm, penis, vulva eller vagina.
– Det er mulig å bli kvitt kreft forårsaket av HPV hvis vi gjør en stor innsats med intensiv HPV-screening og samtidig vaksinering nå. Vi har ingen tid å miste, sier Thea Falkenthal.
Hun har jobbet mange år som kreftlege med livmorhalskreftpasienter. Nå er hun forsker ved Kreftregisteret og leder blant annet et stort prosjekt på HPV, finansiert av MSD som står bak HPV-vaksinen Gardasil, og har sammen med to kollegaer gått i bresjen for at Norge skal følge Sveriges eksempel i kampen mot HPV-relatert kreft. I Sverige ble det i 2021 bevilget ekstra penger til å satse på massevaksinasjon og screening, og de har som mål å utrydde livmorhalskreft innen fem år. Uten noen ekstra innsats vil dette ta 16 år i Norge. Men hvis vi starter nå, har vi enda mulighet til å ta innpå det forspranget som Sverige har, mener forskerne.
Beskytte de unge voksne
Bakgrunnen for forslaget til forskerne er at Norge har en stor gruppe voksne som ikke ble omfattet av barnevaksinasjonsprogrammet, og som kan utvikle kreft i løpet av noen år. Det tar mange år å utvikle både livmorhalskreft og annen HPV-relatert kreft. Det første kullet med jenter som fikk vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet, er nå 25 år. Det første kullet med gutter er 17 år.
– I Danmark vaksinerte myndighetene unge voksne parallelt med at de vaksinerte barn allerede i 2008. I Sverige og Norge tok det flere år før unge kvinner fikk tilbud om en opphentingsvaksine. I Norge varte dette tilbudet kun i to år. Norske gutter fikk ikke et slik tilbud i det hele tatt. Derfor er det en ganske stor gruppe voksne i Norge som ikke er beskyttet mot HPV, og det er disse vi nå ønsker å beskytte før de utvikler kreftsykdom, forklarer Falkenthal.
Selvtest
Forslaget fra forskerne går ut på at alle under 30 år får tilbud om gratis vaksine. Kvinner skal også samtidig få tilbud om testing for viruset. Slik massetesting av en stor gruppe i befolkningen kalles screening.
– I Sverige startet de med selvtest for HPV-viruset under pandemien. Det viste seg at oppslutningen om screeningen da økte, slik at flere testet seg. Hjemmeprøvetaking innføres nå gradvis i Norge, men vårt forslag vil bidra til at dette skjer veldig rask og gir oss mulighet til å følge de HPV-positive videre gjennom screeningprogrammet. sier hun.
Testen foregår ved at du tar en q-tiplignende testpinne og fører den opp i skjeden. Testpinnen legges så i liten beholder og blir sendt inn til analyse. En slik test er like sikker som tester som tas hos lege eller gynekolog.
– Kvinner som er HPV-negative og som får vaksine, trenger da i prinsippet ikke tenke mer på HPV, sier hun.
Hvis man er HPV positiv, så følges man nøye videre gjennom Livmorhalsprogrammet. På denne måten vil man på samme tid kunne hindre spredning av viruset og forebygge HPV-relatert kreftsykdom, påpeker hun.
– HPV er et seksuelt overførbart virus, og det er i aldersgruppen 20 til 30 år at R-tallet er høyest. Det er fordi dette er i den alderen det er mest vanlig å ha mange sexpartnere, sier Falkenthal.
R-tallet forteller hvor mange en person som er smittet, selv fører smitten videre til. Er R-tallet under 1, vil viruset etter hvert bli borte.
Ingen test for gutter
Guttene kom inn i barnevaksinasjonsprogrammet for HPV-vaksine sju år etter jentene, og de eldre guttene har ikke fått tilbud om gratis opphentingsvaksine. Det er ingen test som viser om gutter har en HPV-infeksjon eller om de har forstadier til kreft.
– I USA er nå antallet som får annen HPV-relatert kreft høyere enn livmorhalskreft. Denne utviklingen ser vi også i Norge. Forekomsten av HPV-relatert kreft hos menn er stigende, og denne trenden vil fortsette fordi guttene ikke har fått tilbud om opphentingsvaksine. I tillegg så vet vi at gutter som foretrekker gutter har en ekstra høy risiko for HPV-relatert kreft, og de har heller ingen nytte av flokkimmunitet fra de vaksinerte jentene.
– Trenger ikke vente
Verdens helseorgansiasjon (WHO) regner en sykdom for å være eliminert, altså utryddet, når mindre enn fire per 100 000 får den per år. Uten noen form for ekstra innsats er det forventet at livmorhalskreft vil være utryddet i Norge i 2039.
Vi trenger imidlertid ikke vente så lenge, ifølge forskerne ved Kreftregisteret. De mener vi kan forsere en utryddelse av denne kreftformen.
– Vi vet hva som skal til for å bli kvitt livmorhalskreft. Vi lærte av covid-responsen at det er mulig å vaksinere og teste et stort antall personer på kort tid. Så her er det bare å sette i gang. Helst i går, sier Falkenthal.
Med en ekstra innsats for eksempel til neste år, med intensiv HPV testing og samtidig vaksinering, vil utrydding av livmorhalskreft gå raskere, forklarer hun. Screeningen er viktigst for å redusere krefttilfellene, mens vaksinasjon er viktig for å unngå ytterligere spredning av viruset. Jo flere som tar imot tilbudet, dess raskere vil sykdommen kunne utryddes. Hvis halvparten av de aktuelle årskullene av unge kvinner og menn under 30 år blir vaksinert, vil det være snakk om 420 000 personer.
– Vi har gjort noen grove beregninger over kostnadene, og de viser at dette i løpet av få år vil lønne seg. Kreftbehandling er dyrt, det samme er behandling for celleforandringer og andre HPV-relaterte tilstander. Så dette vil også lønne seg økonomisk. I tillegg vil mange mennesker bli spart for alvorlig sykdom. Det eneste som mangler, er en politisk beslutning, sier Falkenthal.
Beregningene hun viser til, tar utgangspunkt i en vaksinepris på et sted mellom 100 og 500 kroner per dose og to doser per person. Da vil dette koste 80-400 millioner i vaksineutgifter som en engangskostnad. Falkenthal forteller at til sammenligning koster HPV-relatert kreft, forstadier, kjønnsvorter og andre HPV-relaterte sykdommer over 300 millioner per år bare i behandlingsutgifter. Kostnader knyttet til arbeidsuførhet kommer i tillegg. Hun understreker at dette er grove beregninger.
– Likevel er det liten tvil om at en slik engangskampanje med vaksinering av alle kvinner og menn mellom 20 og 30 år samtidig med at kvinnene får tilbud om HPV selvtest vil lønne seg, og det etter bare noen få år, sier hun.
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.
