(+) Frykter fødende kan blø i hjel

Publisert: 8. desember 20238. desember 2023

Tekst: Sunniva Katrine Bornøy

Akuttberedskapen på det eneste sykehuset i Lofoten kan bli lagt ned. – Som å gå 50 år tilbake i tid med fødselsomsorg og kvinnehelse, sier jordmor Trine Gåsland Rekve.

– Om de foreslåtte kuttene blir vedtatt, går det ikke bare ut over tryggheten til de 200 gravide i Lofoten i året, men all trygghet i regionen, sier Trine Gåsland Rekve. Hun er jordmor ved den jordmorstyrte fødestua på Nordlandssykehuset Lofoten. 

Sykehuset hvor akuttberedskapen er foreslått lagt ned, ligger i Vestvågøy kommune, nærmere bestemt på Gravdal. Akuttberedskapen sikrer bistand og trygghet ved akutt sykdom i lokalbefolkningen. Alle i Lofoten sogner til sykehuset, og huser en befolkning på rundt 27.000 mennesker. Under vinterfiske og i turistsesongen kommer det flere tusen arbeidere. I tillegg kommer det flere hundre tusen tilreisende i sommermånedene. 

MANGE NEDLAGTE FØDESTUER- OG AVDELINGER

Det er en kjent problematikk i hele landet med nedlagte fødestuer og fødeavdelinger. Tall fra Den norske jordmorforening viser at fra 1979 og fram til i dag er 51 fødeinstitusjoner i Norge lagt ned, fra 95 i 1979 til 44 i 2023. 

Anja Cecilie Solvik, leder av Bunadsgeriljaen, presiserer hva som har skjedd det siste tiåret. 

– Alle politiske partier er skyldige i å bidra til nedleggelser av landets fødetilbud. Denne regjeringen la ned ABC-klinikken og fødeavdelingen i Kristiansund trass i et stortingsvedtak om drift. De har også støttet vedtak om å legge ned Gjøvik. I 2012 ble flere fødeavdelinger omgjort til fødestuer da akutte tilbud ble lagt ned. Disse ble senere stengt permanent. 

-– Selv om det er politisk vilje til å beholde fødetilbud, ser det ut til at helseforetakene kan legge ned om de vil, med støtte fra den sittende helseministeren.  

KAN BLI ET DISTRIKTSMEDISINSK SENTER 

Helseforetaket Helse Nord er de som vedtar forslaget om hvilke tjenester Nordlandssykehuset Lofoten skal drifte i tiden framover. Vedtar de forslaget som ligger på bordet, kan sykehuset bli omgjort til et distriktsmedisinsk senter, noe som betyr at de mister alle sine akuttfunksjoner. 

Bakgrunnen for det foreslåtte kuttet, er at Helse Nord har fått i oppdrag fra helseminister Ingvild Kjerkol å se på hvordan sykehusstrukturen kan endres i Nord-Norge. Den endelige planen vedtas av styret i Helse Nord i slutten av april neste år, etter at alle høringsinnspill er vurdert. 

– MOR OG BARN KAN BLØ I HJEL 

Hvis tilfellet blir et distriktsmedisinsk senter, har fødestuen for eksempel ingen ressurser til å håndtere komplikasjoner som kan oppstå i et svangerskap eller under fødsel som krever kirurgi. Da blir det en ren fødestue i Lofoten for de kvinnene som har normale svangerskap. 

Lofoten ligger som et øyrike ute i havgapet, med bruer og tunneler som binder innbyggerne til fastlandet. Nærmeste sykehus med akuttfunksjon herfra er i Vesterålen på Stokmarknes. Det er tre timer og 50 minutter kjøring fra Å i Lofoten hvis været tillater det. 

– Oppstår det komplikasjoner i svangerskapet, under fødsel eller etter fødsel, er dette en lang kjøretur for en kvinne som trenger hjelp, sier Rekve, som er jordmor ved fødestua på Nordlandssykehuset Lofoten. 

Hun forteller at i de tilfellene det er akutt, blir flytransport bestilt til sykehuset i Bodø, men at det ikke alltid er værforhold som tillater det. 

– Det hender at et helikopter kan lande, men i uvær kan den ellers korte flytiden på 25 minutter over Vestfjorden til Bodø ta over en time. Da skal helikopteret være tilgjengelig og først fly fra Bodø til Lofoten. Et annet viktig punkt er at pasienten må være stabil for transport. Vi transporterer for eksempel ikke en mor med dårlig fosterlyd. 

Og akuttmedisin handler om tid. Under Debatten på NRK 23. november kunne Jon Harr understreke dette. Han er overlege i anestesi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. 

Hvis forslaget om å legge ned akuttberedskapen i Lofoten blir gjennomført, kommer det til å bety forringelse av liv og helse. I verste fall kan mor og barn blø i hjel hvis de ikke rekker frem i tide, sa han.  

NORDLANDSSYKEHUSET LOFOTEN BRUKER MINST PENGER PÅ INNLEIE

ALTSÅ har snakket med to jordmødre i Vestvågøy. 

Trine Gåsland Rekve er jordmor ved den jordmorstyrte fødestua i Lofoten. Hun bor like ved sykehuset med sin samboer og en sønn på snart to år. Nå er hun selv gravid i uke 15. Både som jordmor, mamma og snart tobarnsmamma, har hun mange refleksjoner rundt de foreslåtte kuttene til Helse Nord. 

Hun reagerer først og fremst sterkt på at en region i vekst kan få et svekket sykehustilbud.

– I Lofoten sliter vi ikke med bemanningen. På fødestua har vi dekket stillingene våre. Og vi har hatt en jevn befolkningsvekst i flere år. 

Forstår du Helse Nord sine utfordringer? 

– Jeg forstår Helse Nord sine utfordringer, men de begynner i feil retning. Vi i Lofoten, og de andre små lokalsykehusene her nord, bruker minst penger på innleie, sammenlignet med de andre sykehusene i Helse Nord. Det er i Tromsø og i Bodø de bruker mest penger på innleie og overtid. Det er her de burde begynne sitt arbeid med å rekruttere fagfolk. 

OPPLEVER ET ENORMT ENGASJEMENT 

Hva var det første som slo deg da du fikk høre at Helse Nord vurderer å kutte i akuttberedskapen ved Nordlandssykehuset Lofoten?  

– At vi allerede skal gå gjennom en ny runde etter at det i 2017 ble avgjort at akuttberedskapen her skulle bestå, sier jordmoren. 

– Vi opplever et enormt engasjement nå, som vi aldri har sett før. Alle lofotkommunene og fagmiljøene står sammen om dette – hele Nord-Norge mobiliserer for å få dette forslaget stoppet, sier Rekve rørt.

I skrivende stund er det over 11 000 personer som har signert en underskriftskampanje for å beholde dagens sykehus. Og 50 leger og samfunnsmedisinere fra hele landet har i et opprop krevd at Helse Nord-prosessen startes på nytt.

POTENSIELT ALVORLIGE FØDSELSKOMPLIKASJONER 

Det er til nå i år utført seks nødkeisersnitt ved Nordlandssykehuset Lofoten.

Rekve understreker at det også er andre scenarier enn nødkeisersnitt som kan være alvorlige. 

– Et eksempel er hvis morkaken ikke kommer ut etter at en har født. Noen ganger kan det hende, selv om mor og barn er friske og fine. Ved fastsittende morkake klarer ikke livmormuskelen å trekke seg sammen, og da er det risiko for å blø i hjel, forteller hun. 

Rekve forteller at ved slike tilfeller gjør hun og de andre jordmødrene det de kan for å få ut morkaken, men påpeker at det kan komme til et punkt hvor den sitter helt fast. 

– Da må mor opp på operasjonsbordet for å få morkaken ut. Det er først når den er ute, at livmormuskelen klarer å trekke seg sammen og  blødningen stopper. Dette er bare én av flere livstruende tilstander for mor og barn. 

Et annet tilfelle kan også være at morkaka løsner før fosteret er ute. Da stopper både blodtilførselen og oksygentilførselen til fosteret. Det skrev avisa Lofotposten om 21. november da de intervjuet Karoline Eriksen om hennes dramatiske fødsel en julidag i 2017. Eriksen fikk utført nødkeisersnitt etter å ha mistet 2,5 liter blod. Hadde hun ikke hatt akuttberedskapen å komme til, hadde hun mest sannsynlig blødd i hjel denne julidagen i 2017. 

– Uten et operasjonsteam i akuttberedskap vil ingen av disse potensielle scenarioene ha et godt utfall, kommenterer Rekve. 

GÅR 50 ÅR TILBAKE I TID 

La oss si at forslagene går gjennom og kuttene blir en realitet: Ville du vært trygg på at det skulle ha gått fint å føde på den jordmorstyrte fødestua i Lofoten, eller ville du valgt å føde et annet sted i mangel på akuttkirurgi? 

Rekve synes spørsmålet er vanskelig. Hun vet gjennom kunnskap og forskning på feltet, at hvis hun og barnet er friskt, så er det mindre fødselskomplikasjoner ved å føde hjemme med jordmor eller på en jordmorstyrt fødestue. 

Fødselsterminen til Rekve er om våren/sommeren og hun bor bare fem minutter unna sykehuset. Likevel kan en aldri være helt sikker, sier hun. 

– Plutselig kan det skje noe, man vet aldri. 

– Å foreslå å kutte i akuttberedskapen, er som å gå 50 år tilbake i tid med fødselsomsorgen og kvinnehelse. 

– Uventede ting kan skje i svangerskapet og ellers i livet. Tryggheten med akuttberedskapen og gynekolog i døgnkontinuerlig vakt har vi også rett på å ha her ute i havgapet. Går forslaget gjennom er det som at politikerne sier at vi stenger Lofoten for lokalbefolkningen – en region som er i vekst – og så åpner vi kun på sommeren for turisme. 

FORHANDLA SEG TIL UTDANNINGSSTILLING 

Det var flere jordmødre som gikk av med pensjon ved fødestua i Lofoten rundt perioden 2018. Da Rekve var ferdig utdannet sykepleier i 2013, trivdes hun godt på barne- og ungdomsavdelingen på UNN i Tromsø, men hadde lyst å se på jordmoryrket, og særlig i hjemkommunen Vestvågøy. Hun kontaktet fødestua i Lofoten og spurte om det var behov for jordmødre. Det var det. 

– Jeg forhandlet med avdelinga og Helse Nord om å få en utdanningsstilling, og det fikk jeg. Det var på den tiden ingen andre jordmorstudenter som hadde fått det innvilget av Nordlandssykehuset. 

Med en utdanningsstilling fikk Rekve betalt studieløpet på to år for å bli jordmor med det premisset at hun skulle jobbe tre år ved den lokale fødestua etter endt utdanning. Der er hun fortsatt, og stortrives. 

– Nå har vi fire studenter tilknyttet oss som har utdanningsstilling med bindingstid, og en som fullførte nå i sommer. Om ett og et halvt år er de 12 jordmorstillingene fylt opp, i tillegg til de faste og gode vikarene våre. Dette er takket være god rekruttering av avdelingen. Det er derfor uforståelig at de snakker om mangel på fagfolk som begrunnelse for de foreslåtte kuttene. Her i Lofoten mangler vi ingen. 

KVINNEHELSE PÅ SITT BESTE 

Å ha en lokal jordmorstyrt fødestue med akuttkirurgi i bakhånd bringer med seg mange fordeler for befolkninga, sier Rekve.

– Jeg har et stort engasjement for jobben min. Som jordmor får jeg virkelig utøvd faget mitt. Vi som jobber her har tid til fødeparet. Vi får kontinuitet gjennom at vi ser dem gjennom svangerskapet. Det hender vi også møter dem under fødselen, og også får fulgt opp akkurat de samme kvinnene og barna i barseltiden. Vi tilbyr nærhet, forhåndsbesøk, samtaler, ammehjelp og også etterkontroll. Da tilstreber vi at kvinnene får komme til jordmoren som var hos dem under fødselen. Det er kvinnehelse på sitt beste. 

Hun legger til:

– Det er også viktig å få fram at vi hjelper til ved risikosvangerskap. Her kan vi i samarbeid med gynekologen ta nødvendige grep for å sikre mor og foster slik at de får en så trygg svanger- og fødselsomsorg som mulig. 

I situasjonen slik den er nå, føler Rekve på mye: 

– Jeg føler at jeg, mine fagfolk, lokalbefolkninga og kvinnehelse blir nedprioritert. Kvinner burde egentlig ha blitt båret på gullstol som bringer nye skattebetalere til verden, sier hun avslutningsvis.

BEGREPET KVALITET MÅ DISKUTERES 

Heidi Anita Skjerpen Hansen er kommunejordmor ved familieenheten i Vestvågøy kommune, med kontorlokaler på Leknes. Hun har 13 års erfaring ved fødestuen på Nordlandssykehuset Lofoten. 

Hun mener at begrepet kvalitet må diskuteres, og stiller spørsmål ved om det handler om overlevelse eller om det er et tilbud som gir trygghet. 

– Å ha et tilbud til fødende er selve definisjonen av trygghet i et lokalsamfunn. Å vite at en overlever dersom noe skulle skje i graviditeten eller fødselen, må man kunne forvente i Norge. Ikke minst er et trygt fødetilbud god samfunnsøkonomi. En dårlig fødselsopplevelse kan sette spor over lang tid, både fysisk og psykisk. Det er ikke en god start for en nybakt familie.

– IKKE MULIG Å FORUTSI NOE 

Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Helse Nord, Skjalg Fjellheim, sier på generelt grunnlag at det ikke er mulig for dem å forutsi noe om hva som kommer til å bli deres anbefaling til Helse Nord. 

– Vi er i en fase der vi går gjennom en sårbarhetsanalyse for å være i best mulig stand til å gi en faglig forsvarlig tilråding til Helse Nord, sier han. 

– FORSTÅR ABSOLUTT BEKYMRINGEN

I en NRK-sak publisert 29. november bekreftes det igjen at det er sykehuset i Tromsø som har størst rekrutteringsmangel av sykehusene i Nord-Norge. De har det største forbruket av overtid og innleie med 243 månedsverk i snitt hver måned til og med september i år. Samtidig viser også nye tall at innleie utgjør en stor del av bemanningen ved de små sykehusene i nord. 

– Burde det ikke rekrutteres flere fagfolk til Tromsø, istedenfor å risikere å bryte opp gode og stabile fagmiljøer – som i Lofoten?

– Det er ikke noe tvil om at personellmangelen er størst i Tromsø. Jeg forstår absolutt bekymringa til lokalbefolkninga ved Nordlandssykehuset Lofoten, men det er ikke noe som er besluttet nedlagt enda, heller ikke fødselstilbudet. Vi er et veldig tidlig stadium i prosessen, sier Fjellheim.

Hvis akuttkirurgien blir lagt ned på Gravdal sykehus – hvordan mener dere at gravide med økt risiko for komplikasjoner under svangerskap skal bli møtt på en forsvarlig måte?

– Det vil en få svar på når vårt forslag legges fram til styret. Det en kan være trygg på, er at vi legger fram et forslag som ikke kommer til å svekke beredskapen i nord.