– Å beholde abortnemnder er overformynderi
Det sier Kvinnefrontens leder Cathrine Linn Kristiansen. Hun reagerer særlig på at flerlingabort, også kalt fosterantallsreduksjon på fagspråket, fortsatt er foreslått behandlet i abortnemnd. Og at det følger med krav om obligatorisk veiledning i saker som gjelder nettopp dette.
– I 2019 fikk Solberg-regjeringen ved KrF gjennomslag for å fjerne denne muligheten. Det betød en innskrenkning av abortloven. Det er uforståelig at abortutvalget vil fortsette å fjerne muligheten til selvbestemt flerlingabort. Og ikke anerkjenner utgangspunktet for en abortlov, nemlig at kvinner skal bestemme når og hvor mange barn de vil ha. Det var dessuten kun et lite flertall for det i utvalget, med 7 mot 6 stemmer.
– Å gå gravid med flerlinger er betegna som et høyrisikosvangerskap. Ingen skal tvinges til å gjøre det, mener Kristiansen.
– Det er også overraskende at utvalget foreslår krav om obligatorisk veiledning ved flerlingabort. Det er nesten ingen andre veiledninger i helsetjenesten som er obligatoriske, verken svangerskapsoppfølging eller barnevaksinasjonsprogrammet, understreker Kristiansen.
Fosterets verdi er et individuelt spørsmål
Lederen i Kvinnefronten reagerer også på forslaget om at det skal inn en jurist i opprettelsen av fem til ti nye abortnemnder. Målet med de nye nemndene er å styrke rettssikkerheten til de som søker abort etter uke 18.
– Forslaget om å ha med en jurist, en person med helsefaglig kompetanse og en lege som leder, er nytt i abortnemnda. Betyr omorganiseringa at det blir vanskeligere å få innvilga abort, at det kan bli mer byråkrati og at det kan ta lengre tid? Når en justifiserer noe, hva betyr det for kvinnen? Det gjenstår å se, påpeker Kristiansen.
På hvilke andre måter mener du at vi skal kunne ivareta fosterets menneskeverd hvis grensen til selvbestemt abort blir utvidet til uke 18?
– Jeg synes ikke at det er vi som skal bestemme om fosteret har verdi eller ikke. Det er det kvinnen som skal gjøre. Det er ikke et samfunnsspørsmål, det er et individuelt spørsmål.
Virkelighetsfjern abortdebatt
Kristiansen er positiv til forslaget om et enklere abortforløp og utredning av hvordan abort kan gjøres utenfor sykehus. Det kan for eksempel være å få utført abort gjennom veiledning av fastlege, hos en lokal helsesykepleier eller jordmor i kommunen.
– Vi håpet at forslaget om at abort kan tas utenfor sykehus skulle være noe utvalget innstilte på. Det handler blant annet om at Norge er et langstrakt land og at mange i dag må reise i timevis for abort.
Dette er likevel noen av de ytterst få lyspunktene fra dagens utredning i abortuvalget, ifølge Kristiansen.
– Jeg synes måten vi snakker om abort på er virkelighetsfjern. Det er så mye skyld og stigma rundt abort, og det er noe som bidrar til at dagens syn på abort opprettholdes. I virkeligheten er abort en helt vanlig kvinnelig erfaring som en har i løpet av et liv. De fleste kvinner kjenner en lettelse når de slipper å gå gravid med et uønsket svangerskap.
– At det må finnes en egen lov som må regulere svangerskapsbrudd viser hvilken mistillit samfunnet har til at vi kvinner tar gode valg for oss selv og vår egen kropp. Norge er et verdikonservativt land, og det kommer godt til uttrykk i lovgivningen vi har i dag. Å opprettholde ideen om nemnd, når all forskning viser at den ikke fungerer, er en pseudo-løsning der de som egentlig er imot abort kan si at de toer sine hender og «tar vare på fosterets rettsvern».
Ønsker en mer moderne abortpolitikk
Kvinnefronten ønsker en mer moderne abortpolitikk, fri fra tradisjonelle og religiøse hensyn.
– Målsetningen med abortpolitikken er at det skal tas så mange aborter som det er behov for, mener Kristiansen.
Kristiansen mener at konklusjonene til abortutvalget i dag fortsatt tyder på at samfunnet mener at en tredjepart skal komme inn og bestemme i kvinnenes liv.
– Å fortsette å fjerne muligheten til selvbestemt fosterantallsreduksjon, kreve obligatorisk veiledning i slike saker og å beholde ordninga med abortnemnder er overformynderi.
– Abortutvalgets utredning viser at samfunnet fortsatt umyndiggjør kvinnen, avslutter Kristiansen.
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.