Klare kjønnsforskjeller i alderdommen

Publisert: 13. desember 202314. desember 2023

Tekst: Sunniva Katrine Bornøy

Kvinner opplever oftere tap av sine nære, og de har flere overganger på veien fra frisk og fungerende til gammel og dårlig fungerende.

Det er hovedfunnet i en ny studie fra OsloMet som har kartlagt ulike overganger som er typiske for alderdommen. Nærmere bestemt har de undersøkt i hvilken grad kjønn, utdanning og formue har betydning for når, og hvor mange, overganger eldre personer gjennomgår.

– Vi så at kvinnene opplevde flere overganger enn menn, og at kjønnsforskjellene økte med økende alder. Forskjellene var altså større blant de mellom 80 og 84 enn blant de mellom 70 og 74, utdyper Katharina Herlofson, som er en av forskerne bak studien.

– Et av de viktigste funnene i studien er at kjønnsforskjellene øker med økende alder, forteller Herlofson.

Dataene i studien er basert på 1700 deltakere bosatt i hele landet, som ble intervjuet i to omganger med ti års mellomrom, i 2007 og 2017. De har tatt utgangspunkt i deltakere som var mellom 60 og 74 år gamle i 2007 og fulgt dem frem til 2017 da de var mellom 70 og 84.

Kjønn og lønn spiller inn

Studien fra Velferdsforkningsinstituttet NOVA ved OsloMet viser at både kjønn og lønn spiller inn på alderdommens overganger, som det å bli pensjonist og tapet av nære og kjære.

– De med høy sosioøkonomisk status har en tendens til å oppleve overgangene noe senere i alderdommen. Det kan virke som at de i større grad klarer å utsette overgangene, sier Herlofson.

– Men vi vet ikke om kjønnsforskjellene er større blant dem med lavere sosioøkonomisk status. Det vil si om forskjellene mellom kvinner og menn er større blant de med lavere utdanning og formue enn blant de med høyere sosioøkonomisk status.

Lite forskning på livsløpsoverganger hos eldre

Herlofson sier at det er gjort mye forskning på overganger tidligere i livet, men lite på livsløpsoverganger hos eldre mennesker.

– Livsoverganger hos eldre mennesker er preget av tap av roller, sier hun og utdyper:

– Det handler for eksempel om å miste rollen som yrkesaktiv, som partner og som deltaker i ulike aktiviteter. Det har blitt påpekt at de sosiale rollene i eldre år er preget av å være vage fordi det ikke er noen klare forventninger knyttet til dem, som for eksempel til pensjonister.

Hun påpeker at livsoverganger som overgangen til pensjonisttilværelsen, tap av nære familiemedlemmer og av funksjonalitet kan ha stor betydning for eldre og deres livskvalitet. Og for en del inntreffer denne type hendelser tidligere enn man kanskje har trodd.

Overrasket over livsoverganger i tidlig alderdom

Herlofson ble overrasket over hvor mange som hadde opplevd livsoverganger i relativt tidlig alderdom.

– I dag er det mye prat om aktiv aldring, og eldre mennesker oppfordres av politikerne til å ta ansvar for sin egen alderdom. Men vår studie tyder på at noen eldre er bedre rustet til å leve en god og aktiv alderdom enn andre, sier hun.

– Den mest typiske overgangen i fasen fra 60 til 74 er naturlig nok overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist. Dette er ikke nødvendigvis en overgang som medfører økt sårbarhet, ifølge Herlofson.

Hun påpeker på den andre siden at det like fullt er en stor overgang.

– Hverdagsrytmen blir totalt endret og den daglige kontakten med mennesker du traff på jobben hver dag opphører.

«Kvinner lider, menn dør»

Kvinner går også gjerne av med pensjon tidligere enn menn.

– En årsak til dette er at kvinner er tilbøyelige til å koordinere yrkesavgangen sin med mannen som er eldre, sier Herlofson.

«Kvinner lider, menn dør,» er en av oppsummeringene fra forskeren.

– Menn har i snitt færre sykdommer, men en større tendens til å dø av de sykdommene de får. Mens kvinner lever lenger med de plagene og sykdommene de rammes av.

Derfor er det også sånn at kvinner i større grad enn menn opplever å miste partneren, forteller Herlofson.

– Av samme grunn blir kvinner oftere omsorgsgivere, fordi de er yngre enn mennene sine og lever lenger.

– Viktig innspill i debatten om eldres liv

– Overganger som er typiske for eldre år kan ha betydning for den videre aldringsprosessen og for muligheten til å ha en frisk og aktiv alderdom slik myndighetene oppfordrer til. Derfor tenker jeg at vår forskning er et viktig innspill i debatten om eldres liv.

– Det er viktig å være klar over at ulike grupper stiller ulikt. Det er nok ganske mye lettere å ta ansvar for egen alderdom hvis du ikke har noen særlige helseproblemer, lever i et parforhold og har god økonomi, avslutter Herlofson.