– Spesielt at verdensmaktene støtter dette

Publisert: 29. november 20232. desember 2023

Tekst og foto: Rikke Øren

Leger Uten Grenser er vitner til brudd på folkeretten i Gaza og på Vestbredden. Bruddene på internasjonal humanitærrett må få konsekvenser, mener generalsekretær i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum.

Tydelige brudd på folkeretten

«Den som blir til slutten, vil fortelle historien. Vi gjorde det vi kunne. Husk oss.»

Slik lyder beskjeden Mahmoud Abu Nujaila etterlot seg på en operasjonstavle inne på Al Awda-sykehus i Gaza den 20. oktober. Han var én av to leger fra Leger Uten Grenser som ble drept i et angrep mot sykehuset den 21. november. Han var også én av flere som valgte å bli igjen på sin post som helsepersonell, med vissheten om at han risikerte eget liv. 

– Det er fint å få oppfylle hans ønske om at vi forteller historien. Selv om jeg ikke kjente han, så kjenner jeg på en nærhet til han. Han var min kollega, sier en tydelig berørt Lindis Hurum, som er generalsekretær i Leger Uten Grenser.

Leger Uten Grenser har i dag over 300 palestinske ansatte inne i Gaza, og per 27. november har tre av dem blitt drept av israelske styrker. Angrepet 21. november er også bare én av flere som er bevitnet mot sykehus i Gaza.

Sykehus skal være beskyttet

Hurum er bekymret over de moralske og juridiske grunnprinsippene som står på spill, og at grensene for hva som er lov og ikke lov, flyttes på. I krig og væpnede konflikter er sykehus beskyttet etter internasjonal lov. 

– Det at sykehus, helsepersonell og pasienter angripes er tydelige brudd på folkeretten, presiserer Hurum. 

Hun mener at internasjonal humanitærrett og grunnleggende internasjonale konvensjoner er under press om dagen, og har vært det over tid.

– Vi ser det samme skje i Ukraina, Yemen og Afghanistan, men at det skjer så skamløst for åpen scene i Gaza nå, og uten at det får tydelige konsekvenser, det er alvorlig for oss alle, påpeker Hurum.

Alvorlig for oss alle

– Sykehus blir bombet, helsepersonell og pasienter blir drept, og det får ingen konsekvenser. Det er ingen kollektiv fordømmelse av alle verdens ledere. Da flytter vi på en grense som er veldig viktig for alle som lever i krigsområder og for oss som ønsker å gi legehjelp til dem, sier hun. 

– Og i ytterste konsekvens er det alvorlig for oss, fordi i neste omgang så er det kanskje i Norge, legger hun til.

Leger Uten Grenser har selv opplevd flere angrep mot sine ansatte. Den 18. november ble deres tydelige merkede kolonne med ansatte og familiemedlemmer av ansatte, angrepet nær Al-Shifa sykehuset. Her ble mange såret og to familiemedlemmer av ansatte drept. 

15. november ble det også meldt at Israel hadde tatt seg inn på Al-Shifa sykehuset med tungt bevæpnet militære, og den 20. november angrep de også det indonesiske sykehuset i Gaza. Leger Uten Grenser hadde kun ansatte ved Al-Shifa sykehuset. 

– Den militære aksjonen ved Al-Shifa sykehuset ble karakterisert som «et begrenset kirurgisk angrep» av militære strateger. Ordet kirurgi forbindes med et sykehus og skal aldri brukes til å beskrive militær strategi, mener Hurum.

Hun påpeker at den 10. desember er det 75 år siden FNs verdenserklæring for menneskerettigheter ble underskrevet i Genéve, som en reaksjon etter andre verdenskrig. Her fremkommer det i avtalens første artikkel, en felles enighet om at alle mennesker er like mye verdt, har like rettigheter og bør behandle hverandre i «brorskapets ånd».

– Det er nå disse må etterleves, understreker Hurum.

– Disse prinsippene ble ikke skrevet for en solskinnsdag. Da er det lett å opprettholde dem. Det er når det krever noe av oss, at det virkelig er viktig å ikke vike, legger hun til.

Spesielt med Gaza

– Hvis dette får pågå lenge nok, så vil ingen overleve. Det er en helt rasjonell, logisk slutning, mener Hurum. 

Gazastripen er et landområde på 365 kvadratkilometer med omkring 2, 3 millioner innbyggere. Det er litt under 100 kvadratkilometer mindre enn Oslo. Siden Hamas sitt angrep på Israel den 7. oktober har Israel angrepet Gaza med bomber og bakkestyrker, og samtidig frarøvet de tilgang på grunnleggende behov som mat, vann og legehjelp.

– Når man bomber så intenst et så tett bebygget område, da er det ikke mulig å tenke at man tar hensyn til sivile liv, proporsjonalitet og de reglene som alle krigførede parter alltid skal legge til grunn i krig, påpeker Hurum.

Hittil har minst 14 000 palestinere blitt drept, inkludert over 5 000 barn, melder FN. Hurum forteller at hun har vært i studio med militærstrateger i uniform og andre som kommer med analyser over situasjonen, og hva som burde være konfliktens løsning. 

– Jeg får ubehag fordi jeg føler at vi snakker om et videospill eller noe fiktivt, som vi privilegerte kan ha en akademisk, analytisk avstand til.

Det som gjør situasjonen i Gaza spesiell, er at et annet land får bestemme at Gazas innbyggere ikke får flykte i sikkerhet. De er sperret inne, samtidig som folk ikke får nok mat, vann eller legehjelp, forteller Hurum.

– Det er ingen tvil om at det er veldig mange sivile som har blitt drept, og at folk nå begynner å dø av mangel på helsehjelp, av sykdommer eller tilstander de ville ha overlevd under normaltid, slik som kvinner i fødsel, sier Hurum.

Sårbare liv

Da krigen startet, var det omtrent 50.000 gravide kvinner i Gaza, og 160 kvinner skal føde hver dag, melder organisasjonen Care.  

– Må du føde, så må du føde. Blir du bedt om å flykte, så får du ikke flyktet. Det er sårbare liv, både kvinnen i fødsel, barnet i mors liv og den nyfødte rett etterpå, presiserer Hurum.

– Det er ingen steder, eller veldig få, der de kan få hjelp nå. 

Ved komplikasjoner som prematur fødsel vil man trenge legehjelp, og dette kan også skje som en konsekvens av å være i sjokk eller under høyt stress. Og trenger du keisersnitt, men ikke får det, vil både mor og barn dø. 

– Da er det to liv som går tapt, sier Hurum.

Kvinner kan også blø i hjel etter fødsel i ruinene av sitt eget hjem. 

– Det er ingen ambulanse, det finnes ikke jordmor, det er ingen gynekologer. Vi får rapporter om keisersnitt som blir gjort uten anestesi, understreker Hurum.

Ufrivillig handlingslammet

Etter 17 år i Leger Uten Grenser er dette første gang Hurum opplever at de som organisasjon blir ufrivillig handlingslammet.

– Vi får som regel ikke til alt vi vil, men vi får alltid gjort noe. 

De intense kamphandlingene, kombinert med at de ikke får utstyr inn i Gaza, gjør hjelpearbeidet vanskelig.

– Og vi har ikke noe valg nå når grensa til Gaza er fysisk stengt, forteller Hurum. 

Den 14. november fikk Leger Uten Grenser endelig et team på 15 stykker inn i Gaza, bestående av blant annet kirurger, anestesileger og spesialister innen intensivbehandling. I første omgang skal de støtte flere av sykehusene i sør. Dette mener Hurum er forsvinnende lite.  

– Vi forhandler alltid med krigende parter i enhver konfliktsituasjon og har opplevd før at det er områder der vi ikke får komme inn, men det er spesielt at det skjer så tydelig og brutalt som vi ser nå, mener hun. 

Det som også gjør situasjonen i Gaza veldig spesiell, mener Hurum, er at krigføringen mot Gaza og hvordan den rammer den sivile befolkningen, utføres av verdens mest sofistikerte militære, og med støtte fra verdens største stormakt, USA, og flere av verdens stormakter. 

– Vi ser på mens en grunnleggende urett rammer sivile. Vi ser det minutt for minutt via vår telefon. Det er ingen av oss som kan si at vi ikke vet at det skjer, presiserer Hurum. 

Brudd på folkeretten i Vestbredden

Voldsbruken fra israelske styrker har også økt på Vestbredden siden 7. oktober, rapporterer Leger Uten Grenser. Ansatte i organisasjonen har her behandlet flere titalls pasienter med skuddskader og skader fra eksplosjoner. 

– Vi har også fått inn pasienter som er angrepet av bosettere, forteller Hurum. 

Per 23. november melder FN om drap på 211 palestinere, inkludert 54 barn, av israelske styrker på Vestbredden. Ytterligere åtte, hvorav ett er barn, har blitt drept av israelske bosettere.  

Også på Vestbredden har ansatte i Leger Uten Grenser flere ganger vært vitne til skudd mot akuttmottaket og inngangen til sykehuset. Det meldes også om israelske styrker som blokkerer veier og hindrer ambulanser i å komme fram til sykehuset i Jenin på Vestbredden. En av pasientene Leger Uten Grenser har behandlet, var en ambulansearbeider som ble skutt mens han satt i ambulansen på jobb.

Ikke nøytrale til lidelse

– Dette argumentet om at Israel har rett til det de gjør på grunn av Hamas mener jeg ikke lenger er gyldig, når vi ser de enorme sivile tapene, ødeleggelsene av kritisk infrastruktur som sykehus og angrep på helsepersonell, hevder Hurum.

Hun mener situasjonen på Vestbredden i utgangspunktet er en annen enn den er i Gaza. 

– Hamas er ikke på Vestbredden, påpeker hun.

Tar dere en stilling i konflikten?  

– Nei, men vi er ikke nøytrale til lidelse. Når vi observerer menneskelig lidelse og store medisinske, humanitære behov, så peker vi på de som står bak. Enten det er i Ukraina, Yemen, Den sentralafrikanske republikk eller nå i Gaza.

– Å peke på menneskeskapt lidelse som vi bevitner, dét har vi gitt oss selv som et mandat, presiserer Hurum. 

Hun påpeker at leger ikke kan stoppe bomber, kun prøve å redde liv som går tapt som en konsekvens.

– Men en varig endring krever en politisk løsning. Vår rolle er å bære vitne, slik at de med endringsmakt kan bruke den til positive og varige løsninger.

Leger Uten Grenser fordømmer angrepet til Hamas den 7. oktober, på samme måte som de fordømmer angrepene og voldsbruken til Israel mot sivile i Gaza og på Vestbredden, presiserer Hurum.

– Vi tilbød også israelske helsemyndigheter vår støtte etter 7. oktober, men de takket nei da de har et velfungerende helsesystem som selv kunne ta seg av de medisinske behovene etter angrepet, forteller hun.

Savner tydelig fordømmelse

Hvilken respons hadde dere ønsket fra verdensmaktene?

– At alle fordømmer angrepene til Israel på sivile og sykehus tydelig, og sørger for at bruddene på internasjonal humanitærrett får konsekvenser. At våpenhvile må på plass og at blokaden må heves. 

Hurum mener at det går an å fordømme uretten som begås mot sivile av israelske styrker, samtidig som man sier at Israel har rett til å forsvare seg. Hun mener dette er et minimum.