(+) Kvinnelige countrymusikere har gjort sjangeren mer akseptert

Publisert: 11. januar 202413. januar 2024

Tekst: Sunniva Katrine Bornøy

Forskere gir kvinnene æren for at country er blitt mer akseptert, og også for å ha beveget sjangeren i en mer sofistikert musikkretning. 

Countrymusikk har vært cowboyhatter, enkel musikk med enkle tekster om kjærlighet, utenforskap og musikk. Det har vært forbundet med hvite, amerikanske menn med gitar og sporer på cowboystøvlene. Det var musikk for bygda, for de uutdannede og for de usofistikerte. I dag er country ikke lenger noe man skammer seg over å høre på uansett bakgrunn, og musikken spilles på de største scenene her i landet.

Er country blitt mer mangfoldig? 

– Det som har skjedd, er at det har blitt en mer akseptert musikalsk form som har lyttere fra forskjellige grupper i samfunnet. Mye mer enn det var på 1970-tallet, hvis vi ser tilbake og sammenligner med hvordan sjangeren ble ansett på den tiden, sier Kristin Solli, som er førsteamanuensis på OsloMet. 

På hvilken måte har kvinner gjort country mer mangfoldig?

– Kvinnelige countrymusikere har vært med på å etablere det mangfoldet vi har innenfor sjangeren i dag. De har vært og er i forgrunnen med å utvide det estetiske uttrykket, noe som kan utvide forståelsen for hva sjangerne kan være og hvem som kan like country.

– Et eksempel er Embla and the Karidotters. Embla, som er tidligere trommeslager i indiepopbandet Razika. Som countryartist har Embla et ganske tradisjonelt musikalsk countryuttrykk, men bakgrunnen fra Razika, betyr at hun tar med seg et publikum som kanskje i utgangspunktet ikke har så mye kjennskap til country. Før ville det vært utenkelig at en både kunne drive med new wave og country, sier Solli. 

Ære til de kvinnelige artistene 

Bakgrunnen for uttalelsene er forskning som Kristin Solli ved OsloMet og Stian Vestby på Høgskolen i Innlandet har gjort. I forskningsartikkelen Fra cowboy til nordicana – 70 år med countrymusikk i Norge  har de dykka ned i en tidvis uglesett sjanger – slik de selv beskriver den: countryen. De har sett på vesentlige trekk ved den historiske utviklingen, den skiftende statusen og egenarten til countrymusikken i Norge. 

– Mens country lenge har vært populært på grasrota og i det brede laget av folket, har appellen til sjangeren gradvis vært utvidet til nye lyttersegment og andre klassesjikt, forteller Stian Vestby. Han sier til OsloMet at: 

– Mye av æren for det skal altså de kvinnelige artistene, som har preget sjangeren, ha. 

Det var forskningsnyheter på OsloMet som først skrev om saken. 

Claudia Scott har vært veldig viktig

Utviklinga de siste 70 årene har vært preget av to parallelle hovedtendenser – musikalsk gentrifisering og glokalisering. 

Kort sagt betyr musikalsk gentrifisering at en musikkform får større aksept blant den utdannede middelklassen og kultureliten, mens glokalisering betyr at det globale møter det lokale. Det vil si at musikk går fra å være en importvare til å tilpasse seg lokale forhold og tradisjoner, forklarer Vestby til OsloMet. 

De to utviklingstrekkene som forskerne drar opp i oversikten over countryhistoria er det mange som har bidratt til – deriblant artisten Claudia Scott. 

– Hun har vært veldig viktig. Trioen hun spilte i med Casino Steel og Ottar “Big Hand” Johansen var del av det nye elitelaget av countrymusikere. De gjorde country fremført av norske utøvere kjempepopulært, forteller Vestby til OsloMet. 

Damene viser vei

Det har lenge vært en tung mannlig dominans i country, som i mange andre sjangre. Fordommer og nedsettende kommentarer har florert, og det er særlig mannlige musikere og fans som har kommet med kritikk mot kvinnelige countrymusikere. 

– Når en dame henger på seg en gitar av typen Fender Telecaster, er det med oddsa mot seg. Men de har stått i det og vist at de har mye å fare med. Damene er med på å drive sjangeren i nye og mer innovative retninger, sier Vestli til OsloMet. 

Han nevner sanger, gitarist og låtskriver Ida Jenshus som et godt eksempel. Da hun fikk Spellemannprisen for de tre første albumene sine ble hun historisk. Ingen har klart det bortsett fra DumDum Boys, forteller Vestli. I forskningsartikkelen nevner de sofistikert låtskriving og blandingen av country, folk, pop, rock og jazz som viktige grunner til at hun har lyktes og høstet anerkjennelse i alle lag av befolkninga for sin musikk.   

Ny blomstring med nordicana

Den siste tiden har sjangeren nordicana fått en ny blomstring, sier Vestby til OsloMet. Han forteller at det er en musikkform som henter inspirasjon fra blant annet country.

Han minner om hvordan de første på nordicana-scena i overveldende grad var kvinnelige artister: 

– De leverte musikk på øverste hylle. De våget å eksperimentere og være innovative, men med ordentlig respekt for country som sjanger, for håndverket og for formidlerne opp gjennom årene, sier Vestby til OsloMet. 

Som perler på en snor, beskriver countryforskerne artistene som representerer nordicana i dag, og nevner Malin Pettersen, Embla and the Karidotters, Signe Marie Rustad, Silver Lining, Darling West og The Northern Belle. De er artister som treffer nye generasjoner, samfunnslag og nisjer, forteller Solli og Vestby, til OsloMet.