(+) Omvendt voldsalarm gir økt trygghet for voldsutsatte

Publisert: 12. januar 202413. januar 2024

Tekst: Rikke Øren Foto: Politiet

Forskning tyder på at omvendt voldsalarm har en forebyggende effekt på voldsutøveren og forbedrer voldsutsattes livssituasjon. Likevel er det stor sprik i hvordan politidistriktene benytter seg av tiltaket.

En voldsalarm er en alarm som tildeles voldsutsatte, det vil si personer utsatt for vold, trusler og trakassering, og som kan gi dem direkte tilgang til politiet som kan spore hvor vedkommende er. Alarmen er ikke ment å være en permanent løsning, og gis kun for tre måneder av gangen.

En omvendt voldsalarm er derimot kontaktforbud pålagt voldsutøver med elektronisk kontroll. «Omvendt» viser altså her til at det er voldsutøver, og ikke den voldsutsatte, som skal underlegges elektronisk kontroll. Tanken bak en omvendt voldsalarm er å bedre beskyttelsen av voldsutsatte og å flytte belastningen fra voldsutsatt til voldsutøver.

Hovedsakelig er en omvendt voldsalarm en fotlenke som festes rundt ankelen til voldsutøver. Den har innebygd GPS og et forhåndsdefinert område der voldsutøveren ikke har lov til å oppholde seg. Skulle voldsutøveren passere den forhåndsinnstilte grensen i fotlenken, vil alarmen gå hos politiet. I tettbebygde strøk kan forbudssonene være for eksempel hele Oslo kommune. Hvis forbudssonen er innenfor det området voldsutøveren bor, blir vedkommende nødt til å flytte.

Forsker ved NOVA ved OsloMet, Jane Dullum, sier til ALTSÅ.no at omvendt voldsalarm ikke blir brukt nok, og har et større potensiale som beskyttelse av voldsutsatte.

– Siden det er flere politidistrikter der ordningen ikke er tatt i bruk, kan man se at ordningen ikke er uttømt, og det er et viktig poeng, mener forskeren. 

Ønsker fremskynding av lovvedtak

Fram til i fjor har lovvedtaket om omvendt voldsalarm krevd at politiet går gjennom domstolene for å kunne pålegge noen å bruke omvendt voldsalarm. I desember 2023 innførte Stortinget en lovendring som sier at påtalemyndighetene kan innvilge voldsalarm uten å gå gjennom retten først, slik det har vært frem til nå. Lovendringen vil ikke tre i kraft før 1. juli i år, men i etterkant av drapet på Rahavy Varatharajan sa justisminister Emilie Enger Mehl på Debatten at hun ønsket å fremskynde lovendringen om omvendt voldsalarm til før påske.

Trygghet for voldsutsatte, avskrekkende for voldsutøvere

Dullum har selv vært prosjektleder for forskningen NOVA har utført på omvendt voldsalarm. I deres rapport fra 2020 kommer det fram at tiltaket fungerer godt for voldsutsatte, og at det til og med gir indikasjoner på økt livskvalitet, følelse av trygghet og handlingsrom. 

Rapporten viser også at omvendt voldsalarm kan ha en avskrekkende effekt både for potensielle voldsutøvere, og for utøvere som allerede er idømt omvendt voldsalarm. Den mulige årsaken til dette kan være at det å bli ilagt fotlenke, og det å kunne bli pålagt å måtte flytte og få begrenset bevegelsesfrihet, er såpass store byrder at man frastår fra å fortsette voldsutøvelsen.  

– Av det vi har kjennskap til, er det ikke rapportert om brudd, i den forstand at de som er idømt omvendt voldsalarm har gjort forsøk på å bryte forbudssonen, sa Dullum til oslomet.no i et intervju fra 2020.

Med andre ord viser det seg at omvendt voldsalarm kan ha en forebyggende effekt. Dullum forteller også til oslomet.no at ordningen innebærer betydelige stigmatiserende elementer og at ordningen i seg selv gir et kraftfullt signal om å stanse voldsutøvelse.  

– Det faktum at det ikke er rapportert om brudd, og at vi har gode indikasjoner på at ordningen bidrar til god beskyttelse og en bedret livssituasjon for fornærmede, taler for at vi bør satse videre på ordningen, sier Dullum.

Lite brukt tiltak

Ordningen om omvendt voldsalarm trådte i kraft allerede i 2013. Nye tall fra politiet viser at det fra 2013 og frem til i 2023 er meldt inn 232 påstander om omvendt voldsalarm. Kun 105 av disse er rettskraftige dommer, det vil si der voldsutøvere har blitt idømt omvendt voldsalarm. 

– En viktig grunn til at ordningen har vært så lite benyttet, er at den har vært lite kjent ute i politidistriktene, forteller Dullum til oslomet.no. 

Det har vært mangelfull informasjon om hvordan tiltaket skal organiseres i praksis og om hvilke ressurser som følger med, mener forskeren. Hun forteller også at tiltaket har blitt oppfattet som ressurskrevende og komplisert å ta i bruk, og at det har vært svakt forankret i ledelsen i flere distrikter.

Forskjell mellom politidistriktene

Rapporten fra 2020 viser også at det er frem til 2019 at tiltaket har vært lite brukt i de fleste politidistrikter. Etter 2019 har det blitt lagt ned flere påstander om omvendt voldsalarm, men dette gjelder kun i enkelte politidistrikter. Med andre ord tas tiltaket i bruk i forskjellig grad i ulike politidistrikt. 

Dullum forteller til oslomet.no at en stor betydning for distriktene der tiltakene er tatt i bruk er individuelle pådrivere. 

– Pådriverne for bruk av ordningen er svært kompetente og engasjerte medarbeidere med vold i nære relasjoner som spesialfelt. Disse har sett betydningen av et tiltak som omvendt voldsalarm, og har fått gehør for dette i distriktet, forteller Dullum til oslomet.no.

Dette gjør derimot at ordningen er avhengig av privatpersoner som pådrivere. Dette fører også til forskjeller i politidistriktene og gjør ordningen sårbar.

En økning etter 2020

Dullum forteller til ALTSÅ.no at selv om det har skjedd en økning i bruk av omvendt voldsalarm siden rapporten i 2020, er det fortsatt stor variasjon mellom politidistriktenes bruk av tiltaket. 

– Det viser en økning i de senere årene og at det brukes mer, men det er fremdeles store variasjoner mellom politidistriktene. Det er spesielt to politidistrikter som bruker det mye, Øst og Sør-Øst, og så er det andre som bruker det langt mindre, forteller hun.

Utfordrende med geografiske forskjeller

Det kan også være geografiske forskjeller i Norge som gjør at tiltaket kan være utfordrende å ta i bruk på ulikt vis i forskjellige deler av landet. 

– Det kan være krevende å beregne forbudssoner. I for eksempel grisgrendte områder så kan forbudssoner bli kjempestore, sier Dullum. 

Men hun påpeker at det hovedsakelig er det at man ikke har bred nok kompetanse på vold i nære relasjoner som begrenser bruken.

– Bred kompetanse er en forutsetning for at tiltaket skal kunne tas i bruk.

Ikke løsningen på alt

– Det er også viktig med god styring over tiltaket og at det er forankret i politidistriktene for at det skal tas i bruk. Og god kompetanse knyttet til håndtering av saker om vold i nære relasjoner, både i politiet og i påtalemyndighetene.

Dullum presiserer at omvendt voldsalarm ikke er løsningen på alt. Å bekjempe vold i nære relasjoner og å ivareta voldsutsatte krever en helhetlig tilnærming av både politiet og hjelpetjenester.

– Det er viktig med et koordinert samarbeid mellom disse, mener hun.