KVINNER I ARBEID: Claudia Goldin mottok Nobels ærespris i økonomi for hennes forskning på kvinners inntekt og deltakelse i arbeidslivet i oktober 2023. Hun er den tredje kvinnen som blir tildelt Nobels ærespris i økonomi, men den første til å motta prisen uten å dele den med en mann.

(+) Fikk Nobels ærespris for forskning på lønnsgapet
Publisert:
Tekst: Rikke Øren Illustrasjon: Thale Josephine Mathiassen Meisfjord

En stor del av lønnsgapet er mellom kvinner og menn i samme yrke. Nobels æresprisvinner i økonomi, Claudia Goldin, har også funnet ut at det å få barn har en negativ påvirkning på kvinners lønnsutvikling.

Kvinner er underrepresentert i arbeidsmarkedet, og når de først er i jobb tjener de mindre enn menn. Den amerikanske forskeren Claudia Goldin ble i oktober 2023 tildelt Nobels ærespris i økonomi nettopp på grunn av sin forskning rundt kvinners inntekt og deltakelse i arbeidslivet, melder Nobelpriskomiteen. Hun er også den første kvinnen til å motta Nobels ærespris i økonomi uten å dele prisen med en mann, melder BBC.

Barn påvirker kvinners lønnsutvikling

Goldins analyse er den første helhetlige analysen av kvinners inntekt og arbeidsdeltakelse, og er basert på over 200 år med data fra USA. Hun har gjort interessante funn om kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet, og har bidratt til å avdekke nøkkelfaktorer til kjønnsforskjeller, blant annet hovedgrunnen til det gjenstående lønnsgapet. 

Lønnsgapet mellom kvinner og menn har tidligere kunnet forklares med forskjeller i utdanning og yrkesvalg. Goldins forskning viser derimot at det meste av lønnsgapet i dag skyldes menn og kvinner i samme yrke. Forskjellen i lønn oppstår i stor grad for kvinner etter deres førstefødte barn. Med andre ord viser Goldins forskning at det å få barn har en negativ påvirkning på kvinners lønnsutvikling.

PROFESSOR: Goldin er en amerikansk samfunnsøkonom og professor ved Harvard University. Foto: Patrik Lundin

Kvinners arbeidsdeltakelse sank

Et av Goldins andre sentrale funn er at kvinners deltakelse i arbeidslivet ikke har hatt en oppadgående trend i den 200-års perioden dataene tar utgangspunkt i. Derimot viser hennes analyser at kvinners deltakelse i arbeidslivet har hatt en u-formet kurve, som vil si at kvinners sysselsettingsgrad ikke har økt med samfunnets økonomiske vekst. Kvinners sysselsetting i arbeidslivet sank nemlig med overgangen fra et jordbrukssamfunn til et industrielt samfunn på begynnelsen av 1800-tallet. Deretter økte den igjen med veksten av servicesektoren på begynnelsen av 1900-tallet.

Goldin forklarer at endringene i kvinners sysselsettingsgrad er et resultat av strukturelle endringer, og som et resultat av endringer i samfunnets forventninger til kvinnen, og hennes ansvar for hjemmet og familien.

P-pillen har påvirket kvinners utdanningsnivå

En samfunnsendring som førte til en revolusjonerende endring i kvinners utdanningsnivå, var tilgangen på p-pillen, viser Goldins forskning. P-pillen gjorde at kvinner fikk mulighet til å kunne planlegge utdanning og karriere fremover i tid. Goldin viser at kvinners utdanningsnivå har økt kontinuerlig gjennom 1900-tallet, og i de fleste høyinntektsland i dag er de betydelig høyere enn hos menn.

200 ÅR MED DATA: Claudia Goldin har gjennomført den første helhetlige analysen av kvinners inntekt og arbeidsdeltakelse basert på 200 år med data fra USA. Foto: Patrik Lundin

Utdanningsbeslutninger som påvirker et helt liv

Et annet interessant funn Nobelpriskomiteen melder om i Goldins utnevnelse er at til tross for økt utdanningsnivå for kvinner gjennom 1900-tallet, så lukket lønnsgapet seg knapt mellom kvinner og menn. Goldin mener at dette delvis kan forklares med at utdanningsvalg påvirker en livslang karriere, og disse tas ofte i ung alder. Unge kvinner og deres visjon for fremtiden vil kunne være formet av forrige generasjon, for eksempel deres mødre, som ikke returnerte til arbeid før barna hadde blitt voksne. Dette vil kunne føre til treg utvikling i kvinners arbeidsdeltakelse og lønnsutvikling. 

Likelønnsdagen

Selv om Claudia Goldins forskning baserer seg på amerikanske data, er ikke lønnsgapet et isolert amerikansk fenomen. Også i Norge er lønnsgapet et aktuelt tema, og det markeres hvert år den 16. november.

SSB melder at lønnsgapet reduseres sakte, men leder for CORE – Senter for likestillingsforskning forteller til samfunnsforskning.no at selv om gapet har krympet over tid, ser vi at lønnsgapet vedvarer.

– Likestillingsdagen er en viktig påminnelse om at det fortsatt er en vei å gå før vi oppnår full likelønn mellom kjønnene, forteller Teigen. 

Hun forteller også at det finnes en rekke strukturer, normer og holdninger i samfunnet som bidrar til at kvinner og menn får ulik lønn for arbeid av lik verdi. 

– Det er til syvende og sist partene i arbeidslivet som må finne ut av hvordan likestilling mellom kjønnene kan fremmes, og hvordan lønnsgapet kan reduseres, mener Teigen.