(+) – I denne jævlige situasjonen gir vanlige folk meg håp

Publisert: 20. desember 202320. desember 2023

Tekst: Sunniva Katrine Bornøy

ILDSJELENES JULEØNSKER: – På tampen av 2023 ser vi veldig godt at verden har nok å streve med. Jeg tror den eneste farbare veien videre er mindre individualisme og mer fellesskap.

Hun har denne høsten både utforsket kjærligheten med sin nye partner og fulgt de grufulle bildene og utviklingen på Gaza.

– Jeg føler at året som har gått, har vært en helt vanvittig blanding av lys og mørke. 

Vi har tatt en prat med leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, om året som er på hell, og hva jula betyr for henne. 

Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i år personlig? 

– Etter litt fomling tok jeg sats og hoppet inn i det som ser ut til å være livets store kjærlighet. Litt pompøst sagt kanskje, men det føles sånn! Og man skal være ærlig i jula, skal man ikke?

Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i arbeidet ditt som leder i Fremtiden i våre hender?

– Jeg tror det jeg er mest stolt av, er at vi har fått med tekstilindustrien på et forslag til en mye strengere regulering av bransjen. Det siste året har vi deltatt i en arbeidsgruppe som i oktober leverte vår rapport til regjeringen. Hvis forslaget vårt følges, vil færre nye klær settes på det norske markedet, plast-klær vil bli dyrere og eksport av brukte klær vil få strengere krav til seg. Vi vil også stanse mye av hemmeligholdet i klesbransjen. Det kan bli en liten klesrevolusjon. Og det ville ikke skjedd uten alle medlemmene og støttespillerne våre, som har gjort det mulig for oss å følge denne saken over mange år.

Hva ser du på som den viktigste personlige begivenheten i året som har gått? 

– Jeg føler at året som har gått, har vært en helt vanvittig blanding av lys og mørke. Denne høsten har jeg på den ene siden utforsket kjærligheten med min nye partner og på den andre siden fulgt de grufulle bildene og utviklingen på Gaza. Situasjonen er helt uholdbar. Det er så mørkt å se at verdenssamfunnet er lammet i møte med det som ser ut som et folkemord. Samtidig reiser virkelig folket seg, de sier fra, vi er ikke stille, vi møtes, demonstrerer og mobiliserer. I denne jævlige situasjonen, gir vanlige folk meg håp.

Hva ser du på som den viktigste begivenheten i året som har gått for Framtiden i våre hender? 

– Det er vanskelig å peke på en spesifikk hendelse, for det er mye. Men en ting jeg opplever at er i endring, er et uttalt ønske om å bevege oss bort fra et miljø- og menneskefiendtlig bruk- og kast-samfunn. I sommer vedtok for eksempel EU en ny lov som sier at det fra 2027 kun er tillatt å selge mobiler, bærbare PC-er, nettbrett og lignende, hvor du enkelt kan bytte batteri selv og uten spesialverktøy. Jeg tror ikke vi får bukt med overforbruket uten denne typen systemendringer. Når EU, som et stort og kjøpesterkt marked setter slike krav, er det sannsynlig at produsenter legger om hele produksjonslinjen sin, så dette er godt nytt for hele verden.

Kan du peke ut noe som har skjedd i 2023 i positivt henseende for kvinner?

– Jeg var veldig glad for at fredsprisen i år gikk til Narges Mohammadi. Ikke fordi det er en gladsak at iranske kvinner må kjempe for de mest basale rettighetene, men fordi det er bra at kampen for kvinners rettigheter får den plassen og synligheten. 

På den andre siden – kan du peke ut noe som har skjedd som du er skuffet over i året som har gått, som handler om kvinners posisjon i vårt samfunn? 

– I verden, men også i Europa, ser vi at i stadig flere land må kvinnekamper vi trodde vi var ferdige med, tas på nytt. Det er skremmende. Jeg håper og tror det er noen siste krampetrekninger fra siste rest av utdaterte holdninger, men jeg er slett ikke sikker. Når mange mennesker opplever at økonomien og samfunnsutsiktene er usikre, løftes forestillinger om kjernefamilien frem som en slags trygg løsning. Det er en viktig påminnelse også her i Norge om at rettighetene våre ikke kan tas for gitt.

Nå ringes jula snart inn – hvordan ser Anjas jul ut? 

– Det varierer, men i år blir det tradisjonell Tromsø-jul hjemme hos mamma og pappa. Viktige ingredienser er juletrepynting 23. desember, mammas sjakkruter (silkekaker), kongerøkelse, særs rolige dager med lesing av julens bøker på sofaen, og vel, for første gang å ta med livets kjærlighet hjem til jul.

Hva betyr jula for deg? 

– Forholdet mitt til jul er motsetningsfylt: Jeg elsker mange av tradisjonene, musikken, maten, kongerøkelse og å ta en pause. Samtidig synes jeg det er drøyt å se hvor kommersiell jula har blitt, hvor mye fokus det er på gaver, nye klær og forbruk. Barn som får så mange gaver at det blir vanskelig å glede seg over hver enkelt. Jeg skulle ønske vi som samfunn kunne vri betydningen av jul vekk fra kjøpepress og over til fellesskap og omsorg. Ikke nødvendigvis i familien, men i lokalsamfunnet, i bydelen, eller hvilken enhet som måtte passe best. På tampen av 2023 ser vi veldig godt at verden har nok å streve med. Jeg tror den eneste farbare veien videre er mindre individualisme og mer fellesskap. 

Hva er din favorittmusikk å komme i julestemning med? 

– Jeg er en sucker for sære juleplater. En av mine favoritter er en instrumental plate med bare blåsere, av Kjetil Bjerkestrand og Tore Brunborg, som heter Gull, Røkelse og Myrra fra 1995. Hver desember ringes jula inn med saksofon og sildelaging på kjøkkenet. Man trenger ikke være pensjonist for å te seg som en. Av andre skikkelige klassikere må jeg anbefale Sissel Kyrkjebøs Glade jul fra 1987 og Sølvguttenes Julenatt fra samme år. Av de nyere, og hakket mer alternative juleplatene, liker jeg Sufjan Stevens Songs for Christmas fra 2006 og Bob Dylans Christmas in the Heart fra 2009. 

Til slutt: Har du noen råd for det nye året til våre lesere? 

– Fellesskap og kjærlighet! Det trenger vi mer av i 2024.