(+) – Dette er større enn Fosen-saken

Publisert: 30. november 202330. november 2023

Tekst: Cathrine Elnan

Denne høsten har et ras av vindkraftplaner kommet på bordet i Finnmark. – Det er ingen som kan leve i en sånn kraftjungel, sier reineier Ellinor Guttorm Utsi. 

– Det er forkastelig. Det er avmakt. De overser oss. Vi har ikke noe verdi. Det er ikke noen god følelse.

Reineier Ellinor Guttorm Utsi er ikke nådig i hvordan hun omtaler staten Norge. Hun har kjempet mot utbyggingen av vindturbiner i reinbeiteområdene i Finnmark siden 2001.

Før valget i høst var det planer om fem store utbygginger i Finnmark. Etter at regjeringen la fram vedtaket om et gigantisk kraftløft i Finnmark, har det kommet enda flere utbyggere på banen. Nå er det totalt 12 prosjekter. 

Nå har hennes reinbeitedistrikt engasjert en advokat som har kjempet Fosen-saken fram til Høyesterett. 

– Dette er større enn Fosen. Her er det syv utbyggere som skal inn på området som vi har rein på. På Fosen hadde du én aktør. Hvis vi begynner å telle turbiner og kvadratkilometer, ser man også at dette er et betydelig større prosjekt, sier Utsi.

Pressekonferansen som sparket alt i gang

Vi spoler tilbake i tid, til da regjeringens planer virkelig skjøt fart. Datoen var 8. august. 

Mens ekstremværet Hans knuste hus, veier og arbeidsplasser på Østlandet, sto statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og olje- og energiminister Terje Aasland foran et rundt, lite møtebord i strålende solskinn i Hammerfest. 

Bak ryggen deres ruvet gasskraftanlegget som prosesserer og nedkjøler gassen fra Snøhvit-feltet, og samtidig slipper ut 900 000 tonn CO2.

I fremtiden kan vi kanskje slippe CO2-utslippene. For Equinor og staten ønsker å elektrifisere Melkøya. Samtidig planlegger de å øke gassproduksjonen og forlenge Snøhvit-feltet. Klimaregnskapet varierer alt etter hvem du spør, men Jonas Gahr Støre kaller det for det største, enkeltstående klimatiltaket fra en norsk regjering noensinne.   

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, ikledd en melkehvit genser for anledningen, sto ved statsministeren side i den kontroversielle saken. Han konstaterte:

“Det er en stor sak, det er en omfattende sak og en krevende sak”. 

Både Senterpartiet lokalt, naturvernorganisasjonene og reindriften har protestert over planene i lengre tid. Fordi det vil bety en massiv utbygging av vindkraft i hele regionen.  

– De fjerner hele vårt eksistensgrunnlag, sier reindriftssame Ellinor Utsi til ALTSÅ i etterkant av pressekonferansen. 

La fjella leve

“Duodji mu árbi – min arv. I dag broderer jeg teksten: Ellos luondu // La fjella leve!”, skrev hun på Facebook etter at hun hadde sett på pressekonferansen i Hammerfest. 

Bildet av henne som sitter og syr på en samisk kofte er nå i svart-hvitt. Ellinor Utsi sitter 368 kilometer lenger nord enn Hammerfest, en kort kjøretur utenfor tettstedet Kjøllefjord, i nærheten av sommerbeitet til reinsdyrene. Her driver de også reiselivsnæringen Davvi Siida. 

I hovedhuset bor de og arrangerer selskap for gjester. På treveggene henger samisk kunst, og i et karnapp med utsikt over en liten lavvo står sydukken til Ellinor med en kofte på. Skjønt, det har ikke vært mye tid til sying eller håndarbeid i det siste. Rommet har heller blitt brukt som kontor for å skrive svar til kommuner, NVE og utbyggere. 

– Man må nesten være samfunnsplanlegger for å ha fullstendig innsikt i alle lovene og reglene som gjelder. Men enten vi vil eller ikke, så må vi forholde oss til det. Så jeg har sagt at jeg skal ta den utposten. Snakke med journalister, skrive svar, lese lovverket og planene. Så kan de andre jobbe med næringen. 

Gjennom generasjoner har Ellinor Utsis familie jobbet med reindrift. Nå er de to sønnene hennes reineiere, og datteren er også tilknyttet næringen. 

– Reineiere. Det er det slektstavla mi viser så langt tilbake som det er mulig å komme, sier Utsi. 

Hvis barna hennes ikke hadde ønsket å leve av reindrift, hadde det kanskje vært annerledes. Men de vil ha reinflokken sin og leve slik som de har gjort i generasjoner før dem. 

– De forteller meg at det samiske i dem er så sterkt, og at det er så mye stolthet og glede i reindriftsnæringen. Det er det jeg kjemper for. Etterkommerne mine. 

Inviterte ministeren på besøk

Få dager etter pressekonferansen i Hammerfest, fikk Utsi høre at olje- og energiministeren skulle på besøk til Lebesby kommune for å snakke om vindmøllene før valget. Hun plukket opp telefonen. Etter 20 minutter hadde hun fått en avtale med statssekretæren hans. Ministeren skulle komme på besøk til henne også. 

De tok imot ham i jordgammen, en lávndjebuvri, som de bygde under pandemien. Den står på plassen utenfor hovedhuset, sammen med to små hytter som de leier ut til overnattingsgjester og turister.  

Jordgammen er rund, moderne og med plass til trebenker rundt ildstedet. Vanligvis er det gjester fra Hurtigruten som sitter her for å høre om samisk historie og kultur, med ulltepper med samisk design signert Ellinor Utsi i ryggen. Men nå var det olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) som satt her. Sammen med ordføreren i kommunen, Sigurd Rafaelsen (Ap). 

De tente i den åpne peisen midt i rommet og serverte rykende varm suppe, mens Utsi fortalte om reindriften som har eksistert gjennom generasjoner i 7000 år. Hvordan skal de klare å bevare den de neste 7000 årene hvis vindmølleutbyggingen kommer?

– Vi må ivareta reindriften på en så god måte som overhodet mulig. Så de får et livsgrunnlag som står seg i et generasjonsperspektiv, sa Terje Aasland til NRK i jordgammen. 

Utsi er ikke overbevist. 

– Jeg har ikke tillit til ham. Et slikt møte er et steg for å bygge tillit. Hvis man skal si at man har tillit, så må resultatene vise det, sier hun i etterkant til Altså. 

Sparker hardt fra seg

Ellinor Guttorm Utsi har aldri vært redd for å si hva hun mener. Verken til ministre, politikere eller næringslivsledere. Flere ganger har hun skapt avisoverskrifter. Som da hun truet med boikott av Hurtigruten etter at Trygve Hegnar skrev lederen Grådige samer i Finansavisen.

– Jeg kan ikke la Hegnar herje med vårt folk, sa hun til NRK. 

– For meg har det samiske alltid vært noe trygt og godt. Og opprørsk, forklarer hun til ALTSÅ. 

Ellinor Guttorm Utsi har sparket oppover helt siden hun var liten. 

I 1972, samme år som Norge ratifiserte FN-konvensjonen som sa at “i de stater hvor det finnes etniske, religiøse, eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til … å dyrke sin egen kultur … eller bruke sitt eget språk”, kom rektoren hjem til familien Utsi. 

Faren var, som alltid, borte med reinen, men moren tok imot rektoren på det lille kjøkkenet hos familien Guttorm i Tana.

Rektoren spurte om Ellinor skulle ha samisk som andrespråk på skolen. Det hadde ikke vært mulig før nå. Hun husker godt hvordan hun, da hun hørte spørsmålet, tok fart, løp mot ham og sparket ham i leggen. 

– Jeg syntes det var så unødvendig å komme og spørre om det. Det var jo så opplagt. Selvfølgelig skulle jeg ha samisk som andrespråk!

700 dager siden Fosen-dommen

Lyngen som omkranser huset til Ellinor Utsi har fått striper av gult og rødt i seg. Høsten er i anmarsj. Når klokka er 09, minner Nyhetsmorgen oss på hvilken dag det er: 

“Fosen-aktivistene varsler nye demonstrasjoner. I dag er det 700 dager siden Høyesterett slo fast at vindturbinene på Fosen var satt opp i strid med rettighetene til samene. Olje- og energidepartementet viser til at det fremdeles er mekling i saken.”

Det er også valgdag, og mens Ellinor tenner opp ildstedet i den runde jordgammen, åpnes stemmeurnene i Kjøllefjord, administrasjonssenteret i Lebesby kommune.

Når velgerne går inn i avlukkene og stemmeurnene fylles opp med valgkort fra de 999 stemmeberettigede i Lebesby kommune, er det elektrifiseringen av Melkøya og Norges klimamål som ligger i potten. 

De to største vindkraftprosjektene ligger i Lebesby kommune: Davvi og Laksefjorden vindkraftverk. De kan produsere en vesentlig del av kraften som trengs for å elektrifisere Melkøya. Davvi er det klart største, med planer om 174 vindmøller som er opptil 200 meter høye, og en årsproduksjon på 2,7 TWh.  

Vindkraftverkene, samt de nye kraftledningene og det omfattende veinettet som følger med, ligger i trekk- og flytteleien til blant annet familien Utsi i reindistrikt ni. Det er også foreslått et vindkraftanlegg midt i reinbeiteområdet deres, på Sandfjellet. Her kan det komme 100 vindturbiner. 

Reineierne har lenge protestert, og i valgkampen fikk de allierte i Senterpartiet og SV lokalt. De frykter skyhøye strømregninger og mener utbyggingen vil føre til uakseptable inngrep i uberørt natur. 

Arbeiderpartiet derimot er for vindmøllene. Hvis det blir ja til vindmøllene, og Davvi bygges, vil inntektene på 90-95 millioner kroner i året gå til Lebesby kommune og tilsvare omtrent en 50 prosent økning av kommunebudsjettet. 

Sliten av å være same

Etter at valglokalet stengte i høst, var det valgvake i kjelleren på det lokale hotellet. Ellinor Utsi var usikker på om hun skulle. Hun føler seg ikke særlig hjemme i Kjøllefjord nå. Den siste tiden, særlig med Fosen-saken i mediebildet,  har stemningen mot reineierne blitt merkbart annerledes.

Ellinor Utsi merker at mer grums kommer til overflaten. 

– Vi reindriftssamer blir overført en skam, fordi de mener at vi er til hinder for samfunnsutviklinga. Og skam er noe av det verste du kan påføre en annen. Skal vi fremdeles måtte bære på skam fordi vi er samer? Fremdeles, i 2023?

Egentlig har Ellinor Utsi mest lyst til å pakke bort kontoret, datamaskinen, alle dokumentene. Det hun egentlig vil bruke tiden på er å sy, strikke, være med barnebarna og leve et vanlig liv. 

– Jeg er sliten av å være same. Du må hele tiden stå i kamp. Hvordan hadde det vært å slippe? Å ikke måtte lese plan- og bygningsloven, skrive høringsuttalelser, gå i møte med utbyggerne og NVE? Gi meg heller livet mitt tilbake. 

Mener utbygging er viktig for å bevare samiske

Kjøllefjord er et tettsted som siden 1500-tallet har vært en smeltedigel for fiskere, samer og handelsmenn. Her er det flere fiskebedrifter, en stor kystflåte og rundt 1200 mennesker som bor i fargerike trehus med bratte tak; en typisk etterkrigsbebyggelse ettersom hele byen ble brent ned og jevnet med jorden av tyskerne. 

Stemmelokalene har stengt på rådhuset, og det fylles øl i glassene mens NRKs team rigger seg til. De skal gå direkte så snart valgresultatet er klart. 

Ordfører Sigurd Kvammen Rafaelsen (Ap) vet ennå ikke om han skal sitte som ordfører i fire nye år. Men han har god tro før valgresultatene kommer. Han mener mange setter pris på at de ønsker vindkraftutbygging i kommunen. For mange er det synonymt med arbeidsplasser og aktiviteter som gjør at folk ønsker å bo i kommunen. 

Rafaelsen mener vindkraftutbyggingen også er viktig for å bevare det samiske. 

– En av de største utfordringene for det samiske samfunnet er befolkningsutviklingen. Det er utrolig viktig at det bor folk i Finnmark, også for å holde det samiske i hevd. Vi trenger gode helsetjenester, god skolegang og at vår infrastruktur legger til rette for innbyggere og næringsliv. Vi må ha alle med for å bygge en sterk region.

Hva tenker du på da?

– Vi bor i et samisk samfunn. Hele Finnmark er en blanding av kvensk, norsk og samisk. Hvis det ikke bor folk i Finnmark, så betyr det at det ikke bor folk i de samiske samfunnene. Man er avhengig av folk for å videreføre tradisjonen. 

Samtidig mener flere reindriftssamer at utbyggingen truer deres eksistens og livsgrunnlag? 

– Man må ha aksept for at det er ulike meninger, også om store arealkrevende inngrep. Det vil det være, og det er viktig å ha gode prosesser slik at man kan gjøre gode tilpasninger, sier han til ALTSÅ denne kvelden i september, før han går ned til valgvaken. ALTSÅ slår følge for å få med seg stemningen denne viktige dagen. Lokalvalget vil være avgjørende viktig både for de som ønsker vindkraften velkommen og for de som frykter utbyggingen.

Plutselig går strømmen. Det blir mørkt på hele hotellet og den store skjermen som viser valgsendingen til NRK går i svart. Strømbrudd er ikke så uvanlig her. Vinteren i 2021 var strømmen borte i flere døgn. Det er de gamle kraftlinjene som får skylden. 

Flertallet ville ha vindkraft

Under valgvaken var det flere som ga uttrykk for støtte til kraftutbyggingen, både med tanke på næringslivet og for å få mer stabil strømforsyning. Flere ytret også skarp kritikk og motstand mot vern av reindriften. Ingen ønsker å stå fram med kritikken sin i ALTSÅ.

Det er NRKs reporter som kunngjør de første valgprognosene. Nesten 60 prosent av stemmene går til Arbeiderpartiet. Jubelen står i taket ved det største bordet med de røde rosene på. Det er en tydelig støtte til partiet som ønsker å bygge ut vindkraft i kommunen. 

Syv nye prosjekter etter valgkampen var over

Da statsministeren og energiministeren lovet et gigantisk kraftløft i Finnmark fra parkeringsplassen til Equinor i Hammerfest i august, lovet de også at det skulle skje raskt. 

Saksbehandlingen skulle skje på et «hurtigspor», og denne høsten har NVE fulgt regjeringens arbeidsordre. De satt fristen til 17. november, innen da måtte alle aktører se på gamle og nye vindkraftplaner. 

Nå har flere nye store vindkraftprosjekter, mange av dem ukjent for de fleste, inkludert reindriftsutøverne, blitt lansert. Før valget var det fem prosjekter. Nå har det kommet syv nye i området. Det vil si 12 prosjekter totalt. 

Syv av dem berører reinbeiteområdene til Ellinor Utsi og hennes reinbeitedistrikt. 

– For oss er det ikke noe liv igjen hvis disse planene blir realisert. Det er ingen som kan leve i en sånn kraftjungel.

Ikke alle prosjektene vil få konsesjon

Olje- og energiminister Terje Aasland sier til ALTSÅ at han har lærte mye av møtet med Ellinor Utsi i sommer.

– Det vil jeg ta med meg videre i arbeidet med å avbøte tiltakene, sier han, og viser til at regjeringen har sagt at de vil finne tiltak som skal avbøte arealkonflikten med reinnæringen.

Han sier videre at det er stort behov for mer kraft i Finnmark, samtidig som det er små muligheter for å bygge ny kraft.

– Det må skje på en god og trygg måte for natur og reindrift. Det er viktig for regjeringen å legge til rette for at reindriftens driftsgrunnlag sikres i et generasjonsperspektiv. Det er også et strengt regelverk som sier at nye prosjekter for nett og produksjon ikke skal få ut. over reindriftas rettigheter, understreker han.

Aasland understreker videre at anslaget som er gitt for mulig kraftutbygging i Finnmark ikke er knyttet til konkrete prosjekter. I stedet er det basert på at tiltak i nettet, forutsatt at det vil bli gitt nødvendige konsesjoner, vil gjøre kraftsystemet i stand til å ta imot minst 670 MW økt kraftproduksjon totalt i Finnmark, opplyser han.

– Av det har 170 MW fått konsesjon. Foreløpig er det meldt om prosjekter i Finnmark på omlag 9000 MW. Det er betydelig mer enn det som faktisk vil bli realisert. For å oppfylle ambisjonene i kraft- og industriløftet, trengs ett til to nye vindkraftprosjekter, sier han videre.

Hvilke det ender opp med, vil bli avgjort i konsesjonsbehandlingen.