(+) Klimakrisen rammer kvinner ekstra hardt

Publisert: 11. desember 202311. desember 2023

Tekst: Inger-Lise Kvås

Når klimaet endrer seg, gjør det kvinner ekstra sårbare.

– Når det er mye tørke eller mye nedbør, og det er mangel på mat, er kvinner utsatt på mange områder. Vi vet for eksempel at flere familier gifter bort døtre for å få en mage mindre å mette rundt bordet, sier generalsekretær i Care Norge, Kaj-Martin Georgsen til ALTSÅ.

Han viser til flere studier som forteller om dette. Blant annet en studie som viser en økning på hele 50 prosent i tvangsekteskap for unge jenter i Bangladesh når det er tørkeperioder. I år der det var hetebølge på mer enn 30 dager, økte tilfellene av jenter mellom 11 og 14 som ble giftet bort med hele 50 prosent. Studien fra Ohio State University så på til sammen 20 ulike studier, og konklusjonen er at klimaendringer fører til at flere unge jenter blir giftet bort. Studien fant at dette gjaldt i mange forskjellige land, og at det var tydeligst i land der det er kulturelt vanlig at brudgommens foreldre betaler for bruden.

– Vi har også informasjon fra rapporter som viser at det samme skjer i flere land og regioner, blant annet i Etiopia, sier Georgsen.

Han legger til at kvinner også rammes hardere av kjønnsbasert vold i hjemmet når det er høyere stressnivå, som for eksempel på grunn av lite mat, eller andre typer stress som klimaendringer fører med seg. Georgsen mener det ikke er overraskende at kvinner rammes ekstra hardt av klimaendringer.

– Det er det samme som skjer ved klimaendringer som ved andre kriser som krig og pandemi, nemlig at det rammer de aller mest sårbare aller hardest. Kvinner og jenter er ofte de mest sårbare, sier Georgsen.

Han viser til at det samme skjedde under pandemien. Også da så man store konsekvenser for jenter i det globale sør.

– Når skolene ble stengt, økte tallet på tenåringsgraviditeter. Da skolene åpnet igjen, var det mange jenter som aldri kom tilbake på skolen, sier han.

– Utslaget av kriser er voldsomme for de mest sårbare. Det er mye verre enn vi kan forestille oss, understreker han.

Klimakrisen rammer først og fremst mennesker i det globale sør hardt, fordi de av ulike årsaker har liten motstandsdyktighet mot tørke eller flom.

Må tenke på kjønn

Care er et utviklings- og nødhjelpsorganisasjon som særlig jobber med kvinner og jenters posisjon i verden, og med å styrke deres stilling. Organisasjonen spiller derfor inn til klimamøtet COP28 som nå foregår, at myndigheter må ha kjønnsaspektet med seg i vurderingen av både konsekvenser av klimaendringer og av tiltak som innføres.

– Vi ser også at det er få kvinner som er med i forhandlingene. I fjor var kun 37 prosent av de nasjonale delegatene som deltok på COP, kvinner. I år var kun 15 av de 133 verdenslederne som deltok i løpet av toppmøtets første uke, kvinner. Det som ofte skjer når kvinner er underrepresentert blant de som bestemmer, er at det oppstår en blindsone for kjønnsforskjeller, sier generalsekretæren.

Småbrukere

Økt risiko for tvangsekteskap er bare én av de alvorlige konsekvensene av klimaendringer som rammer kvinner og jenter. Med mer tørke må man ofte gå lengre for å hente vann. Dette er i mange land en oppgave for kvinner, og lengre vei fører til økt sikkerhetsrisiko, ifølge Georgsen. En annen konsekvens av klimaendringer som rammer kvinner, er i alle tilfellene der kvinner er ansvarlige for produksjonen av mat.

– Vi snakker om alle kvinnene som driver selvbergingslandbruk der de dyrker små jordflekker til seg og familien. Når det kommer tørke eller flom, så har ikke disse familiene en plan B. Da betyr det at de ikke får mat, sier Georgsen.

Han oppfordrer blant annet COP28 til å sørge for at skadefondet som skal bidra til å kompensere for skadene som kommer som følge av klimaendringer, har et kjønnsperspektiv. Med det mener han at tilgangen til kompensasjon ikke må knyttes bare til de store byene, men må være tilgjengelig for småbønder som driver med selvbergingsjordbruk på landsbygda. Disse bøndene er ofte kvinner, påpeker han.