ELSKER DET: Det kan være tøft å vente på gjennombrudd, men artist og låtskriver Emelie Hollow har lært at om hun selv elsker det hun driver med, er det ikke så farlig hva andre måtte mene.

(+) – Det er viktig å få frem flere kvinner
Publisert:
Tekst: Rikke Øren Foto: Vegard Breie

Det er en del nedturer når man driver med musikk, forteller artist og låtskriver Emelie Hollow.

Emelie Hollow er artist, låtskriver og en gang i blant hobbypsykolog. Hun debuterte med sin første egenskrevne låt allerede som tolvåring, og nå har hun sin reality-debut i serien Hver gang vi møtes sammen med en rekke andre norske musikere. 

Som låtskriver elsker hun å bli kjent med og formidle andres historier, og hun har skrevet låter for og med blant annet artister som Christ Holsten, Emma Steinbakken, TIX og SKAAR. Og i 2021 var hun nominert til Spellemannsprisen for årets låtskriver. Hollow vet det er et mindretall av kvinner i musikkbransjen, og hennes råd til andre kvinnelige låtskrivere er å fortsette å banke på dører – plutselig er det én som åpner seg.     

Du ga ut din første låt allerede som tolvåring. Når skjønte du at det var musikk du ville drive med?

– Jeg hadde nok en drøm om å drive med musikk helt fra jeg var i tiårsalderen, og begynte å skrive egen musikk. Det var likevel ikke før jeg ble nærmere 18 at jeg virkelig bestemte meg for at dette var noe jeg ville drive med resten av livet.

Du er både sanger og låtskriver. Hva er det som er spesielt med det å være låtskriver, synes du?

– Jeg elsker å bli kjent med og å skrive andre sine historier, og det får jeg virkelig gjort som låtskriver for andre artister. Dessuten kan det være deilig å gjemme seg litt i kulissene i blant. Ofte får jeg leke litt hobbypsykolog, noe jeg syns er veldig gøy. 

Hva inspirerer din egen låtskrivingsprosess?

– Inspirasjonen kommer ofte litt ut av det blå. Det kan være ny musikk, mennesker, natur og noen ganger kommer det bare av å sitte på bussen. Det eneste jeg har lært når det kommer til inspirasjon, er at det ikke kan tvinges frem.

Har du et råd til andre kvinner som vil lykkes som låtskrivere?

– Det er bare å skrive masse, og da mener jeg masse! Tro på deg selv, vær nysgjerrig, men tørr å ta litt plass. Det er en veldig mannsdominert bransje, så det er viktig å få frem flere kvinner. Et tips er å tørre å ta kontakt med folk, banke på alle dører. Plutselig er det én som åpner seg. 

I år er du med i serien Hver gang vi møtes. Er dette din reality-debut?

– Haha, det er vel min reality-debut, ja. Det tok litt tid å venne seg til å ha kamera på seg 24/7, men etterhvert glemte jeg nesten at de var der. 

Hvordan har det vært å delta i Hver gang vi møtes?

– Det har virkelig vært en av livets største opplevelser. Jeg er så takknemlig for gjengen jeg var der med, og alle som jobber med programmet. Det var dritskummelt å være en som er så fersk i bransjen, og så skulle være der sammen med legender, men jeg kunne ikke bedt om en finere gruppe å dele opplevelsen med.

Er det noe du er spesielt spent på å se på TV fra innspillingen?

– Jeg gleder meg skikkelig til å se alle sine opptredener. Jeg har gått og hatt mange av de andre sine låter på hjernen helt siden i sommer. Endelig kommer de ut så jeg kan høre på dem, haha. 

Har du tatt med deg noe ny lærdom fra å være med i serien?

– Det er kanskje klisjé, men jeg føler virkelig at jeg har lært mye om meg selv av å være med på Hver gang vi møtes. Selv om det er rart å skulle åpne seg sånn på TV, har det vært viktig for meg personlig å ta litt tak i både liv og følelser. Jeg anbefaler alle å grave litt mer i seg selv. Dessuten har jeg lært så mye om bransjen, om livet som artist, balanse i hverdagen og lignende, av de andre artistene, som jeg virkelig skal ta med meg videre.

Hva hører du selv på for tiden?

– Akkurat nå hører jeg mye på alle låtene fra programmet. Jeg drømmer meg tilbake, og får så mange gode minner fra oppholdet på Kjerringøy. Ellers er jeg veldig kjedelig når det kommer til å høre på musikk. Jeg hører som regel bare på de samme tre til fire albumene av Norah Jones, Michael Kiwanuka, Melody Gardot og The Black Keys. 

Hvem er ditt forbilde?

– Min bestefar var et av mine største forbilder. Han var godheten selv, og møtte alle mennesker med en åpenhet og varme jeg aldri har sett maken til. Han var også utrolig musikalsk, og vi delte virkelig kjærligheten til musikken. Bestefar klarte alltid å se gleden i de små tingene, og det er noe jeg beundrer veldig. 

Hva skulle du ønske du visste da du var 16, som du vet nå?

– Mye. Først og fremst ville jeg sagt, senk skuldrene, det er ikke så farlig med karakterer. Å være seg selv, og å ha integritet er mye viktigere enn å være kul. Og ikke minst, slutt å snakke deg selv ned. Vær glad i den du er.

Hvilken nedtur har du lært mest av?

– Det er en del nedturer når man driver med musikk. Det er flere ganger jeg har tenkt at nå skjer det, også tar det aldri helt av likevel. Det kan være tøft der og da, men det jeg har lært av det er hvor viktig det er å elske det man driver med. Om jeg 100 prosent kan stå for det jeg driver med, er det ikke så viktig hva andre mener.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– De ser annerledes ut hver dag. Jeg er helt avhengig av kalenderen min for å huske de forskjellige avtalene, møtene og oppdragene jeg har. Ofte starter dagen med noen møter, før jeg drar videre i studio for å skrive. Så kommer jeg hjem, og har egentlig et ganske vanlig liv.

Du har en ledig time tidlig på kvelden. Hva bruker du den til?

– Det beste jeg vet, er når jeg tar meg tid til å sette meg ned og lese. Men skal jeg være helt ærlig, så slapper jeg mest av når jeg bare ligger på sofaen og ser en serie jeg har sett 100 ganger før.

Tre kvinner å merke seg for framtida

– Ella Marie Hætta Isaksen – en god venn og rå dame. Lauvey – jeg elsker musikken hennes. Hun gjør sin egen greie, og det digger jeg. Johanna Lundell – designer som har laget mye av klærne jeg fikk låne på Hver gang vi møtes-innspilling. Hun er utrolig flink.