Det kan hende du får bedre økonomi i 2024 enn du tror
Vi har forlatt et økonomisk tøft år. Det spås lysere tider for de aller fleste i 2024, men spesielt én gruppe kan få det litt vanskeligere.
2023 var et tøft økonomisk år for mange. Det har vært høye utgifter, høy rente, prisene har steget, og det har vært vanskelig å betale regninger for de aller fleste. Men det ser lysere ut for 2024, sier seniorøkonom i Handelsbanken, Sara Midtgaard.
– Det vi vil oppleve i 2024 er at folk sakte, men sikkert vil få litt bedre privatøkonomi.
Midtgaard mener vi kan forvente lavere rente i det kommende året.
– Det vil nok ta litt tid, men vi tror at renten vil bli satt ned allerede i august, fra 4,5 prosent som er dagens rentenivå, til 4,25 prosent. Deretter tror vi den vil settes ned i september og igjen i desember, som betyr at vi har en styringsrente på 3,75 prosent i desember i 2024.
For privatpersoner vil dette bety at det blir lavere kostnader knyttet til lån.
Lønnsvekst og bedre kjøpekraft
Et bedre økonomisk år for privatpersoner handler også om at vi kan forvente bedre kjøpekraft som privatpersoner, forteller Midtgaard.
– Bedre kjøpekraft innebærer at man vil oppleve å kunne kjøpe flere varer og tjenester for den lønnen man får i 2024, sammenliknet med lønnen i 2023, sier Midtgaard.
Handelsbanken forventer nemlig at lønnsveksten i 2024 vil overgå prisveksten i 2024.
– I våre prognoser er det en prisvekst på 4,2 prosent, men vi venter en lønnsvekst på 5 prosent. Så lønnsveksten er ventet å overgå prisveksten, sier Midtgaard.
Det er frontfagsmodellen som hun nå forventer at vil gi seg utslag i lønnsvekst. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri, altså norske eksportbedrifter som er utsatt for utenlandsk konkurranse, har sitt lønnsoppgjør først i Norge, og er derfor førende for hvordan lønnsoppgjørene blir også for andre grupper. Nå som den norske krona har vært svak, gjør disse bedriftene det bra, rett og slett fordi det blir billigere for utenlandske bedrifter å kjøpe norske varer.
– Arbeiderne innenfor industrien og konkurranseutsatt sektor krever derfor lønnsvekst, og dette smitter over på resten av norsk økonomi, forteller Midtgaard.
Prisveksten avtar, arbeidsledigheten øker
Det er også forventet at prisveksten vil avta i 2024, men Midtgaard påpeker at dette har en kostnad.
– Aktiviteten i norsk økonomi avtar, forteller hun.
Dette er blant annet fordi det bygges få nye boliger, det er lavere aktivitet i varehandelen og flere sektorer i norsk økonomi sliter på grunn av høye renter og høy prisvekst. Samtidig har det vært svakere kjøpekraft for husholdningene.
– Det vil derfor være veldig svak vekst i verdiskapningen i år, det vil si det som produseres i Norge. Dette innebærer at arbeidsledigheten stiger noe i året som kommer.
De som har jobb og trygg inntekt kan merke økonomisk bedring i 2024, men for de som er ferdig med utdanning, skal bytte jobb eller er arbeidsledige så kan det bli mer utfordrende å finne jobb i 2024, presiserer Midtgaard.
Men selv om arbeidsledigheten er forventet å stige noe, tror hun likevel at arbeidsledigheten vil være lavere enn det som er normalt.
– Selv om det blir litt vanskeligere å finne en jobb, vil det fortsatt være lettere enn en normal situasjon. I fjor var det veldig få som var arbeidsledige.
Midlertidig lavere matvarepriser
Året åpnet med priskrig mellom dagligvarekjedene. Vil dette påvirke prisveksten?
– Det kan ha en midlertidig effekt på matvareprisene. Matvareprisene og produsentprisene fra Eurosonen har avtatt veldig mye fra toppen, så vi har ventet en god stund på at prisveksten innenfor mat vil avta. Men dette vil nok ikke ha en vedvarende effekt på prisveksten.
Matvareprisene justeres som regel i februar og juli, forteller Midtgaard. Matvareprisene pleier å stige med cirka 0,5 prosent månedsvis.
– Det kan hende at vi får en svakere start på året enn normalt, men så kan nok dette ta seg opp igjen i februar. Det er vanligvis da matvarekjedene justerer opp prisene.
Boligprisene stiger
Vanligvis stiger boligprisene i løpet av våren, spesielt i januar, februar og mars. I mai tror Midtgaard derimot at boligprisene vil stige mer enn det som er normalt.
– Vi tror vi får en sterkere boligsommer og bolighøst enn det som er vanlig. Våre prognoser for Oslo viser for eksempel en boligprisvekst på 6 prosent i desember 2024, sammenliknet med desember 2023.
Midtgaard forteller at Handelsbanken tror boligmarkedet vil snu før Norges Bank kutter renten. En viktig antakelse i Handelsbankens prognoser er at de forventer rentekutt tre ganger i andre halvår.
– Vi tror at boligprisene for desember 2024 nasjonalt vil være 4 prosent høyere enn desember 2023.
Få nye boliger
Faktorer som påvirker boligprisveksten er blant annet høy lønnsvekst som vil bidra til høyere evne til å finansiere ny bolig. I tillegg har det kommet få nye boliger på markedet, påpeker Midtgaard.
– Vi så for eksempel i Oslo at det ble gitt veldig få igangsettingstillatelser i 2022. Vanligvis blir det gitt cirka 3000 i Oslo, men gjennom 2022 ble det gitt kun 1700 og dette har egentlig bare forverret seg.
Vi vil derfor merke allerede i 2024 at det kommer veldig få nye boliger på markedet. I Oslo har boligmarkedet allerede hatt et begrenset tilbud, så dette vil derfor bidra til å presse prisene opp.
– Den nye boligmangelen vil først merkes i Oslo, og så vil det merkes nasjonalt, spesielt i 2025, sier Midtgaard.
En forventning om rentekutt fra Norges Bank er også en bidragsyter til den forventede boligprisveksten. Dette er fordi psykologi er en viktig faktor i boligmarkedet, forteller Midtgaard. Når forventningene til boligmarkedet tar seg opp, ønsker flere å kjøpe bolig før de selger sin eksisterende bolig, og dette forverrer prispresset.
– Det blir selgers marked, sier Midtgaard.
Optimistiske
– Vi er vel blant de mest optimistiske blant analytikerne. Det er en del som tror på helt flat utvikling neste år. En vekst på 4 prosent som vi forventer, er noe av det høyeste jeg har sett blant analytikerne.
Hva er grunnen til at dere er optimistiske?
– Gjennom 2023 var mange pessimistiske til boligprisutviklingen fordi renta steg så mye. Ofte ser vi sterk sammenheng mellom renteendringer og boligpriser, men så har ikke boligprisene falt så mye som man hadde fryktet. Det kan tyde på at boligprisene responderer mer på rentenedsettelse enn rentehevinger.
En annen årsak til Handelsbankens optimisme er at de forventer rentekutt allerede i august, og tidspunkt for rentekutt er avgjørende for når boligprisene går opp. Midtgaard tror også at analytikere de siste årene har vært litt for pessimistiske til boligmarkedet, og da spesielt til bruktboligmarkedet.
– Bruktboligmarkedet har klart seg veldig bra til tross for høy vekst på levekostnadene og stigende renter. Aktiviteten i bruktboligmarkedet er på helt normale nivåer. Det har nok overrasket ganske mange.
Forventningene til et stort boligprisfall som har vært spådd de siste årene har altså ikke skjedd.
– Vi kan få en svak start på året og så snur det ganske raskt. Så boligåret 2024 under ett tror vi blir relativt sterkt, sier seniorøkonomen.
ALTSÅ er konkurs.
Jeg, gründer og tidligere sjefredaktør Ida Eliassen, har fått gjenåpnet tilgangen til nettsiden og den eies nå av meg personlig.
