(+) – En viktig form for aktivisme
I fjor kastet vi 100 tonn klær og sko her i landet, og en fersk rapport forteller at iallefall halvparten kunne blitt gjenbrukt eller reparert. Og stadig flere av oss gjør akkurat det; fikser våre egne klær. Og sko.
– Hvorfor vil du reparere skoene?
– Hovedsakelig fordi jeg hater å gå i butikker.
Lauritz Isaksen (29) holder fram et par skinnstøvler. Hempene bak har løsnet og henger som flapper.
På studentfestivalen Sustainable Hub ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, har Fikselauget reparasjons-stand. Det myldrer av folk i det midlertidige verkstedet. Her står symaskiner klare, hauger av tøylapper og syskrin med tråd i alle farger.
Og nåler. “Fiksemester” Ingeborg Hauge Høyland finner fram en nål som er beregnet på å sy i skinn, tykkere enn de andre.
Isaksen får hjelp, det vil si hjelp til å sy selv. Brun tråd blir tredd, og han blir vist hvordan hempene kan festes. Så er det bare å gå igang å fikse.
– Faen!
Isaksen beklager, det er hardt og vondt å presse nålen gjennom læret.
– Jeg har hatt disse skoene i 5 år, kanskje. Det er spanske lærsko, kjøpt i Bergen. 1800 kroner kosta de. De er supergode å gå i, så jeg vil jo gjerne beholde dem.
– Au!
Høyland har ikke fingerbøl, men kommer med en liten tang, som kan brukes til å få nålen gjennom. Dette kommer til å ta litt tid. Den eneste erfaringen studenten har med å sy, er da han sydde rullepølser av sauekjøtt.
I tråd med tiden
– Ås Fikselaug ble lansert under Fashion Revolution Week på Studentsamfunnet her i 2019, og etter det har vi hatt åpne verksted rundt en gang i måneden, sier igangsetter Høyland.
Hun er seniorrådgiver i Studieavdelinga og har forlatt de daglige oppgavene for å være med på festivalen.
– Vi har samarbeidet mye med studentene på universitetet her. Egentlig kan vi sette i gang verksted nær sagt hvor som helst. Folk kan bare ta med det de vil reparere og komme.
– Reparasjonsverkstedene er en del av Ås Husflidslag sine aktiviteter. Vi som driver Fikselauget kunne ikke gjort det uten å ha laget i ryggen.
Fikselaug-prosjektet med sine 128 lokale verksteder rundt i landet, er en del av Norsk Husflidslags Holdbart-satsing.
Målet med satsingen er å bidra til at overforbruk og avfall reduseres, og inspirere til å reparere, gjenbruke og ta vare på tingene våre i stedet for å kaste og kjøpe nytt. Satsingen skal gjøre det lettere for folk å levere på FNs bærekraftsmål nr. 12: Ansvarlig forbruk og produksjon.
Fikselaugene er helt i tråd med tiden.
Frankrike har for eksempel nylig satt i gang subsidiering av klesreparasjon for å bidra til en sirkulærøkonomi i klesbransjen så produktene varer lenger. Fra oktober har folk kunnet få tilbakebetalt mellom 6 og 25 euro for reparasjon av klær og sko.
Og nå kommer det nye regler i Norge også, som skal gjøre tekstilbransjen mer sirkulær. Et av kravene er at produktene skal kunne repareres.
Nye krav kommer i klimakrisetider
Her er noen årsferske tall som viser noe om hvordan vi nordmenn forbruker klær og sko:
I 2022 ble det importert 105.913 tonn nye tekstiler til Norge i form av klær, fottøy og husholdningstekstiler, viser en ny rapport fra Norsus, Norsk Institutt for bærekraft.
Innsamlingen av brukte tekstiler av private og veldedige innsamlingsaktører var på 29.643 tonn, viser samme rapport.
I samme periode kastet vi rundt 100 tonn, det tilsvarer rundt 20 kg på hver av oss. Plukkanalyser viser at iallefall halvparten kunne blitt gjenbrukt eller reparert.
“En svært liten andel av de innsamlede brukte tekstilene går til gjenbruk i Norge. I 2022 utgjorde dette 909 tonn, noe som tilsvarer under 1% av mengden tekstiler som settes på markedet.”, sier rapporten.
Norge henger etter EU, men vi har nytt lovverk på gang for å styrke sirkulærøkonomien her også. Nye krav skal “gi oss produkter som har lavere klimagassutslipp, skaper mindre avfall og motvirker sløsing av ressurser”, som det står i lovforslaget.
Klima- og miljødepartementes forslag til lov om bærekraftige produkter og verdikjeder har vært ute på høring. Tekstilindustrien er blant de som er under lupen når det europeiske regelverket for økodesign skal inn i norsk lov.
Kunsten å sy i en knapp
På festivalen som bærekraft-studentene på universitetet på Ås arrangerer, sitter Lauritz Isaksen bøyd over reparasjonen av de spanske skoene.
– Hvordan går det?
– Det er vanskelig å trenge gjennom læret med nålen, ellers er det kjekt! Jeg må sy litt mer her, kanskje jeg slipper å spille piano på avslutningskonserten etterpå med én sko.
Han har fått selskap av Elmod Nofer (29), som har tredd en genser over en stoppesopp og sitter og syr med blå tråd.
– Jeg har hatt denne genseren i fem år, og nå har den begynt å rakne. Det er befriende at det er så enkelt å fikse klær! Jeg liker denne genseren skikkelig godt.
Nofer har reparert før, sist hull i en bukse.
– Og jeg har sydd min egen vest. Jeg merker at jeg blir utrolig rolig når jeg syr. Og det gir en god følelse av selvstendighet.
Ingeborg Hauge Høyland i Fikselauget gleder hun seg over at deltakere, som kanskje aldri har sydd i en knapp, med litt veiledning håndterer symaskin og stoppesaker og fikser både jeans, skjorter, jakker, sokker og votter.
– Før lærte alle å sy på grunnskolen. Det er veldig positivt at det går an å ta sy-sertifikat på mange skoler igjen nå!
– Det er fint at det kommer så mange menn for å reparere i dag. Selv om det er flest jenter som deltar på fikselaugkveldene, dukker det stort sett alltid opp menn også.
Høyland forteller at målet med Fikselaugene er å inspirere folk til å ta vare på ting i stedet for å kaste og kjøpe nytt.
– Vi har åpne treff hvor alle kan komme og reparere klær. Det kommer gjerne 10-20 stykker for å lære å fikse jeans, ullgensere, jakker, skjørt. Det meste er mulig å ordne.
– Medisin mot forbruksimpulser
– Jeg hadde et smykke som ble ødelagt da sønnen min hoppet opp på meg for en klem. Det kunne blitt kjeft fordi han var litt voldsom, men nå er det reparerte smykket et minne om den klemmen.
Eva Kittelsen jobber for å snu de kulturelle holdningene til verdiene av det vi kler oss i.
– Vi trenger færre ting når de har en emosjonell verdi for oss. Det handler ikke om tingen i seg selv og hva den kostet, men om historien den har.
Kittelsen har vært en foregangskvinne for reparasjon av klær i Norge, og var tidlig ute med sashiko, en japansk broderi-teknikk for å forsterke plagg på en vakker måte. Nå er hun bokaktuell med Synlig reparasjon. Slik blir slitte favorittklær enda finere enn nye.
– Hvorfor tror du har det blitt mer vanlig i gatebildet å vise fram klesreparasjoner?
– Da det begynte var det et statement å reparere, en form for punk! Synlig reparasjon er en holdning, og en stor del av miljøbevegelsen. Det er en morsom måte å fortelle andre noe om hvem man er og hvilke verdier man har.
– Nå synes jeg det er kjempegøy med klær, men jeg får også mindre og mindre lyst til å ta nye klær i mitt eierskap. Jeg vil heller investere mer i det jeg har fått en relasjon til.
– I vår kultur har det å gå med synlig reparerte klær vært noe skambelagt, det viser at man ikke har råd til å kjøpe noe nytt. Hva tenker du om denne forandringen?
– Vi kan selv bestemme hva som er verdifullt. Det er bra for miljøet. Så er det noe med å bestemme sin egen historie, det gir så stor frihet! Vi begynner å fikse når plagget er verdiløst, så oppdager vi at det har blitt enda mer verdifullt enn det var før det ble ødelagt.
Kittelsen mener det viktigste vi kan gjøre er å virkelig dra i bremsene til forbruket vårt.
– Jo mer jeg holder på med håndarbeid, jo mer ser jeg det som en viktig form for aktivisme.
Det er en aktivitet som skaper ro, og det er medisin mot forbruksimpulser, som kommersialismen er så avhengig av.
Reparere en 10 år gammel godt brukt jeans?
Tilbake på universitetet på studentenes bærekraftfestival, sitter datavitenskap-student Raoul Sanjines (29) bøyd over symaskinen på standen til Fikselauget. Han reparerer sine utslitte Levi´s som han kjøpte i 2013.
– Jeg elsker den buksa. Kjæresten min mener jeg må kjøpe meg nye, men denne bringer tilbake minner om den tiden jeg tok bachelor i USA, og den var en gave fra onkelen min.
– Pleier du å reparere klær?
– Nei, men moren min har alltid sydd klær selv, og hun er en rollemodell for meg. Og nå har jeg lært meg hvordan jeg bruker symaskin!
Han rekker å bli ferdig før avslutningskonserten. Der Lauritz Isaksen spiller piano med to stykk nyreparerte spanske skinnstøvler.
Og på første rad sitter, nærmest som en selvfølgelig del av kulissene, en mannlig medstudent og stopper raggsokker med hull på hælen.
