(+) – Det er overraskende lett å komme i gang
Da de masseproduserte klærne kom, var de så billige at de fleste satte bort sin egen symaskin. Nå er det bare å børste støvet av den arven. ALTSÅ har snakket med fire moderne sydamer om det å sy selv.
– Det kommer en ny generasjon nå, som synes hjemmelaga klær har en egen verdi, sier Synnøve Rubach, seniorforsker på Norsk institutt for bærekraft.
Slow fashion sildrer inn i livsstil og klesstil igjen. Stadig flere “systuer”, som det ble kalt for noen tiår siden, dukker opp rundt i landet.
– Det er en klar motreaksjon på den forurensende og lite bærekraftige fast fashion-industrien, sier Rubach.
– Slow fashion handler om bærekraft i vid forstand, inklusiv det sosiale. Om syersker i Bangladesh, blant annet, som jobber under svært dårlige kår for å lage klær som selges billig i Vesten.
Rubach var med på en forstudie allerede i 2013, som var med å dytte fram en bevisstgjøring i den norske tekstilbransjen; Establishing Slow Fashion – made in Norway.
– Vi var veldig tidlig ute, vi ville sette lys på begrepet slow fashion, blant annet ved å undersøke miljøbelastningen.
Forskeren forteller at flere klesdesignere var kritiske til prosjektet fordi noen av deltakerne var syersker.
– Det var nærmest et skjellsord fordi de ikke hadde designutdannelse. Det var lavstatus og ikke “fint” nok. Men syerskene sitter jo med kunnskapen i hendene så og si. De vet hvordan plagget er laget. Den kunnskapen er helt essensiell når vi trenger å lage klær som varer lenger og forurenser mindre.

MØT TRE DESIGNERE SOM VIL INSPIRERE DEG TIL Å SY SELV
MARTHA WISLØFF
Gründer som Martha Wis og elev i tredjeklasse på videregående
Hvorfor begynte du å sy selv?
– Jeg er glad i det kreative, og symaskinen til farmor sto i kjelleren og støvet ned. Det var korona nedstengning, og jeg hadde lyst å iallefall prøve å bruke den. Pappa hjalp meg å tre tråden, resten måtte jeg finne ut selv. Det er sånn jeg liker. Og det var jo spennende!
Fortell hva som er det beste med å være syerske
– Når jeg går på bruktbutikker er det en veldig fordel å kunne sy. Et brukt plagg trenger ikke være perfekt, det er jo bare å sy om!
– Og å gi nytt liv til gamle materialer og gjenbruke det vi har, det er det jeg bryr meg mest om. Det er veldig fint å gi andre mulighet til å velge bærekraft. Når jeg gir ut et mønster, da kan de som vil ha det det bruke gamle tekstiler til det de syr.
Hva inspirerer deg?
– Jeg er inspirert av den tiden da det var vanlig med klær man hadde i mange år. Vi kan jo ikke holde på som vi gjør nå hvis vi skal bevare kloden. Jenny Skavlan og de andre jentene i Fæbrik er veldig gode på å fortelle hvorfor det er viktig å forbruke mindre – jeg ser veldig opp til dem.
– Jeg anbefaler å følge Unge syere på Instagram, de er ca ti under 30 år som viser fram det de syr, og gir tips og triks. Jeg har fått være med å gjeste-sy der et par ganger, og har blitt kjent med mange andre som syr gjennom dem.
Hva er ditt råd til de som vil lære å sy?
– Det er jo en terskel, og det er mange som sier de skulle ønske de også kunne sy sine egne klær. Da sier jeg; prøv da! De fleste får det til, bare de har litt tålmodighet. Det er ikke så mye styr å begynne som mange tror.

INGRID VIK LYSNE
Med-gründer i Fæbrik
Hvorfor syr du selv?
– Det begynte da jeg var liten, jeg hadde stort behov for kreativ utfoldelse og likte å gå i rare klær jeg ikke fant i butikken. Jeg husker den gode mestringsfølelsen, det å lage noe selv og gå ut i verden med det. Det er mange ledd i det å sy selv som er magiske!
– Jeg har sydd klær av gardiner, av alle slags brukte tekstiler. Etter at folk har dødd for eksempel, kastes det mye fantastiske tekstiler av god kvalitet, som man med litt sykunnskaper kan lage fine ting av. Jeg opplever det som veldig meningsfylt å gjenbruke noe av det havet av brukte stoff og klær som bare kastes.
Hva inspirerer deg?
– Mormor sydde, hun påvirket meg helt klart. I den generasjonen var det å sy en del av det de måtte for å klare seg, ikke alle hadde råd til å kjøpe nye klær. De som trosser at håndarbeid er lavstatus og løfter det gamle håndverket – de inspirerer! Man må jobbe for å bli sett på som seriøs når man driver sybusiness.
– Og klesvitenskapen og det å lage klær blir undervurdert på mange områder. Jeg tror det er en av grunnene til at vi står i de miljøproblemene vi har i dag. Det mange ikke er klar over, er at tekstilindustrien er verdens nest mest forurensende industri.
Hva skal til for å løfte statusen til selvsydde klær?
– Strikking ble stort for noen år siden, da ville mange yngre folk lære seg å strikke. Vi har tenkt at vi kan få til det samme med søm, vi vil gjerne modernisere en gammel tradisjon. Søm er et håndverk fra fortiden som jeg vil være med å få med inn i framtiden. Og håndarbeid er jo ingeniørkunst. Sying handler om å forstå i 3D, flater som skal sy sammen til en form. Det er masse små entreprenører innenfor både strikk og søm nå, flesteparten kvinner. Kvinnedominerte fagfelt blir ofte undervurdert av omverden.
– Noe av det jeg synes er gøy, er at vi har tatt et gammelt fagfelt med å lage mønster og satt det inn i en ny kontekst. Jeg føler at vi pløyer ny grunn når vi tilbyr overskuddstekstiler fra etablerte produsenter, Holzweiler for eksempel. Så kan folk sy sine ting av stoffer som ellers enten blir brent eller ligger på lager i årevis.
Hva er overraskende enkelt å sy selv?
– Det er overraskende lett å komme i gang. Vi har laget en modell til verdens enkleste bukse å sy, den består av to deler og fem sømmer: Isipisipants. Klassisk pysjbukse om den sys av sengetøy, eller til jobb om man bruker ullstoff. Folk kicker på det.
– Jeg begynte med redesign av klær jeg kjøpte brukt. Det er lavterskel å gjøre om, en veldig ufarlig måte å begynne å sy på. Det er bare å prøve seg på noen gamle klær, klippe av et erme og se hva som skjer. Litt svinn blir det, men å sy læres best ved å prøve seg frem.

TRINE ROSE PYYKÖLÄ / CORA GABRIELLE MØLLER JENSEN
Klesdesigner og faglærer / Jurist og COO
Studio Søm
Hvorfor sy selv?
– Når man kan sy selv, så kan man jo lage noe helt unikt. Det er noe helt annet å høre kommentarer om hvor fin du er, når du kan fortelle at du selv har sydd det du har på deg! Så kan man jo få klær til å vare utrolig mye lengre ved å sy noe nytt av noe gammelt, tilpasse og sy om.
– Vi lærer folk om forskjellige materialer, og om trådretning og fiber. Det å bruke symaskinen kommer med øvelse, men det kan være fint å vite noe om nåler og sting, og hva man gjør hvis noe ikke går som planlagt. Kanskje undertråden floker seg, for eksempel – da er det bare å tre den om igjen. Det å sy er egentlig en rolig ting å gjøre, alt kan fikses, og det tar den tiden det trenger.
Hvordan er det å være “moderne sydamer”?
– Hvis vi kalles for sydamer, så har vi gjort noe riktig! Det er et yrke som har vært mye større før, og nå er dette yrket virkelig på vei tilbake igjen.
– På 50-tallet var det helt vanlig å kunne sy selv, og de store motehusene begynte faktisk å selge mønster, folk kunne sy klær basert på modeller fra Dior og Chanel. Det er noe veldig fint med å kunne sy klær som er akkurat slik du vil ha dem, enten du bruker mønster, kopierer et favorittplagg eller lager noe helt unikt.
Hvem er det som kommer på sykurs?
– Veldig mange er mellom 20 og 30 år gamle. Noen har fått en symaskin, noen vil gjerne få litt bedre selvfølelse så de tør å sy selv. Mange er veldig ressursbevisste, og det kommer både jenter og gutter. Vi ser det så ofte, den skapergleden som kommer av å lage noe selv og vise det fram til verden! Og hverdagen kan jo være festen, vi kan jo kle oss akkurat som vi vil – særlig når vi kan sy selv.
Hva er deres tips til en nybegynner?
– Det viktigste er hvilke tekstiler man velger. Ull er fint for nybegynnere. Det er lett å få til fin passform med ull, det er naturfiber som har gode egenskaper og holder lenge. Og det er jo veldig fint at man kan tilpasse plagget så det passer, vi har jo så forskjellige kropper.
– Se på Youtube, det er masse DIY-videoer der. Og det er mange steder i landet det går an å ta et basic kurs, da har du et godt utgangspunkt. Bare ha lave skuldre på å sy!



