BEKYMRET: Maria Elisabeth Selbekk i Menneskeverd mener det er bekymringsverdig for fosterets rettsvern at abortutvalget nå foreslår en utvidet grense til selvbestemt abort i 18. svangerskapsuke. FOTO: Privat Kollasj: Thale J. Math. Meisfjord

Frykter mer abortpress på kvinner
Publisert:

– Abortutvalget hadde ingen gode argumenter for hvorfor fosteret først skal få en stemme i uke 18, sier Maria Elisabeth Selbekk i organsiasjonen Menneskeverd.

Det første Maria Elisabeth Selbekk bet seg merke i under fremleggelsen av abortutvalgets utredning på pressekonferansen i dag, var endringen av grensen for selvbestemt abort. Selbekk er konstituert generalsekretær i Menneskeverd.

– Radikal svekkelse av fosterets rettigheter

– Det er spesielt at utvalget går inn for å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Vi i Menneskeverd har vårt primærstandpunkt om at fosteret har menneskeverd helt fra befruktningen, og derfor også krav på vern i lovverket. Abortloven slik den er i dag, med selvbestemmelse de tolv første ukene, avveier hensynet til både kvinnen og fosteret. Hvis loven blir endret på dette punktet, vil det bety en radikal svekkelse av fosterets rettigheter. Med en utvida abortlov svekker det retten til liv for de ufødte. Å frata ufødte retten til vern fram til nesten halvgått svangerskap, vil være stikk i strid med den kunnskapen vi har om fosteret, dets utvikling og fosterets menneskeverd.

Ingen god begrunnelse for utvidelsen

Hun mener at utvalgslederen ikke ga noen god begrunnelse for utvidelsen, utenom at kvinnenes selvbestemmelse må veie tyngre. Konklusjonen til Selbekk er at det er en radikal svekkelse av fosterets rettigheter og stilling i lovverket.

– Utvalgsleder Kari Sønderland ga ikke noen gode argumenter for hvorfor fosteret først skal få en stemme i uke 18. Det er ingenting spesielt som skjer ved uke 18 som tilsier at fosteret skal gå fra ingen beskyttelse i lovverket til større beskyttelse. Vårt motsvar er at med tanke på fosterets utvikling i denne fasen og i et samfunn som Norge, hvor en gir stadig flere grupper menneskerettigheter, så burde også rettighetene til fosteret slå inn på et mye tidligere tidspunkt.

Frykter flere aborter

I møte med abortutvalget har Menneskeverd vært opptatt av aborttallene, forteller Selbekk.

– Det er ingen som kan vite hvordan en økt abortgrense kan slå ut i Norge. Det som er foruroligende her til lands, er at aborttallene har økt. Vi frykter at aborttallene kan fortsette å øke.

Hun legger til at:

– Det å gjennomgå en abort blir stadig tyngre og vanskeligere jo lenger en venter. Mange kvinner er usikre, og at en da har lengre tid til å tenke seg om, kan gjøre at kvinner utsetter valget. I tillegg er vi opptatt av de kvinnene som opplever abortpress og som opplever 12-ukersgrensen som en skanse og en trygghet mot abortpress. Den skansen vil forsvinne dersom grensen for selvbestemmelse utvides.

ØKTE ABORTTALL: Maria Elisabeth Selbekk i Menneskeverd frykter at aborttallene skal fortsette å øke dersom forslaget om å utvide grensen på selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18 vedtas. FOTO: Privat

– Mer enn kvinnen og selvbestemmelse

Hva med kvinnenes rett til å bestemme over egen kropp?

– Menneskeverds utgangspunkt er at abort er et etisk dilemma. Det gjenspeiles også i hele lovgivningen. Dersom det ikke var et etisk dilemma, hadde en heller ikke trengt en abortlov eller en regulering av aborter. En abort involverer alltid to parter: Kvinnen og fosteret. I spørsmålet om abort står kvinnens rett til selvbestemmelse mot fosterets rett til liv. En abortlov vil derfor måtte veie disse to hensynene eller rettighetene opp mot hverandre. Ved et ønske om abort går en rettighet, selvbestemmelse, utover en annens rettighet, fosterets rett til liv. Menneskeverd vil derfor fremheve at fosterets rett til liv bør veie tungt. En kvinnes rett til å bestemme over egen kropp er selvfølgelig viktig, men abort vil alltid dreie seg om mer enn kvinnen og selvbestemmelse. Det er to liv, hvor begge hensyn må ivaretas så langt det er mulig. 

Mandatet gjenspeiler regjeringens uenighet

Organisasjonen Menneskeverd har vært med å nominere to av utvalgets medlemmer. Den ene er jordmor Kristin Holanger Bodenstein og den andre er professor i medisinsk etikk og bioetikk, Morten Magelssen.

Det er flere som har tatt til orde for at abortuvalget har hatt et for snevert mandat, blant annet tidligere høyesterettsdommer Karin Bruzelius, som selv var med på å arbeide utkastet til abortloven i 1978. Hun sa i et intervju i Klassekampen i går at hun tror at ingen i kvinnebevegelsen ble nominert fordi de langt på vei ønsker en liberalisering av loven. Hva tenker du om det? 

– Menneskeverd har ingen innvendinger mot utvalgets mandat, men mener det gjenspeiler alvorligheten som ligger i abortloven. Mandatet gjenspeiler nok også at de to regjeringspartiene er uenige om abortgrensen og nemndene, påpeker Selbekk.

ALTSÅ er konkurs.

Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.

Send gjerne et lite bidrag til serveravgiften til vipps #947595