
Kvinner kan mindre om personlig økonomi enn menn
– Dette gjør dem mer finansielt sårbare, sier forsker Ellen Katrine Nyhus som står bak rapporten.
– Kvinner og menn i Norge har like god tilgang til utdanning. Jeg hadde derfor trodd at kunnskapsnivået ville være likere i et av verdens mest likestilte land, sier Ellen Katrine Nyhus, som er professor i markedsføring ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.
Hun har laget rapporten som forteller om betydelig forskjell i kunnskapsnivået. Den er basert på to spørreundersøkelser fra 2018 og 2022, hvor til sammen mer enn 4500 nordmenn svarte på kunnskapsspørsmål om privatøkonomi. Spørsmålene handlet blant annet om sparing, inflasjon, boliglån og investering.
2018-undersøkelsen viser blant annet at når det kommer til kunnskapsspørsmål om finansielle begreper, er det en markant forskjell på antall riktige svar mellom kjønnene. Menn har i denne undersøkelsen gjennomsnittlig 62,3 prosent riktige svar, mens kvinner har 49,5 prosent riktige svar.
Unge kan minst
Det mest overraskende funnet forskeren har kommet fram til, er at kjønnsforskjellene er størst blant de unge voksne mellom 18 og 30 år.
– Kvinner og menn i denne aldersgruppen har fått den samme opplæringen i skolen, og kvinner er også i flertall på universitetene. I denne aldersgruppen er det vanlig at både kvinner og menn flytter for seg selv og begynner i sin første jobb, så også motivasjonen til å forstå økonomi burde være lik, sier Nyhus.
Hvorfor vet unge kvinner mellom 18 og 30 år minst om privatøkonomi?
– De kan minst fordi de har minst erfaring med økonomi. Siden vi lærer lite økonomi i skolen, vil mange være selvlærte og lære om finansielle tema etterhvert som de får erfaring med dem. Guttene, på sin side, kan føle en større forventning til at de skal kunne ha kunnskap om privatøkonomi. De virker også mer motiverte til å tjene penger, og det kan gjøre at de er mer interessert i å lære om investeringer.

Kvinner svarer «vet ikke»
I begge undersøkelsene Nyhus har gjort, så hun en tendens til at kvinner oftere svarer “vet ikke”. Det er én av grunnene til at kvinner gjør det dårligere enn menn når de svarer på kunnskapsspørsmål om finans.
– Dette kan skyldes at de faktisk ikke kan svaret, men det kan også skyldes dårlig selvtillit.
Nyhus testet derfor om kjønnsforskjellene ville forsvinne dersom de fjernet muligheten til å svare “vet ikke”. De fant ut at kjønnsforskjellene ble lavere når “vet-ikke”-alternativet ble fjernet, men de er fortsatt betydelige.
Konklusjonen hennes på dette funnet er at den høye andelen “vet ikke”-svar blant kvinner delvis skyldes at kvinner har dårligere selvtillit. Men hun understreker også at det for mange er det reelle svaret.
Lite opplæring i skolen
Hva tenker du er hovedårsaken til at kvinner har mindre kunnskap om
privatøkonomi enn menn?
– Vi vet lite om årsakene til dette, så det er et interessant forskningsspørsmål å arbeide videre med.
Ellen Katrine Nyhus peker likevel på at vi i Norge i dag har lite økonomiopplæring i skolen. Derfor skapes forskjellene på andre arenaer, som for eksempel i familien.
– Det kan hende at jenter og gutter sosialiseres ulikt slik at gutter i større grad får mer økonomisk kunnskap og trening. Dette kan skje uten at foreldre har ment å gjøre det slik. Men mange kan glemme at barn lærer gjennom å observere foreldrenes atferd. Dersom det er slik at fedre i større grad håndterer boliglån og investeringer, mens mødre tar seg av daglige innkjøp og regningsbetaling, er dette et mønster som kan bli kopiert i neste generasjon.
Mannen som hovedforsørger
Forskeren mener at mannens rolle som hovedforsørger fortsatt står sterkt i Norge.
– Det kan også gjøre at menn er mer motiverte til å lære mer om økonomi. De kan føle en større forventning til både å ha høyere inntekt og til å håndtere familieøkonomien enn det kvinner gjør.
Undersøkelsene viser at kunnskapsgapet er størst mellom kjønnene når det gjelder sparing, investering, inflasjon og boliglån.
– Dette kan henge sammen med at det tradisjonelt er menn som har håndtert boliglån og investeringer. Tall som publiseres av bankene viser at det fortsatt er slik. Dette vil gjøre at mange menn er nødt til å sette seg inn i en del finansielle begreper, og dermed blir deres kunnskapsnivå høyere.
Mennenes domene
– Det har heller ikke vært så mange kvinnelige rollemodeller i finans, påpeker Nyhus, og mener det kan være en annen faktor som spiller inn i forklaringen på hvorfor kvinner har mindre kunnskap om privatøkonomi enn menn.
Hun fortsetter:
– De rikeste som får spalteplass i massemedia, er stort sett menn. Også banker har stort sett vært ledet av menn. Dette har gitt et signal om at finans er mennenes domene. Heldigvis har dette endret seg i det siste ved at vi både har hatt kvinnelige finansministre og fått kvinnelige ledere av store norske banker.
– Et paradoks
Hva tenker du om at Norge har den høyeste kjønnsforskjellen i finansiell kunnskap blant 26 utvalgte land – til tross for at Norge har en av de høyeste scorene på likestillingsindeksen?
– Det at vi finner så store kjønnsforskjeller i finansiell kunnskap i et land som er så likestilt som Norge, er et paradoks. Men det samme likestillingsparadokset finner vi i det norske arbeidsmarkedet. Vi forventer at kvinner og menn vil bli likere når de har like muligheter og stor frihet, men så blir altså forskjellene større.
Undersøkelsene viser at kvinner har lavere finansiell kompetanse enn menn i de fleste land der finansiell kunnskap har blitt målt. Men Nyhus påpeker at i mange land kan årsaken være at kvinner ikke har samme tilgang til utdanning og arbeidsmarkedet som menn, og derfor mindre mulighet til å lære.
– Derfor er det interessant at vi likevel ser så store kjønnsforskjeller hos oss.
Mer finansielt sårbare
Selv om nordmenn kan relativt mye om finans og økonomi sammenlignet med andre land, er det likevel stor variasjon i kunnskapsnivået i befolkningen. Kunnskapsnivået er lavest blant de med lav utdanning, de unge og blant kvinner.
– Dette gjør dem mer finansielt sårbare. Høyere finansiell kunnskap er relatert til positiv finansiell atferd som å ha en sparebuffer, spare til pensjon og ha mindre gjeld. En vil også lettere kunne orientere seg i finansmarkedet dersom en har høyere finansiell kunnskap, og dermed kunne finne frem til de bankene som tilbyr de beste og billigste tjenestene, sier Nyhus.
På spørsmål om hva hun tenker kan være viktige punkter for å heve kompetansenivået til kvinners personlige økonomi, nevner hun blant annet at temaet bør vies en større plass i pensum i grunnskolen.
– Dette er viktig for å bidra til at tradisjonelle kjønnsrollemønstre ikke overføres fra foreldre til barn i like stor grad. Kvinner bør lære at finansiell kunnskap er viktig både for egen og familiens velferd.
Et annet punkt på lista hun mener er viktig, er å ta store og viktige beslutninger sammen.
– Begge parter i et parforhold bør sette seg inn i hvilke økonomiske konsekvenser noen valg vil ha, som for eksempel deltidsjobbing. Begge bør også være enige om hvordan felles sparepenger skal forvaltes. For å få til dette på en god måte, må begge parter ha kunnskap.
Kunnskap viktig for pensjonen
Nyhus mener at det er viktig å ha finansiell kompetanse med tanke på at hver og en av oss har fått mer ansvar for å spare til egen pensjon. Da er det viktig å ha kunnskap om hvordan en best kan forvalte sparepengene.
– Om en har høyere kunnskap, tørr en kanskje å ta litt risiko og få mulighet til høyere avkastning.
En del av inntektsgapet mellom kvinner og menn skyldes at menn har høyere finansinntekter enn kvinner.
– De plasserer mer sparepenger i aksjemarkedet, og får dermed høyere avkastning. Siden kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn i pensjonsalder, og ofte har lavere pensjonsopptjening, er det desto viktigere at kvinner får mest mulig ut av sparepengene sine.
Håper kjønnsforskjellene kan utjevnes
Forskeren selv synes ikke det er så gøy å formidle at kvinners kunnskapsnivå er lavere enn menns. Derfor håper hun at funnene hun har gjort kan føre til en reduksjon av kjønnsforskjellene etter hvert.
– Jeg har ingen tro på at kvinner og menn, jenter og gutter, har ulik evne til å lære seg om finans og økonomi, avslutter hun.
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.