Sjokkerende lite kvinnehelse i statsbudsjettet
Når kommer kvinnehelsesatsningen, Ingvild Kjerkol?
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger. Vil du delta i debatten, kan du sende en e-post til redaktor@xn--alts-toa.no.
En milliard kroner. Det er det Kvinnehelseutvalget kom fram til at trengs for å få et likestilt helsetilbud til kvinner og menn. Utvalget leverte sin rapport til helseministeren i vår, og da kunne hun lese side på side med dokumentasjon på hvordan kvinners helse systematisk får dårligere behandling og oppfølging enn menns helse.
Utvalget peker på at det mangler både kunnskap om kvinnehelse og penger til behandling. Og med kvinnehelse mener de:
- Sykdommer og lidelser som utelukkende rammer kvinner.
- Sykdommer og lidelser som hovedsakelig rammer kvinner.
- Sykdommer og lidelser som rammer begge kjønn, men der man har mindre kunnskap om hvilke symptomer kvinner får og om hvilken behandling som er best for kvinner.
LES OGSÅ:
Kvinnehelsen er 36 ganger mindre verdt enn Follobanen
For å oversette:
Kvinner får ikke god nok helsehjelp for endometriose, vaginisme, vestibulitt og andre smertefulle tilstander som kludrer til både livet og sexlivet. Andre underdiagnostiserte kvinnetilstander er PCOS, fremfall av skjede og livmor, PMDD og PMS. Som betyr problemer med å få barn, smerte, og store psykiske påkjenninger det har vært vanlig å sette på kontoen “slik er det bare å være kvinne”.
Helsetilbudet er heller ikke topp når vi snakker om graviditet, fødsler og livet etter fødsel. Det mangler jordmødre over hele landet, og historiene er mange om konsekvensene av dette. For ikke å snakke om hvor lite oppmerksomhet det er om komplikasjoner etter fødsel, som for eksempel langvarig bekkenløsning, delte magemuskler eller inkontinens. Og ja, fødselsskader kan føre til inkontinens både foran og bak – noen ganger begge deler.
Lav status
Og det er mer å velge i. Som muskelsmerter i nakke og rygg, benskjørhet, lipødem, fibromyalgi, leddgikt, ME, MS, migrene og psoriasis. Det er flest kvinner som får alt dette, og det tar gjerne lang tid å få riktig hjelp. En fellesnevner er å ikke bli trodd på hvor alvorlige plagene er. Har legen kunnskap om det du feiler, er det mest av alt tilfeldig. Mange av sykdommene mangler en oppdatert nasjonal standard for behandling.
Det tar gjerne lang tid å få riktig diagnose, og Kvinnehelseutvalget har funnet ut det som kvinner har visst bestandig – mange av kvinnesykdommene har lav status blant helsepersonell. Altså hos legen som skal hjelpe deg. Hen synes mest sannsynlig ikke det er særlig spennende, det du kommer med av plager.
Og da kan vi jo gjette på om du havner direkte hos en spesialist med kompetanse og interesse for det du feiler, eller om du blir sendt hjem med beskjed om å gå mer tur og tenke positivt. Og en god dose skam fordi du føler at du klager.
Livsfarlig mangel på kunnskap
Et annet problem for kvinner i møte med helsevesenet er når vi ikke har samme symptomer som menn. Og ja, det er først og fremst et problem for oss. Når vårt hovedsymptom på hjerteinfarkt ikke er strålende smerter i venstre arm, så er det ikke sikkert vi får den hjelpen vi trenger i tide til å overleve. Det samme gjelder ved hjerneslag, har nyere forskning vist.
Det gjelder også for ADHD og autismespekterforstyrrelser. Mange kvinner får andre symptomer enn menn. Men slett ikke alle leger kjenner til det. Og igjen – potensielt livsfarlig for oss.
Forskning på menn
Det er den samme historien om igjen og om igjen. Kvinner er ikke blitt inkludert i forskning. Fordi det har vært enklere å bruke menn, siden de ikke har syklus eller kan bli gravide. Konsekvensen er at det finnes altfor lite kunnskap om hvordan ulike sykdommer arter seg hos kvinner, og også om hvordan ulike medisiner virker. Så det tar lengre tid å finne riktig diagnose, og det er ikke sikkert vi får medisin som virker.
Men det behøver ikke å være slik! Det er ingen naturlov som sier at kvinner må ha dårligere helsetilbud enn menn. Kvinnehelseutvalget har listet opp 75 tiltak som vil føre til at vi får et mer likestilt helsetilbud. De anbefaler at regjeringen gjennomfører alle. Da vil legene få kunnskap om både kvinner og menn sine sykdommer og hva som er beste behandling uansett hvilket kjønn du har, det vil bli mer kompetanse om de tingene som bare rammer kvinner, og kvinnesykdommer vil få høyere status.
Høye forventninger
Forventningene var store før årets statsbudsjett skulle legges fram. Det første statsbudsjettet etter at Christine Meyer la fram Kvinnehelseutvalgets rapport. Vi var mange som bladde forventningsfullt gjennom det tynne helsebudsjettet på leting etter spor av Meyers tiltak. Vi visste fra før at det skulle opprettes et kompetansesenter for endometriose og adenomyose. Endelig, og lenge på overtid – ikke desto mindre velkomment. Kjerkol hadde allerede sørget for å lekke den nyheten så den kunne skinne uten støy fra andre budsjettsaker.
Går feil vei
Men det var sjokkerende at dette var den eneste nyheten hun hadde å by på for kvinnehelse. Ikke bare mangler budsjettet et skikkelig løft for kvinners helse, men det vil etter alt å dømme bare bli verre. Fordi hun har heller ikke tatt ordentlige grep som vil gjøre noe med fastlegekrisen eller med jordmormangelen. Heller ikke med ressursmangelen i sykehusene. Presset på de ansatte vil øke ytterligere, og slikt pleier ikke å være spesielt gunstig for de pasientene med lavest prioritet fra før.
Med kompetansesenteret for endometriose kan helseministeren krysse av for tiltak nummer 38 i rapporten. Men hva med de andre? Og hvordan kan regjeringen kutte i støtten til rådgivningstjenesten Amathea samtidig som aborttallene øker? Hvordan kan regjeringen være fornøyd med at norske kvinner skal fortsette å få livmorhalskreft i 15 år til når Sverige og USA gjør noe for å få slutt på det nå? Hvorfor skal ikke norske kvinner få tilbud om utvidet mammografi til tross for at både Verdens helseorganisasjon og EU sterkt anbefaler det?
Når skal vi kunne komme til fastlegen og bli møtt med kompetanse på smerter i underlivet, eller bli tatt på alvor når vi kjenner på indre uro som ikke passer inn i diagnosemanualen?
Halve Norges befolkning er lei av at helsen vår blir valgt bort. Nå må helseministeren ta grep.
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.
